Her om dagen satt jeg ved stuebordet hjemme og skrudde fra hverandre min gode gamle Game Boy Color fordi husingen til konsollen har fått en del skrammer og skader opp gjennom årene den har vært med meg.

Det var da det slo meg akkurat hvor mye den konsollen faktisk har betydd for meg gjennom barndommen.
Det var min første egne konsoll og mitt første spill til den var Pokémon Blue. Den følelsen når jeg fikk satt i 2 dobbel A batteri og Game boy logoen kommer opp på skjermen, det var starten på hundrevis av timer (og batteri) med meg og min lille gjennomsiktige Game Boy.

Dette var også starten på min reise som Pokémon trener, og selv om jeg nylig kom til rulleteksten i Pokémon Scarlet, så er det ingenting som slår den magiske følelsen av å vinne over ligaen for første gang.
Jeg vil påstå at ligaen aldri har vært så utfordrende siden heller. Ei heller den følelsen av å vandre rundt i en ny verden med mange rare dyr som bor inni en ball(jeg vet, kunne ikke unngås)

Fortidens utfordringer

Konsollen var ikke veldig heftig pakket med tanke på komponentene, men den var kraftig nok til at den fikk mange gode spill gjennom levetiden sin.

En annen ting var den konstante kampen mellom for mye eller for lite lys rundt deg så du faktisk klarte å se på skjermen hva som foregikk, for dette var før det kom bakbelyste skjermer.

De av oss som spilte mye på Game Boy glemmer vel aldri sene kvelder på biltur hvor du nesten spilte i en helt egen takt i forhold til når bilen passerte en gatelykt så du klarte å få et lite blikk på hva som skjedde i spillet.

Et annet spill jeg har mange kjære minner til er faktisk Harry Potter og De Vises Stein. Denne porten av spillet er helt annerledes enn den som kom på Playstation 1 og PC osv i den forstand at dette var et fullblods RPG spill med turbaserte kamper i skikkelig Final Fantasy stil.

Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det er et av mine topp 10 håndholdte opplevelser muligens. Dette var jo på den tiden i livet mitt at jeg ikke tjente mine egne penger så hvert spill som ble kjøpt ble spilt i hjel bortimot til du fikk kjøpt et nytt spill. Jeg mener å huske at jeg har kommet til rulleteksten kanskje 3-4 ganger på spillet og klokket inn mellom 100-150 timer der tro det eller ei.

Friheten til å spille hvor og når du vil

Men det jeg hovedsakelig ønsker å rette fokuset mot er hvor fantastisk konsoll det var, om du hadde et lager av batteri liggende kunne du spille så mange timer selv ytterst i den mest fjerne skogen eller på fjellet om du vil.
Det jeg forbinder med Game Boy Color er frihet.

Frihet til å ta med deg store fantastiske spillopplevelser og minner hvor enn du måtte befinne deg uten å være begrenset til en Tv.
Nå har vi jo mobil, bærbare pc-er og Nintendo Switch for å nevne noen alternativer. Men den gang var det ikke så mye å velge mellom dersom du ønsket å ta med deg dine spillopplevelser på tur.

Gammel traver, men en stor innflytelse

Det er litt derfor jeg ønsket å skrive en liten hyllest til den gamle krigeren som kom i all verdens farger og versjoner, den er utdatert for lengst, men i mitt pikselhjerte har den fortsatt en stor plass fordi den var med på å definere meg som den spilleren jeg er i dag som voksen gamer.

Takk for alle kjære spillminner, Game Boy Color.