Noen ganger er det greit å være ærlig med en gang. Jeg er totalt inhabil når det gjelder Pikmin-serien. Ikke fordi jeg har jobbet med den, men fordi de små tassene hjalp meg gjennom en vanskelig periode for seks år siden.

Far-og-sønn-opplevelse

Det hele grunner i månedslange Pikmin 2-spillopplevelser sammen med min sønn som på den tiden var fem år. Som nybakt alenefar var Pikmin 2 et spill som hjalp oss gjennom den første vinteren der det bare var oss to i en leilighet i Oslo. En spillopplevelse som strakk seg over flere måneder, der min sønn ruslet rundt for å utforske og samle frukt, mens jeg tok meg av alle dyrene og insektene vi skulle slåss mot. Det var en hjemmelaget samarbeidsmodus, en far-og-sønn-opplevelse som bandt oss sammen på flere plan, og som vil være med meg resten av livet.

Ta derfor denne teksten med en klype salt. Deres kjære redaktør kan like lite gi en objektiv vurdering av potensialet til Pikmin 3 som han kan gi en objektiv vurdering av sine egne barn. I stedet benytter jeg anledningen til å skamløst rose det som for meg var et av de aller beste spillene på E3.

Sukkersøt sanntidsstrategi

Briljansen med Pikmin-serien kan ikke fremheves ofte nok. Der det første spillet snublet bein for seg selv med et unødvendig stressende tidsskjema som forhindret deg fra å utforske den fantastiske mikroverdenen i ro og mak, var Pikmin 2 ren perfeksjon. Spillene handler om kaptein Olimar, en bitteliten romfarer som kræsjlander på jorda. For å komme seg vekk må han finne alle delene til romskipet sitt som ligger strødd omkring. Til å hjelpe seg med dette kan han kontrollere opptil 100 pikmin, små blomstervesener som vokser i jorda.

Det høres kanskje ut som en japansk versjon av Drømmehagen, men bak den sukkersøte fasaden ligger et av tidenes mest underholdende sanntidsstrategispill. Vi snakker Command & Conquer og Warcraft her. Men pakket inn i et helt nytt grensesnitt.

Pikmin-spillene er en øvelse i ressurssanking, taktiske disposisjoner, raske reaksjoner og nøye planlegging. Det klarer på en mesterlig måte å balansere disse ulike elementene, og resultatet er en helt unik spillserie som det har vært gjort et par spede forsøk på å kopiere (Overlord-serien kom vel nærmest), uten at noen har vært i nærheten av så gode som Nintendos bidrag.

Tilbake i hagen

Pikmin 3 rører ikke mye ved grunnformelen. Den største gleden kommer av å endelig få se spilluniverset i HD-grafikk. Siden hovedpersonene er bitte små, foregår handlingen nede blant gresstufter og blomster i hagen. Små bekker sildrer forbi, forvokste marihøner vagger rundt, og Pikmin-vesnene snubler og løper etter meg der jeg styrer en av de fire romfarerne som er hovedpersonene i det nye spillet.

Kontrollen er som den alltid har vært. Jeg styrer hovedpersonen mens Pikmin-vesnene følger etter meg. Jeg kan kaste de mot ulike gjenstander som skal plukkes opp, vegger som skal rives ned, broer som skal bygges eller monstre som skal bekjempes. De kommer i ulike farger og former, hver med sine egne ferdigheter. Gule Pikmin tåler elektrisitet mens de blå kan gå i vann. En ny type, kalt stein-Pikmin, er tunge og kraftige og kan knuse skall som beskytter enkelte dyr, eller glassvegger.

En salig blanding, og de nye Pikmin-typene passer perfekt inn med alle de gamle. Mest skuffende er kanskje at spillet ikke virker helt tilrettelagt for den nye Wii U-kontrolleren. Denne viste kun et kart over området, mens jeg selv styrte spillet med en vanlig Wii-kontroller og Nunchuck.

Dagsrekord på E3

Ikke at det spilte noen rolle. Etter fem sekunder i Pikmin 3 var jeg tilbake i leiligheten på Lambertseter en kald februarmåned med sønnen min, på jakt etter frukt og romskipsdeler, mens jeg taktisk bekjemper insekter og biller som står i veien. Modusen jeg fikk prøve var en såkalt score attack, der jeg har begrenset med tid til å finne flest mulig gjenstander på et lite kart. Når de fem minuttene var omme var dagens toppscore min, og Nintendo-representanten som passet på spillet hevet øyenbrynene.

– Dette kunne du.

Jeg fikk prøve et nytt nivå der et digert tusenbein beskyttet av et skall skal bekjempes. Her handlet det om å knuse skallet med stein-Pikmin før man bombarderer de sårbare områdene med røde Pikmin, nok en enkel oppgave for en veteran.

Følelsesladet øyeblikk

Og dermed var min tilmålte tid med spillet over. Det ble et merkelig følelsesladet øyeblikk med en spillserie som har betydd mye for meg. For meg er dette den perfekte lanseringstittelen til Wii U. Selv om sønnen min nå er elleve, og har helt andre spillpreferanser, håper jeg at han river seg løs fra Minecraft og slår seg ned sammen med meg i sofaen når jeg en gang i nær fremtid setter meg ned foran skjermen med en splitter ny Wii U og Pikmin 3. At vi kan få gjenoppleve det unike fellesskapet og den barnlige spillegleden vi delte vinteren 2006.

Pikmin 3 utvikles og utgis av Nintendo for Nintendo Wii U. Spillet slippes samtidig som konsollen, en gang rundt juletider.