Sjelden har det vært så enkelt å ta på skeptiker-hatten som spillanmelder. Et nytt Halo-spill, laget av et nytt studio kynisk satt sammen av Microsoft kun for å lage Halo-spill? Uten originalskaperne med på utviklingen? Idealisten i meg våkner og ønsker å slakte spillet allerede før jeg har satt plata i konsollen.

Glitter

Men jeg sender ham i seng igjen. Vi er da tross alt profesjonelle her i Spill.no. Alle spill skal møtes uten fordommer og med en åpen pedestal der de fritt får anledning til å tale sin egen fortreffelighet.

Og hvilken vakker tale Halo 4. Fra kampanjens første minutter er jeg bergtatt, først og fremst på grunn av den vakre grafikken. Vi befinner oss ombord på romfrigatten Forward Unto Dawn, der Master Chief avsluttet Halo 3. Etter å ha ligget i dvale blir han vekket av Cortana idet de nærmer seg en mystisk planet konstruert av Forerunners, en rase som har døde ut for over 100.000 år siden.

Halo 4 er starten på en helt ny trilogi for Master Chief. Planeten skal utforskes og en ny fare mot menneskeheten må stoppes. Samtidig sliter Master Chiefs assistent, den kunstige intelligensen Cortana. Hun har nemlig gått over utløpsdatoen sin, noe som er svært farlig for en kunstig intelligens.

Grafikken løfter Xbox 360 til nye og ukjente høyder, mye takket være flittig bruk av svevende partikler i lufta, detaljerte lyseffekter, og et fortreffelig bra design på omgivelsene. Alt fra jungellandskap til de avlange hexagonale overflatene i Forerunners-bygninger er detaljert og inspirert.

Men til tross for at alt er vakkert og detaljert rykker det litt i Battlefield 3-veteranen i meg mens jeg spiller. Når man er vant til å se voldsomme ødeleggende konsekvenser av våpnene man bruker, blir omgivelsene i Halo 4 litt vel statiske. Kasser og kjøretøy og Covenant-tårn kan skytes ned og ødelegges, mens alt annet er laget av diamant og står fjellstøtt. En liten innvending, men etter hvert en av mange som gjør at spillet føles konservativt og utdatert.

Uforandret

Kampanjen ruller og går de seks timene det hele varer. Når behaget over den flotte grafikken begynner å gi seg, kommer andre elementer til overflaten. Spillteknisk er dette den samme opplevelsen Halo-serien har bydd på i elleve år. Relativt åpne konflikter der man med to våpen må bekjempe fiendene. Det er fortsatt et taktisk element til kampene som mange andre skytespill mangler, og en lekenhet over det hele. Men det føles mer påtvunget og begrenset enn før. Kampene er mindre lekne, fiendene mer forutsigbare. Der jeg kan hente frem de gamle Halo-spillene for å få nye opplevelser på den samme slagmarken på nytt og på nytt takket være god kunstig intelligens, føles stien mer ferdigtråkket i Halo 4. Jeg danser mer etter utviklernes pipe.

Viljen til å eksperimentere, innføre nye elementer, og lage den åpne kampsimulatoren som Bungie var opptatt av er borte. I stedet virker Halo 4 mer som en Halo-kopi enn et ekte Halo-spill. En fan-mod, om du vil.

Handlingen er full av kompromisser og med et par klisjeer hentet rett fra Hollywood. Figurene man møter er mer karikaturer enn vi er vant til å få servert i Halo-universet, og selv om sidehistorien om Cortana har sine rørende øyeblikk føler man som spiller bare avmakt for hele situasjonen, og dermed våkner aldri engasjementet mitt.

Enkelte nye elementer har 343 Industries innført. De nye fiendene, fortrinnsvis noen sinte hunder med lysende hoder og noen tobeinte lysvesener som er en slags variant av elitestyrkene til Covenant, fungerer greit, men finner ikke helt sin naturlige plass i Halo-universet, slik de mer definerte Covenant-styrkene eller Flood gjorde.

