La meg starte denne anmeldelsen med litt brutal ærlighet: Jeg er kanskje ikke rett mann for denne anmeldelsen. Når jeg ble spurt om å anmelde Dragon Quest Heroes 2 så tenkte jeg det kunne bli gøy. Jeg liker jo Hack & Slashere ganske så godt. Noen favoritter som God of War, Metal Gear Rising, Bayonetta og Hyrule Warriors kommer fort til tankene. På den andre siden har jeg ingen forhold til Dragon Quest fra før, annet enn at jeg var litt nysgjerrig på Dragon Quest Builders, som er en annen spin-off. Jeg så for meg at dette ville bli en god måte å introdusere meg til Dragon Quest-universet på. Jeg føler jeg tok feil.

Spillet starter med å kaste deg ut i en kamp uten noen helse, for så å gi deg opplæringen senere, noe som fungerer utmerket. Du starter spillet som Lazarel eller Teresa som er originale til dette spillet, men bare en time inn i spillet møter du gjenkjennelige figurer for Dragon Quest-fans, blant annet Maribel og Gabo fra Dragon Quest 7. Du får mer enn nok figurer å spille som i historien, og enda fler i flerspiller. Du kan bare ha med deg fire helter om gangen, så man må velge hvem du vil ha med på laget ditt. Alle i laget vil få erfaring etter kamper selv om de ikke blir brukt, og du kan bytte hvem du spiller umiddelbart med en knapp.

Det som skiller dette spillet fra andre Dynasty Warrior-spill jeg har prøvd er at spillet er delt i to typer baner: Den åpne verdnen og mer lukkede kamper. Har du spilt f.eks. Hyrule Warriors vil du kjenne igjen de lukkede kampene, da disse er de helt typiske banene. I denne Dragon Quest-sammenhengen kan de på en måte minne om dungeons. Jeg likte å befinne meg ute i den åpne verden mye mer enn banene, fordi der følte jeg meg litt mer fri enn det jeg noensinne har vært i denne sjangeren, mens banene ble for likt Hyrule Warriors for min del, der du ikke gjør mer enn å løpe frem mot et objektiv og tømme området for fiender.

Kampene flyter utrolig godt. Overgangen mellom å utforske verdnen til du havner i en kamp er sømløs og stopper ikke spillet et sekund. Du bruker stort sett ikke mer enn to knapper for å slåss, og du kan både bruke og bytte items hele tiden med piltastene. Man lærer også å kunne påkalle monstere du selv har slått. Noen ganger dropper de mynter du bruker for å påkalle dem, og de største monsterne kan du til og med styre. Det er alltid mange fiender, og de dropper disse myntene ganske så ofte, så aldri vær redd for å bruke dem. Det er en fantastisk flyt i kampene, men… Har jeg det egentlig noe særlig moro? 

Jeg klarer ikke helt å rise av meg følelsen av å være litt lei, før spillet egentlig er skikkelig i gang. Jeg hadde ikke gjort mer enn et av sju områder før jeg merket jeg kjedet meg litt, og det tror jeg er fordi dette er Dynasty Warriors, akkurat som Hyrule Warriors var. Selvfølgelig er det forskjeller, men for en som ikke har noe spesielt forhold til hverken Dynasty Warriors eller Dragon Quest blir det aldri spesielt engasjerende. Det er litt samme følelsen som jeg hadde når jeg spilte Assassin’s Creed Syndicate: Jeg ser kvaliteten i produktet, men jeg har vært lei siden Revelations… 

Tecmo Koei er flinke utviklere, og det at de gjør det mulig for mer eller mindre hvilket som helst univers til å passe spillestilen vi finner i Dynasty Warriors er ganske så imponerende, men det er faktisk noe som heter for mye, og jeg tror jeg vil gå fryktelig lei disse type spillene om jeg skulle spilt alle sammen. Jeg gleder meg veldig til Fire Emblem Warriors, men jeg vil ikke ødelegge det spillet for meg selv med å spille for mange like spill. 

Jeg er helt sikker på at fans av Dynasty Warriors og/eller Dragon Quest kan finne masse å like i dette spillet. Det er stappet med innhold, og spillet fungerer jo utrolig godt, det bare er ikke min greie. Er det fordi jeg er lei sjangeren? Er det fordi jeg ikke kjenner til Dragon Quest? Ville jeg likt spillet bedre om dette var mitt første Dynasty Warriors? Likte jeg Hyrule Warriors kun fordi det var Zelda? Er du nysgjerrig på dette spillet vil jeg anbefale å prøve det for å se om det kanskje faller i bedre smak hos deg selv.