Kall det gjerne en “guilty pleasure”. Når jeg skal slappe helt av, fase helt ut, bare kollapse foran TV-en, er det ingenting som fungerer bedre enn Star Trek The Original Series. DVD-platene fra de tre sesongene av originalserien fra 60-tallet spinner og går jevnt og trutt i DVD-spilleren min. Kirk, Spock og Dr. McCoys reise gjennom galaksen vår har blitt en trofast følgesvenn i sene nattestimer for meg.

Radarpar

Derfor var det også med en viss interesse jeg fikk med meg en E3-visning av det kommende Star Trek-spillet fra Digital Extremes, som tidligere har jobbet med spill som Darkness 2, Bioshock 2-flerspilleren og Dark Sector. Spillet er basert på J.J. Abrams film, som er en ny tolking av den originale TV-serien. Filmen ble en så stor suksess at en oppfølger er på vei neste år. Spillet har derimot blitt laget som en frittstående historie, men med skuespillerne fra filmen i hovedrollene.

Og det begynner så bra. Vi befinner oss på broa til Enterprise, og Kirk og Spock er begge til stede. Disse to er hovedpersonene i spillet, og man kan velge hvem man vil spille som. Som karakterer utfyller de hverandre perfekt – den snarrådige, sjarmerende og temperamentsfulle kapteinen Kirk og den følelsesløse, rasjonelle og vitenskapelige offiseren Spock. Et fantastisk radarpar. Avhengig av hvem av de to man spiller som vil man møte på ulike utfordringer. Spock elsker å scanne omgivelser og bruke hodet, mens Kirk er mer actionorientert.

Optimalt sett skal man spille sammen med en kompis, hele kampanjen er nemlig lagt opp som en samarbeidsmodus. Og det er også slik spillet blir demonstrert for oss i kinosalen på E3.

Så hvor var vi? Jo, broa på Enterprise. Trøbbel på en planet. I kjent stil vil Kirk ned for å undersøke selv, og tar med seg Spock ned til transport-rommet. Det er digg å se de to rusle gjennom korridorene på Enterprise, jeg får lyst til å utforske – hilse på Uhura og McCoy, ta en tur i kantina og spille et slag 3D-sjakk. Men oppdraget kaller, og snart har de to transportert seg ned til planeten.

Se trailer fra samarbeidsmodusen til spillet her:

Artikkelen fortsetter på neste side!

Action Trek

Og her begynner også nedturen. Etter å ha konstatert at noe er galt, at det har vært noen og drept vulkanerne her, dukker de første fiendene opp. I dekning, phasers satt til kill, og så er det å skyte i vei. De neste tyve minuttene.

Jeg gremmer meg litt der jeg sitter. For meg har Star Trek alltid handlet om å utforske galaksen. Om å bruke kløkt og intellekt til å overvinne utfordringer. Om en naturlig godhet i menneskeheten som får oss til å yte etter beste evne for å prestere stadig bedre. I stedet sitter jeg og ser på et hvilket som helst generisk skytespill der Spock og Kirk løper fra dekning til dekning og skyter ned en uendelig strøm av øglevesener.

Jeg måtte slå opp oppdragsbeskrivelsen til Enterprise fra TV-seriene, og der står det svart på hvitt: to explore strange new worlds, to seek out new life and new civilizations, to boldly go where no man has gone before. Et eller annet sted på veien har spillskaperne i Digital Extremes funnet det for godt å legge til et avsnitt om å skyte og drepe flest mulig på veien.

Det hadde ikke gjort så mye bare spillet hadde sett moro ut. Men det gjør ikke det. Det ser generisk og identitetsløst ut. Star Trek-universet har blitt presset inn i ukomfortable reammer, og hadde ikke de to heltene hatt på seg uniformer fra Star Fleet kunne det vært snakk om et hvilket som helst actionspill i et hvilket som helst science fiction-univers.

Star Trek-filmen til J.J. Abrams var kanskje en mer actionfylt Star Trek-opplevelse for MTV-generasjonen som ikke holder ut de langdryge originalepisodene fra 60-tallet, men filmen hadde en åpenbar kjærlighet og respekt for kildematerialet som gjorde at selv gamlinger som meg kunne nikke anerkjennende til Abrams heseblesende tolking av karakterer og historikk. I spillet har jeg problemer med å se den samme kjærligheten, dessverre.

Det skytes gjennom korridorer og ut på terrasser og landingsområder. Enkelte sekvenser demonsterer samarbeidsmodusen og lar karakterene bruke andre ferdigheter enn skytefingeren. Spock bruker mind meld for å finne ut av planene til Gorn-rasen (som øglefiendene kalles). En ødelagt bro må repareres. Og den obligatoriske løft-partneren-opp-på-en-avsats-for-å-bli-halt-opp-etterpå-scenen får vi også demonstrert. Ute i et åpent område finner den dramatiske sluttkampen sted mot noen øgler som mest av alt minner om rompiratene i Metroid Prime. Spock scanner fienden for å finne et svakt punkt, mens Kirk skyter vilt med phaseren, og det hele ender i en massiv eksplosjon idet et svært romskip styrter ned i planeten.

Digital Extremes har kompetanse på skytespill, men har aldri vært på A-laget. Middelmådige spill som Dark Sector, Pariah og The Darkness 2 pryder CV-en deres de siste årene, i tillegg til konverteringer eller flerspillerdeler til storspill som Bioshock. Så langt tyder det meste på at deres tolking av Star Trek føyer seg inn i rekken av anonyme skytespill. Jeg håper at det jeg har sett ikke er representativt for den endelige spillopplevelsen. At mer tid vil vies til det som gjør Star Trek til Star Trek: utforsking, dialog og dramatikk mellom karakterer – og at det ikke ender opp som nok et forglemmelig og identitetsløst dekningsbasert skytespill.

Star Trek er utviklet av Digital Extremes og utgis av Namco Bandai. Spillet lanseres på Xbox 360, Playstation 3 og PC i 2013.