Et mech-aktig kjøretøy er også funnet opp av de nye utviklerne. Denne er treg og slitsom å manøvrere – en solid motpol til de lettmanøvrerte kjøretøyene vi er vant til å leke med i Halo – og nok et tegn på at 343 Industries ikke har helt den samme finfølelsen for spillet som Bungie hadde.

Kampanjen i Halo 4 er underholdende nok, men usikkerheten til 343 Industries ligger som en klam hånd over det hele. Det er som de har gått gjennom en sjekkliste av punkter for å tilfredsstille Halo-fansen, og de få gangene de våger å prøve å pløye ny mark blir det så usikkert og famlende at det ikke fungerer.

Flerspillerfokus

Mer gledelig er det at fokuset på flerspillerdelen virker like sterkt som før. Som i andre moderne skytespill åpner Halo 4 for at spilleren kan finspisse sin figur i onlinedelen. Ved å gå opp i rang får man tilgang til poeng som kan brukes til å kjøpe våpen og ferdigheter som kan legges inn i ulike startoppsett, slik at man får den spartaner-krigeren som passer best til strategien. Foruten disse relativt omfattende mulighetene til å tilpasse soldaten sin, er det meste som før i flerspilleren.

Den nye samarbeidsmodusen er forøvrig mer interessant enn den vanlige flerspillerdelen. Spartan Ops er åpenbart inspirert av Call of Dutys Spec Ops-modus, og sitter som et skudd. Her kan opptil fire spillere samarbeide i en helt ny kampanje med langt åpnere områder og flere mål som skal oppnås. Spartan Ops er fornøyelig og lekent, og med fire nye episoder med fem kapitler i hver episode som skal lanseres i ukene som kommer, vil det blir masse av ulike nivåer å bryne seg på med kompisene gjennom vinteren.

Gledelig nok får man erfaringspoeng uansett hvilken modus man spiller, slik at man får tilgang på stadig flere ferdigheter og våpen uansett om man foretrekker å spille mot eller med andre.

Famlende debut

Så våknet kanskje idealisten i meg til slutt. Sannheten er at Halo 4 er langt fra noe dårlig spill. Teknisk er det helt ypperlig, det har kvalitet i alle ledd. Lydeffektene er noe av det beste jeg har hørt i et spill noensinne, og grafikken er fantastisk.

Det er bare det at når støyen har lagt seg, når trailer-produsenten David Fincher har cashet sjekken sin og Massive Attack-produsenten er tilbake i studio med ekte musikere, og Lichtenstein – der Microsoft arrangerte en lekekrig for å promotere spillet – har ryddet opp slagmarken, står spillet igjen på egne ustø bein. Halo er en av de mest verdifulle lisensene Microsoft har, og de har ikke spart på noe når det gjelder å videreføre universet Bungie ikke orket å jobbe med lenger.

Og det har de klart. Halo 4 er et frieri til fansen, som til og med får en ydmyk og ærbødig “takk for tilliten”-melding fra utviklerne rett før rulleteksten kommer. Men samtidig er det så opptatt av å være autentisk, av å matche Bungies prestasjoner, at det ikke våger å pløye ny mark. Som skytespill føles det gammeldags og utdatert på flere områder. Som starten på en ny trilogi i Halo-universet burde det våget å fornye seg, å videreutviklet flere elementer. I stedet blir det for opptatt av å måle seg med forgjengerne.

343 Industries har lagt et solid fundament for trilogien sin, og de har bevist at de klarer å ivareta stemningen og mekanikkene fra Halo-serien. De har laget et rendyrket Halo-spill skreddersydd for fansen. Forhåpentligvis våger de også å videreutvikle Halo-serien når det neste spillet i trilogien kommer.

Se flere bilder fra Halo 4 på neste side!

Halo 4 er utviklet av 343 Industries og utgitt av Microsoft. Spillet lanseres på Xbox 360 6. november.