Det er ikke stort mer enn litt over et år siden Crystal Dynamics og Eidos Montréal serverte oss det superlunkne, uferdige og grådige Marvel’s Avengers. Jeg anmeldte Avengers, og som redaksjonens selvutnevnte største Marvel-fanboy, var jeg naturlig nok ikke fornøyd, men fant likevel en del glede i prosjektet.

Denne gangen har Eidos Montréal på egenhånd prøvd seg på en annen del av Marvel-universet, og kan umiddelbart melde om at dette er (heldigvis) noe helt annet. Men du skal likevel passe litt på, fordi det kan hende Guardians of the Galaxy ikke er helt hva du selv tror det kanskje kan være.

A Long, long time ago…

Guardians of the Galaxy handler selvsagt om dine favoritt utenomjordiske Marvel-figurer og deres sjarmerende og klønete leder Star-Lord. Vi følger dem på noen eventyr gjennom galaksen, med noen røde tråder som følger dem uansett hvor de drar.

Historien er ankret rundt Peter Quill, og vi blir godt kjent med han gjennom flashbacks til tenårene, og hans valg som leder for en gjeng dusørjegere. Når vi først møter Peter befinner vi oss på barndomsgården på hans 13. fødselsdag, hvor han sitter på gutterommet og lytter til favorittbandet sitt: Star-Lord.

Det er mye å oppdage og lære om Peter gjennom å utforske gutterommet hvis man liker slik type historiefortelling. Han liker rock n roll, sci-fi filmer, tegneserier, Dungeons & Dragons og har en plakat av Samantha Fox på veggen.

Han er en ordentlig nerd mange kan relatere seg til, men resten av huset må du vente med å utforske, fordi sekunder etterpå blir Peter vekt av Drax i nåtid. Vi befinner oss ombord Peters eller Rockets romskip The Milano, og de er på jakt etter et monster for Lady Hellbender.

Det blir fort tydelig at selv om gjengen består av Star-Lord, Gamora, Drax, Rocket og Groot på lik linje som i filmene, så er de enda ikke blitt en ordentlig sammenslått gjeng. Gjennom dialog virker det som Star-Lord, Rocket og Groot har kjent hverandre lengst, mens Drax og særlig Gamora er noe nyere medlemmer av klubben. Mange stoler ikke ordentlig på alle enda, og spesielt Drax opplever et moralsk dilemma ved å la Thanos datter reise med dem.

Disse figurene og deres historie er unik til dette spillet, men i motsetning til Avengers-spillet så føles de fremdeles mye likt til slik vi kjenner dem fra filmene. Hadde det ikke vært for at historien er annerledes kunne dette spillet fungert som en slags «Guardians 3» på samme måte som Ghostbusters på PS3 fungerte som en oppfølger til filmene.

Holding out for a Hero

Du spiller som Star-Lord, og bare Star-Lord gjennom spillets gang. Resten av gjengen er med deg, og du kan kommandere de til å gjøre forskjellige oppgaver, både gjennom utforsking og kampsituasjoner.

Dette er et lineært action-rollespill. Historien drar deg gjennom veldig bestemte områder og hendelser, men gir deg likevel mye rom til å utforske områdene etter hemmeligheter, easter eggs og morsomme dialoger.

Med andre ord så er ikke dette noe åpent spill der du flyr til valgfrie planeter for å gjøre sideoppdrag eller hva du selv vil til enhver tid, men i gjengjeld får du en gjennomtenkt historie som fortelles i forholdsvis god takt.

Og selv om mange kanskje blir litt skremt av at figurene aldri er i stand til å være stille i 5 sekunder, så er det med på å gi denne gjengen det lille ekstra. De snakker til og om hverandre hele tiden, og ofte er det morsomt, ofte er det lærerikt, og enda oftere er de bare rappkjefta og erter hverandre.

