Med «The Beatles: Rock Band» satte Harmonix og Electronic Arts en ny standard for musikkspill viet til et band. I «Green Day: Rock Band» er ikke kjærligheten til kildematerialet like åpenbar.

Fra punk til rock

For Electronic Arts i Norge er timingen perfekt. For bare noen dager siden spilte Green Day konsert på Ullevål Stadion, og selv om jeg prioriterte en helt annen konsert den dagen, kunne jeg ikke unngå å få med meg at Oslo sentrum har vært stappet av ungdom og voksne i Green Day-T-skjorter hele helga. Bandet har opparbeidet seg en svær fanskare, og har også variasjon nok i låtmaterialet til at det klarer å bære et helt musikkspill alene.

Som andre spill i serien skal man være trommis, bassist, gitarist eller vokalist i et band. I dette tilfellet Green Day. Spillet består utelukkende av 47 sanger fra Green Day, som skal fremføres på tre ulike scener. Har du spilt «Rock Band» eller «Guitar Hero» før trenger du ingen videre introduksjon. Fargede noter ruller nedover skjermen, og du skal holde inne grep på gitaren mens du slår på strengeknappen, eventuelt treffe riktig tromme, i takt med musikken. Mest moro er det når man er flere i stua samtidig.

Overraskende variert

Jeg kan ikke kalle meg selv en stor Green Day-fan, men jeg er en stor fan av «Rock Band» og musikk, og jeg må si jeg ble overrasket over at Green Day har såpass variasjon i låtene sine som dette spillet gir uttrykk for. Spillet konsentrerer seg om tre årstall og tre plater, som jeg går ut fra representerer høydepunkt i bandets karriere. I 1994 er det hardtslående punkrock som gjelder, med hektiske gitar- og trommepartier. Det roer seg betraktelig ned med «American Idiot»-platen i 2004, som byr på mer følelser og rolige låter, før vi får et nytt og mer dramatisk lydbilde med fjorårets utgivelse «21st Century Breakdown».

Idet jeg spiller gjennom de ulike låtene, slår det meg at disse passer svært godt inn i spillet. Dette er ren rock, med riktig driv i gitarene, trykk i trommene, og fengende vokal. Det er låter som er morsomme å spille på alle instrumentene, og man trenger ikke være konge av karaokebaren for å klare vokalen på de fleste låtene.

Noe begrenset

Samtidig slår det meg at spillopplevelsen ikke når «The Beatles: Rock Band» til knærne. Der Beatles-spillet er en ærbødig hyllest til et av verdens største band, stappet med detaljer i alt fra grafikk til lydeffekter, føles «Green Day: Rock Band» mer som hastverksarbeid. Selv om grafikken er full av referanser til Green Day-plater, og man kan låse opp morsomme videoer med bandet ved å klare utfordringer, mangler det liksom det lille ekstra som gjør dette til en ekte hyllest til Green Day. Man kan kun spille på tre ulike scener, og alle virker halvtomme og lite gjennomtenkt, spesielt hvis man sammenligner med de småpsykedeliske musikkvideoene i «The Beatles: Rock Band». Karrieremodusen er også litt blodfattig, og jeg savner litt mer belønninger og hemmeligheter å låse opp.

Det føles rett og slett som om jeg kunne hatt det like mye moro med låtene om de hadde vært nedlastbare til «Rock Band 2», og at et eget spill er unødvendig.

Men nå er jeg ingen dedikert fan av bandet heller da. For fans av Green Day bør dette være et obligatorisk kjøp. Og som fan av «Rock Band» må jeg innrømme at jeg hadde mye moro med spillet. Anbefales varmt til Green Day-fans, for andre «Rock Band»-spillere blir dette en litt dyr tilleggspakke med mange knallbra låter.

«Green Day: Rock Band» er utviklet av Harmonix og utgis av Electronic Arts. Spillet er i salg 11. juni til Xbox 360, Playstation 3 og Nintendo Wii.