Denne anmeldelsen ble litt forsinket da det entret en liten prinsesse i mitt eget liv samtidig som Peach drar på teater, men nå har jeg fått kost meg med hele teater opplevelsen i Mushroom Kingdom og den kan anbefales til de fleste.

Princess Peach Showtime starter med at vår favoritt prinsesse i nød, besøker Sparkle Theater i lag med en håndfull av sine Toad kompanjonger.

Det tar dog ikke lang tid før spillets antagonist, Madam Grape dukker opp og herjer med hele teateret, slenger ut Toad gjengen og gjemmer unna alle protagonistene i hvert teaterstykke

Peach støter da på den sløyfekledde Stella som går sammen med Peach for å redde teateret.

Teateret med det rare i

Teateret utspiller seg som en typisk oververden som du finner i blant annet Mario-serien. Her går du fra scene til scene hvor Peach tar på seg hovedrollen i hvert stykke for å redde de fra å bli ødelagt av Madam Grape.

Det er veldig forfriskende med et spill hvor Peach har hovedrollen som heltinne, ikke prinsesse i nød for å bli reddet. Jeg vet at det kom et spill på DS, men det er i fåtall uansett. Utviklerne virker å ha kost seg masse under utviklingen av spillet for det oser veldig av kreativt overskudd.

Her har de tatt Peach som nesten utelukkende har vært en karakter i nød for å drive det narrative videre i Mario-spillene, og faktisk klart å lage et ganske underholdende spill hvor Peach føles ut som en heltinne tvers gjennom. Det er selvsagt ikke en dyp historie her mer enn hva jeg allerede har skrevet, men det funker. Det er tross alt spillbarheten som er viktigst her.

Som nevnt ovenfor er det tydelig at det har vært mange hoder og mange idéer innblandet her. Fra hvert stykke du entrer så spiller du i hovedsak et helt annet spill.

I selve teateret er du begrenset til å gå rundt, kjøpe forskjellige kjoler til Peach som du låser opp underveis og gå mellom selve brettene. Det må nevnes at det ble veldig populært for treåringen i hus når hun fikk være med å bestemme hvilken kjole Peach skulle ha til enhver tid.

Kreativt overskudd

Men når du går inn i et brett endres reglene. Her kan du oppleve mange forskjellige opplevelser, noen bedre enn andre.

Du kan spille som Ninja Peach, der du må snike deg rundt i skyggene, luske rundt fiender som beveger seg rundt med lys som sender deg tilbake til start hvis du blir oppdaget.
Et annet stykke ender du opp som kokk og du kan finne deg selv i bake-off konkurranser hvor du må dekorere og bake et viss antall kaker på tid.

Det er altså veldig variabelt innhold å leke med. En av mine favoritter er Ninja Peach, men jeg ble også veldig glad i Sword fighter Peach, Cowgirl Peach og ikke minst Dashing Thief Peach.

Sistnevnte var veldig gøy når du svinger deg rundt med grappling hook fra platform til platform og løper langs vegger i raske baner som beveger seg i raskt tempo. Sword Fighter var en kul action platformer hvor du løper og stikker fiendene med sverdet ditt og parerer på riktig tidspunkt mot enkelte fiender som ikke kan slås direkte

Det er mye å skulle nevne i dybden på hver enkelt, men høydepunktene er såpass gode at jeg håper Nintendo vurderer tanken på eventuelt ekstra nedlastbart innhold på sikt, eller at de gjør som med Captain toad og gir noen av de mindre stykkene kanskje sitt eget større spill. Den som jeg likte minst av alle var den som virket mest spennende, Detective Peach.
Mye fordi den ble veldig antiklimatisk og treg i forhold til de andre hvor tempoet stort sett var på et raskere og jevnere nivå.

Enkelt, men underholdende

Boss-kampene i spillet er de største høydepunktene. De fleste kampene er ganske ulik hverandre, og det varierer mellom et lite rom å sloss på til å løpe rundt en stor bane hvor du må gjemme deg fra synsfeltet til bossen før du kan ta den. (Tenk Scarecrow banen i Batman: Arkham Asylum)

De er morsomme, kreative og på høyde med de fleste bosskamper fra Mario Galaxy spillene vil jeg påstå i underholdningsgrad.

Utviklerne skal få ros for å holde kontrolloppsettet enkelt. Du beveger Peach med venstre stikke, hopper med A og utfører spesifikke angrep osv ut fra hvilket brett du er på med B. De har holdt det til de knappene og det gjør det lett å plukke opp for alle, samt ganske imøtekommende for de mindre som dette spillet tydelig er rettet mest mot som kjernepublikum.

Jeg har kost meg masse med Peach gjennom de ca 10 timene det tok meg å fullføre spillet og anbefaler det varmt til alle småbarnfamilier, men også de som er glade i Nintendo sine spill på generell basis for det er mye å like her. Eneste som kan trekke ned litt er hvor lite utfordrende spillet er.

Det er selvsagt et nødvendig kompromiss for å nå det minste publikummet, men føler det er verdt å nevne.

Konklusjon

Princess Peach Showtime er et underholdende spill for hele familien. Når du er ferdig med spillet gir det deg grunner for å spille videre enten det er snakk om kjoler du ikke har fått kjøpt eller nye rekorder på de forskjellige brettene å sette.

Det er et koselig og gøy spill som blomstrer av overskudd og et fint startskudd for reisen videre for Peach som noe mer enn en gallionsfigur i Mario sine spill. Krysser fingrene for enten ekstra nedlastbart innhold på sikt eller flere spill hvor Peach er i rampelyset.