Ghostwire Tokyo er et spill som splitter meg veldig. Jeg elsker så mye av det, men det er også ting jeg syns er rart.

Vi har mye og snakke om.

OK. Dette er et spill av The Evil Within utviklerne, produsert av den originale utvikleren av Resident Evil. Deretter legger du på litt Yakuza, Litt Battlefield, litt Yokai Watch, Litt Ghost in the Shell, og slenger på Slender Man. Utgitt ekslusivt til Playstation 5 og PC, utgitt av Xbox Game Studioet Bethesda. Har du vondt i hodet? Gå å ta en paracet. Det blir verre.

Ghostwire Tokyo er en av de rareste spillopplevelsene jeg har hatt på lenge og jeg sitter og sliter med å finne de riktige ordene til å beskrive dette. Men en anmeldelse må til.

Plottet dreier seg om dette. Hovedkarakteren Akito opplever dommedag, Han ser hele Tokyos befolkning krepere samtidig og forlate verden med hjelp av en mystisk skurk i japansk mytologimaske. Akito blir besatt av en Paranormal Investigator ala Fox Mulder fra X-Files med navn KK. Han tar over kroppen til Akito fordi han tror Akito er død. KK vil ta over kroppen hans for å beseire skurkene og det tar veldig lang tid før disse to karene klarer å komme overens. Men Akitos søster har blitt tatt av disse onde skurkene, og KK prøver å finne en måte å få alle menneskene tilbake så etter hvert bestemmer de seg for å samarbeide. Resultatet er noen hysterisk morsomme dialoger.

Plottet er ikke det mest imponerende jeg har vært borti. Det er ganske lett å forstå tidlig hvor plottet går. Det er utforskningen og sidehistoriene som virkelig får det til å skinne. Plottet er også tregt som ei snegle, og kommer aldri til poenget.

Fiendene man finner her er tatt ut av alle mareritt jeg har hatt hele livet. Du har fiender som er ekstremt basert på Slenderman, i dress uten ansikt, og med en gammel paraply. Man har jenter i skoleuniformer uten hoder. Man har 4 meter høye damer som ser inspirert ut av en viss Resident Evil boss. Men de er ikke skumle. The Evil Within fans kommer til å bli skuffet her. Dette spillet finnes ikke skummelt. Fiendene kan være litt creepy men det er ikke et skrekkspill. Samtidig så er det så ekstremt mange av disse fiendene, at etter hvert ble man en smule lei. Det er også ikke den beste AI for fiender så når de oppfører seg som idioter gjør det at kampene ikke er spesielt utfordrende.

KK gir Akito mulighet til å bruke forskjellig typer magi som gjør at kampene følers som en first person shooter og etter hvert som man kommer seg lengre inn i spillet vil man få flere typer magi som kan brukes. Det er ikke spesielt dyp gameplay men på sin egen måte fungerer det

Den åpne verdenen er ikke spesielt stor, men den er ekstremt detaljert. Dette er den flotteste versjonen av Tokyo jeg har sett fordi det er så detaljert. Du kan se at hele verden har gått under. Butikkene har blitt tatt over av snakkende katter. Man kan se take-out mat på merkelige steder. Og sjelene til alle de døde svever rundt blant disse fiendene. Det er noen sideoppdrag i ny og ne som du kan gjøre men det var morsomt og utforske. Det er lenge siden jeg har hatt en åpen verden jeg har hatt så lyst til å utforske.

Men, sjelene kan reddes. Ved hjelp av en papirtalisman lærer KK deg og absorbere sjelene inn i papiret for å samle de sammen og sende de ut av Tokyo og til den virkelige verdenen. Dette gjør du ved å gå i telefonkiosken og skanne papirtalismanen så du får penger og XP poeng. Ja du hørte dette. Moderne Tokyo har telefonkiosker. Den greia ingen har brukt på snart 30 år. Jeg syns det var moro.

Spillet har et fenomenalt lydbildet. Jeg spilte det med Dual Sense 3D Audio headsettet til PS5 og det anbefaler jeg virkelig. Da kunne man høre alle Tokyos hemmeligheter. Detaljnivået i katter som springer i bakgater. Av de døde sjelene som skrek. Og følger du godt med på lydbildet kan det også fortelle deg hvor disse fiendene gjemmer seg. Virkelig den beste 3D Audio opplevelsen jeg har hatt så langt.

Alt i alt er Ghostwire Tokyo interessant, fordi det er såpass ekstremt absurd. Tango Gameworks har lagt inn så mye kjærlighet i detaljene, og det kan man se. Det er et kjærlighetsbrev til japansk mytologi og kultur. Men det tråkker i mye uakseptable feller. Plottet sliter, fiendevariasjonen er skuffende. Intelligensen til fiendene er skuffende og selve gameplayet er tregt. Men fortsatt liker jeg det.