Noen ganger som de snakker kan du også veie inn med et dialogvalg. Du kan velge å ta side med annen Guardian i en diskusjon, eller prøve å opptre som god leder. Noen ganger kan du få Star-Lord til å fremstå fullstendig inkompetent, og andre ganger er han kanskje i stand til å gjøre de riktige valgene. Ofte er slike situasjoner veldig ufarlige, men andre valg kan ha store følger for historien videre. Jeg ble overasket da noen av valgene jeg gjorde tidlig og underveis dukket opp igjen for å enten hjelpe meg eller bite meg i rumpa senere.

Hit me with your best shot!

Til nå har jeg bare vært positiv til Guardians of the Galaxy. Jeg elsker hvordan historien fortelles, jeg elsker figurene, og jeg har det utrolig gøy med å føle meg som en del av gjengen, men jeg opplevde dessverre slåssingen som spillets svakeste side. Ikke nødvendigvis direkte dårlig, men litt enkelt og kjedelig.

I kampens hete spiller du fremdeles utelukket som Star-Lord, som er utrustet med Element-pistolene sine. Iløpet av spillets historie blir våpnene oppgradert med nye elementer, og forskjellige type superangrep.

De andre Guardians er også med, og har hver sin rolle når du sloss. Rocket og Groot er flinkere til å håndtere grupper, mens Gamora og Drax helst gjør større skade på en enkelt fiende om gangen. De spiller seg selv, men du selv må aktivere spesialangrepene til hver Guardian.

Fiender kan og bør stagges. Noen angrep gjør mer stagger enn andre, og når en fiende har mistet skjoldet sitt er det åpent for å ta flere ganger mer skade gjennom komboer og spesialangrep. På denne måten kan du bli god i spillet, ved å stagge fiender og drepe de fort, men selv om du kanskje ikke får det til hver gang blir ikke fiendene vanskeligere, de bare tar lenger tid å drepe.

Jeg spilte spillet på høyeste vanskelighetsgrad, men følte aldri et behov for å faktisk lære meg å bli god. Kampene var aldri spesielt vanskelig, men heller aldri tilfredsstillende. Jeg savnet en utfordring, særlig siden jeg selv ber om det ved å putte spillet på høy vanskelighetsgrad. På den andre siden er spillet ekstremt tilgjengelig da det ikke krever lynraske reflekser og skyhøye skills på samme måte som Final Fantasy 7 Remake eller Spider-Man kan gjøre.

Turn up the Radio

Hva ville Guardians of the Galaxy vært uten den karakteristiske 80-talls musikken? På lik linje som i filmen er musikken viktig for å sette stemning, og ankre de menneskelige og gjenkjennelige aspektene når vi utforsker alt det ukjente og utenomjordiske.

Spillet er fult med slagere fra Blondie, Rick Astley, Billy Idol, A-ha, Europe osv. For en person som meg som hadde mye av samme musikken på min egen spilleliste før jeg spilte spillet er det nesten en drøm i oppfyllelse. Dette klør litt på savnet etter en Brütal Legend oppfølger.

I tillegg til den lisensierte musikken kan du også høre på et helt album av det fiktive bandet Star-Lord. Et hardbarka Thrash-metal band som passer rett inn i dette universet. Morsomt nok ligger også Star-Lord på Spotify, og de har selvfølgelig sneket seg inn på spillelista mi med slagere som “Zero to Hero” og “Bit of Good (Bit of Bad)”

The Final Countdown

Jeg storkoste meg på besøk i verdensrommet på tur med Peter Quill og gjengen. For en som alltid ønsker seg flere fokuserte, lineære spill og historier var Guardians of the Galaxy perfekt. Hvis du trenger tomme åpne verdener med uendelig dølle sideaktiviteter som fisking og hestesko er dette kanskje ikke for deg.

Er du Marvel-fan, alternativt bare fan av Guardians of the Galaxy-filmene vil du nok like historien og figurene presentert i spillet. Jeg har ingen særlig kunnskap om figurene utover filmene, men føler jeg har fått det nå.

Litt kjedelig slåssing og noen plagsomme bugs trekker dette spillet ned fra toppen, men fy flate: Hvem skulle trodd dette er så solid som det er?