Fire ungdommer krympet til en brøkdel av sin originale størrelse, insekter dobbelt så stor som en selv og en endeløs hage spekket med verktøy, skrot og rare oppfinnelser. Megalofobien må ta baksetet i søken om svar på hvorfor vi igjen befinner oss i dette marerittet.

Grounded 2 spytter deg ut i hagen til forskeren Wendell Tully, for andre gang. Omringet av høye strå, milevis lange grotter og massive insekter, er det ditt oppdrag å finne ut hvordan du igjen befinner deg i dette marerittet. Med opp til 3 andre venner kan du sette ut på eventyret om å vinne tilbake minnene rundt hendelsene frem til nå, forstå hvorfor Tully, i et manisk hysteri, rev hodet av BURG.L og hvorfor «The big evil» Ominent igjen har tuklet med tilværelsen din. 

Historien legger opp til et interesse-vekkende premiss. Til tross for at jeg ikke har kjennskap til handlingen i den første tittelen, blir jeg lett investert i karakterene jeg presenteres for. Et åpenlyst ondskapsfullt «big corpo», en hysterisk forsker, en hjelpsom robot kidnappet av en maskert fiende og fire malplasserte ungdommer. Dog noe klisjé, frister muligheten for å slåss mot mega-insekter i en nærmest uendelig hage nok til å trumfe. Jeg vil absolutt ikke si det er nødvendig å spille seg gjennom det første spillet for å forstå historien som fortelles, men hendelsene hadde nok fått mer tyngde med den ekstra konteksten.

Combat og Game Loop

Combat-mekanikken i spillet er brutal og utilgivende, og har en ganske bratt learning curve. Det er ikke enkelt å time perfekte blokkeringer, men det blir sinnsykt belønnende når man får grep om det. Fiender gjør mye skade, og tidlige healing-items jobber nærmest i mot deg. Derfor er det konsekvent at du lærer deg blokke-timingen, så du ikke dør frustrerende mange ganger i start-fasen. Jeg er jo en selverklært mester på dette, og snakker absolutt ikke av personlig erfaring. 

Grounded er jo i bunn og grunn et overlevelses-basert spill. Og med dette følger en hel del crafting, ressurs-sanking, base-bygging og ulike mutasjoner og oppgraderinger. For å låse opp ulike oppskrifter må du analysere ingredienser ved en analyse-stasjon du finner i utposter eller innsamle rosa lysende kuler bestående av «Raw Science». Selve sankingen går i den samme loopen som alle andre survival-spill. Noen ressurser fins overalt, noen er lokasjons-basert og noen fins kun i unødvendig hard-to-reach områder basert på hvor nødvendige og hvor mange du trenger av dem. 

Karakteren din i spillet kan også oppgraderes og muteres. Hvor mye skade karakteren din gjør mot fiender med spydet, hvor effektiv blokkeringen din er osv. De såkalte «mutasjonene» låses opp basert på spillingen din, og kan aktiveres eller deaktiveres når som helst. Veldig glad i å banke opp insekter med knyttnevene? Ta en skade-boost spesifikt tilegnet hendene dine! Parallelt med mutasjonene vil du også komme over melketenner rundt omkring, som låser opp permanente forbedringer hos karakteren din; Økt stamina, helse o.l.

Estetikk

Grounded 2 faller ganske kraftig for den horrible mobile-port epidemien jeg ser igjen og igjen i nye spill-lanseringer. En forenklet meny, med store, «oversiktlige» knapper som ser ut som de hører til på et barns leketøy. Glans og dropshadow på inventar-plassene og, i dette tilfellet, valget av et hjul for å bytte mellom crafting/inventar/oppgraderings-fanene som aldri føles naturlig å bruke. Det er fullt mulig at det fins tilhengere der ute av denne typen estetikk; Men for meg føles det som en hutrende påminnelse om hvor utbredt brain rot og mobilavhengighet er i vår tid. 

Til tross for at menyene gir meg frysninger, liker jeg faktisk utseendet resten av spillet pryder. Den cartoonistiske stilen utviklerne tar i bruk, bryter i det som ellers kunne vært en ganske mørk handling. Og med en ny og oppgradert engine fra forrige tittel, skinner grafikken virkelig. 

Konkluderende

Grounded 2 er nok ikke noe for meg, men det betyr på ingen måte at det ikke er et bra spill. Det er et tungt grindy survival-spill med en engasjerende historie, godt utviklet combat og et variabelt utvalg vesener og fiender. Der det falt kort for meg, var følelsen av for mye hardt arbeid med altfor lite belønning. Men her kan jeg godt anerkjenne min egen utålmodighet. Jeg ER derimot en stor fan av Death Stranding, et notorisk kjedelig spill. 

Jeg mistenker at den markante differansen her ligger i spill-loopen. I et spill som Grounded 2 vil man måtte sanke de samme ressursene veldig mange ganger. Sakte opparbeide seg et utvalg verktøy som sanker det for deg, men dette er en tidkrevende prosess. I et spill som Death Stranding, kan ressurs-sankingen fort forekomme som et biprodukt av andre forpliktelser. Som at du plukker opp metaller og keramikk ved veikanten mens du leverer noe annet. Derfor gir jeg Grounded 2 en middelmådig karakter; På bakgrunn av at jeg ikke kommer til å returnere til det selv, men kan anerkjenne at dette er en bra laget addisjon til spillverdenen. 

Hvis dette likevel høres ut som en tittel som frister, anbefaler jeg å sjekke det ut. Begge Grounded-spillene er unike konsepter, med en solid bygd historie bak seg. Det er uten tvil et sterkt produsert spill for den som liker slike spill-loops.