Ideen er enkel: hold armene foran deg som om du holder et ratt. Og sett i gang og spill. Så enkelt er faktisk «Kinect Joyride». Det er bare det at etter du har lekt at du kjører bil i fem minutter, forsvinner hele magien.

Simpelt

Med min egen avatar i førersetet var jeg klar til å erobre racingbanen. I flosshatt og dress inntok jeg førersetet i en rød tegnefilmbil, og med armene foran kroppen gjorde jeg meg klar for å suse fra feltet.

Og det fungerer bra. «Kinect Joyride» er en god demonstrasjon på hvordan du kan styre et spill med kroppen min. Hvis jeg beveger armene mine svinger jeg på rattet. Lener jeg meg til siden mens jeg svinger slædder jeg. Og tar jeg armene inn til kroppen og frem igjen, aktiverer jeg en fartsboost.

Enklere blir det ikke. I prosessen med å gjøre spillet enkelt har utviklerne fjernet både gass- og bremsepedal. Spillet justerer hastigheten min automatisk. Alt jeg må gjøre er å svinge og slædde riktig.

Det fungerer, men ikke optimalt. Et av problemene er at bilen ikke reagerer raskt nok på mine bevegelser. Det tar noen milisekunder for Kinect å lese bevegelsen min, sende denne til Xboxen, oversette denne til en bevegelse i spillet, og vise meg resultatet på TV-en min. Dette gjør spillet upresist, spesielt på de mer avanserte banene, og man ender opp som en fyllekjører som sjangler fra side til side fordi man ikke klarer å rette opp bilen.

Sjarmløst

Men kontrollen kan man venne seg til, derfor er det desto verre at jeg ikke har det moro når jeg spiller «Kinect Joyride». Avatar-figurene til Microsoft er morsomme nok, men de dukkeaktige fjesene og de realistiske kroppsbevegelsene gjør dem lite egnet som spillfigurer. Jeg synes ærlig talt at Mii-ene på Wii fungerer bedre som publikum og kameo-opptredener i Wii-spill enn avatarene på Xbox 360. Avatarene er rett og slett for pregløse.

Og det er resten av grafikken i «Kinect Joyride» også. En bane virker som en hvilken som helst bane fra et tilfeldig bilspill, og den pregløse grafikken gjør at det føles lite inspirerende å kjøre.

Det er også relativt få baner i «Kinect Joyride», noe spillet prøver å kompensere for ved å inkludere ulike moduser. I stunt-modusen kjører man rundt i en diger halfpipe og prøver å hoppe høyest mulig for å samle frukt, mens man gjør stunt ved å bevege kroppen i ulike retninger. Moro nok. I fem minutter. I andre moduser kan man skyte raketter på hverandre, eller kræsje gjennom statuer. Igjen, artig nok i fem minutter.

Og det er omtrent så lenge man holder ut. Det er greit nok at Kinect-spill er laget for å få deg i bevegelse, men etter å ha holdt hendene ut fra kroppen i tyve minutter for å late som jeg holder et ratt, verker det i skuldre og underarmer.

«Kinect Joyride» virker mer som et nedlastbart minispill til under hundrelappen enn et fullverdig butikkspill. Det mangler dybde og underholdningsverdi, og er ikke noe mer enn en grei demonstrasjon på hvordan man kan kjøre bil med Kinect. Litt mer innhold neste gang, takk!

Se flere bilder fra «Kinect Joyride» på neste side!

«Kinect Joyride» er utviklet av BigPark og utgis av Microsoft. Spillet er ut til Xbox 360 og krever Kinect for å spille.