Kort om meg: Jeg husker godt å spille mye Gran Turismo på PS1 da jeg var liten, men noe bilinteresse har jeg aldri hatt og kommer aldri til å få. Selv min kunnskap om min egen bil er ekstremt begrenset. Jeg kan kjøre den, vet den er blå, går på diesel og for øyeblikket står på verksted.

Kort om Gran Turismo: Dette er en ganske dyp bilsimulator som lar deg dykke dypt ned i ikke bare kjøring, men tuning, bilhistorie og merkelig mange cafébesøk.

Selv om bilsimulatorer aldri har vært mitt felt, har jeg en evig dyp respekt for Gran Turismo som i flere generasjoner har vært et av, om ikke det største stempelet som viser hva Playstation er i stand til å gjøre. Denne respekten blir uten tvil opprettholdt med det nyeste tilskuddet, nå på Playstation 5, hele 25 år etter det første spillet i serien.

Gran Turismo 7 er, som vi sier på fagspråket, jævlig pent. Spillet er laget for å spille i 4K, men dessverre er ray-tracing refleksjon kun aktivert under replays og andre showcases av bilene. Det betyr at det er ingen ray-tracing når du kjører, men du kjører silkemykt med 60 bilder i sekundet, og refleksjoner i bilene og omgivelsene ser likevel veldig realistisk ut.

Utviklerne Polyphony Digital klarer virkelig å flekse med sin evne til detaljer. Jeg er sikker på jeg kunne blitt lurt til å tro bilder fra innsiden i bilene kunne lurt meg til å tro det var bilder av ekte biler.

Men spillet er selvfølgelig mer enn bare grafikken. Gran Turismo 7 går tilbake til røttene og gir oss trolig sin beste karrieremodus noensinne. Jeg var redd for å bli overveldet av ting å gjøre og lese, men heldigvis er Gran Turismo 7 flink til å veilede deg som ny spiller ved å gi deg noen mindre og konkrete oppdrag gjennom spillets karrieremodus. Det kan være å skaffe tre bestemte type biler du kan vinne gjennom å kjøre race, skaffe et nytt førerkort eller vinne en bestemt turnering.

Gran Turismo 7 er, som vi sier på fagspråket, jævlig pent.

Du kan lese skjermer opp og ned med hva de forskjellige bildelene gjør mede bilen din, og kan kjøpe og skifte ut for å tune bilen din slik du ønsker, men for sånne som meg som ikke forstår en brøkdel av dette blir heldigvis bilene kokt ned til et enkelt tall. Alle bilene får en score som sier litt om hvor rask/sterk bilen din er, og om den kan eller ikke kan brukes i de forskjellige kappløpene.

Merkelig nok må du være koblet opp til internett også for å spille karrieremodusen. Jeg skal ikke late som jeg vet hvorfor. Slutt med dette.

Spillet lar deg også kjøpe kreditt for penger. Det er neppe noen sjokk for de fleste, ikke meg heller, men det er helt klart noe som surner opplevelsen. Det er vesentlig morsommere å kjøpe og eie en superbil når du har fortjent den gjennom spilling, kontra gjennom å åpne lommeboka. Ut fra det jeg har spilt føles det ut som spillet belønner deg rikelig med kreditt, men for alt jeg vet kan det hende det bremses, endres eller noe annet med tid.

Du kan spille Gran Turismo 7 på PS4 også, og selv om spillet virker bra på PS4 ut ifra hva jeg har hørt, så ligger den mest ekstreme forskjellen i lastetidene. Å laste inn en bane kan godt ta over et halvt minutt på PS4, mens det gjøres på under 2 sekunder på PS5.

Et kjærlighetsbrev til en bilinteresserte

Jeg synes Gran Turismo 7 er viktigst av alt, fremdeles gøy. Med en såpass strømlinjet karrieremodus er vanskelig å stoppe, fordi man alltid er nær å oppnå et nytt mål. Særlig på PS5 går det fort og hoppe mellom menyer og kjøring, og det er virkelig tilfredsstillende når man endelig greier å gjennomføre førerkortene med en god tid.

Mitt inntrykk av Gran Turismo 7 er at spillet er et kjærlighetsbrev til den bilinteresserte, men likevel tilgjengelig og åpent for oss andre.