Nei, ikke Xcom. Jeg vet det er forvirrende. Jeg trodde selv jeg skulle på nok en presentasjon av actionspillet Xcom, som er et førstepersons skytespill basert på den klassiske 90-talls-strategiserien Xcom (også kjent som UFO) da jeg ventet utenfor en dør hos 2K Games på E3. I stedet ble jeg loset inn i et rom der en utvikler lå henslengt i en sofa med mobilen og ba meg sette meg ved nærmeste PC og bare spille i vei.

Basebygging

Herlig avslappet og upretensiøst. Etter å ha vært omringet av trippende PR-ansatte i fire dager, overivrige etter å forklare alle mulige unike salgsargumenter og nyvinninger i spillene man får gløtte på i noen minutter, var det rett og slett befriende å sette seg ned alene i en kontorstol og nyte et spill i fred og ro, mens utvikleren lå bak meg på en sofa og slappet av.

Xcom: Enemy Unknown er en såkalt gjenoppdiktning av strategiklassikeren UFO: Enemy Unknown, et spill gamlinger som meg har mange kjære minner fra på Amiga eller PC. I spillet styrer du en forskningsbase som har ansvar for å håndtere utenomjordisk liv. Man har soldater som kan sendes ut for å slåss mot fiendtlige romvesener, forskere som utvikler nye våpen og nytt utstyr basert på utenomjordisk teknologi, og man må ta taktiske og økonomiske avgjørelser for hvordan stasjonen skal driftes.

Spilletiden fordeles mellom å administrere basen og kontrollere soldater i kamp. Via et rundebasert kampsystem flytter man soldater rundt på et tredimensjonalt rutekart. Når alle soldatene har utført sitt trekk flytter fiendene. Og slik fortsetter det til den ene siden har vunnet.

Denne blandingen av langsiktig strategi og administrasjon med direkte og håndfaste taktikker på slagmarken skulle altså spise opp nattesøvnen min da jeg studerte på universitetet i 1994. Dilemmaer rundt ressursdisponering og hva man skulle forske på surret i bakhodet mitt på dagtid. Og når kvelden var der var det ut på slagmarken, sanke nye ressurser, erobre nye fiender og videreutvikle basen min.

Se trailer fra Xcom: Enemy Unknown her:

Artikkelen fortsetter på neste side!

Fungerer like bra nå

Det føles som om tiden har stått stille idet jeg setter meg ned i den nye basen min på E3. I motsetning til 1994-versjonen vises nå basen fra siden, delt inn i etasjer. Litt som et todimensjonalt Metroid-spill egentlig. Jeg besøker ulike avdelinger og gjør meg kjent med mitt nye hjem før jeg gjør klar et mannskap for å dra til en by som har rapportert inn fiendtlige romvesener. Det blir begrenset med inntrykk av hvordan basen kan utbygges, det eneste jeg får med meg er at man må velge hvilket land den skal plasseres i. Forskjellige land gir ulike fordeler og ulemper for driften av basen.

Ganske snart er jeg på en slagmark. Kameraet er plassert på skrått ovenfra, et såkalt 3D-isometrisk perspektiv. Soldatene mine står oppstilt og venter på ordre. Jeg kan nå begynne å bevege de, så jeg sender de fremover fra dekning til dekning. Prøver å få de til å dekke ryggen til hverandre. Ser etter fiender.

Inne i et lager dukker de første fiendene opp, og samtidig stiger pulsen min. Det viser seg vanskelig å skyte fiender som ligger i dekning. I stedet beveger jeg en medsoldat rundt på flanken, og prosentsjansen øker drastisk, og snart ligger det små grønne menn overalt. Sammen med et par av soldatene mine. Jeg ble litt overivrig og aggressiv, noe som ikke lønnet seg i det hele tatt. Spesielt ikke når jeg oppdager at jeg kan forfremme soldatene som overlevde, og utvikle de inne ulike retninger, slik at jeg virkelig kan forme min egen spesialstyrke basert på mine egne taktiske preferanser.

Det ene oppdraget var alt jeg rakk denne gangen, men det var nok til å berolige meg om at dette ser ut til å bli et spill helt i samme ånd som forgjengeren. Grafikken har med vilje fått et litt tegnefilmaktig preg, noe som kler den kitsche sci-fi-settingen godt. Slagmarken er oversiktlig, med mange åpenbare taktiske muligheter. Det er noe beroligende over denne detaljstyringen av hver enkelt soldat. Jeg bør også nevne at mus + tastatur-kontrollen ikke var klar ennå, så jeg måtte spille med en Xbox-kontroller – noe som ikke satte en demper på opplevelsen i det hele tatt.

Om jeg skal rette noe kritkk mot spillet må det være at kampsystemet føles litt foreldet, spesielt om man har spilt det briljante Frozen Synapse, der trekkene mine utføres samtidig med fiendens trekk, noe som åpner for et ganske annet strategisk tankesett. Samtidig har jeg forståelse for at Firaxis har valgt å beholde det originale turbaserte systemet der de to sidene bytter på å flytte styrkene sine. Dette er et bestillingsverk for alle som har savnet det originale UFO-spillet, og således bør man kanskje ikke tukle for mye med originalformelen.

Xcom-relanseringen er i trygge hender. Mens 2K Marin bygger opp et skytespill rundt merkenavnet som – for å være helt ærlig – ikke ser helt overbevisende ut ennå, er det deilig å se at Firaxis Games bruker all sin ekspertise fra de mange strategispillene de har utviklet til å lage et spill som ser ut til å bli like engasjerende som 1994-klassikeren. Tidløs strategi.

Se flere bilder fra Xcom: Enemy Unknown på neste side!

Xcom: Enemy Unknown utvikles av Firaxis Games og utgis av 2K Games. Spillet lanseres på PC, Xbox 360 og Playstation 3 12. oktober.