Det var vel egentlig ikke mange som jublet av glede da polske CD Projekt erklærte at de skulle gi ut The Witcher 2 til Xbox 360. Klok av skade fra nedstrippede konsollporter gikk PC-spillerne med en gang i forsvarsposisjon og fryktet at nok en utvikler skulle forlate de til fordel for de onde spillkonsollene. Og Xbox 360-eierne fryktet et PC-spill med mus- og tastaturkontroll presset inn på et format og til et kontrollsystem som ikke kler spillet.

Herlig spillverden

Så feil kan man ta. Da jeg tidligere i år snakket med ansatte i CD Projekt sa de det egentlig ganske riktig da de proklamerte at de er ikke en PC-spillutvikler eller en konsollspillutvikler, de er en rollespillutvikler. Og rollespillet The Witcher 2: Assassins of Kings holder seg uforskammet godt på Xbox 360.

For uinnvidde som ikke har vært borti PC-versjonen av spillet som kom i fjor sommer, handler spillet om Geralt fra Rivia som er en witcher. En witcher er et slags mutert menneske med spesielle ferdigheter som er ekspert på å drepe monstre. Vi befinner oss i en fantasy-verden med alver og dverger og konger og drager, men likevel forfriskende langt fra de romantiske og naive fantasy-visjonene vi er vant til å bli servert i rollespill.

Geralt bor i en kald og nådeløs verden, jeg våger neste å bruke ordet realistisk. Her finnes rasisme og dårskap, sosiale problemer og politiske intriger. I motsetning til for eksempel Skyrim kan jeg relatere til problemstillingene og situasjonene i The Witcher 2, fordi spillet presenterer en verden som har mer til felles med virkeligheten enn andre visjoner som bare koker suppe på en Tolkien-spiker.

Spillet starter med en prolog som er både forvirrende og alt for lang. Geralt har tydeligvis mistet hukommelsen etter å ha stoppet et attentat mot en konge, som han nå er i tjeneste hos. Kongen er i gang med en beleiring av en fiende som holder bastard-barna hans som gisler, og her må Geralt inn og svinge sverdet sitt. Heldigvis løsner det hele etter et par timer med mer åpne brett og mer kontroll over Geralts skjebne, og det er først da spillet begynner å briljere.

Action

Man skulle ikke tro The Witcher 2 opprinnelig var et PC-spill når man spiller det, for CD Projekt har virkelig gjort en god jobb med å tilpasse kontrollsystemet til Xbox 360-kontrollen. En hurtigmeny lar meg velge mellom fem ulike magier, og bomber, feller og annet utstyr jeg har plassert i hurtigvalgene. Hovedmenyene med oversikt over gjenstander og ferdigheter er såpass spekket med informasjon at det er litt tungvint å navigere rundt, men det fungerer. 

Kampene er actionbaserte, med to ulike sverdangrep, samt muligheten til å bruke magi, parere slag og rulle unna. Det er langt fra så avansert som i mer rendyrkete actionrollespill utviklet for konsoll, men det fungerer overraskende bra. Jeg savner kanskje et noe strammere siktesystem og litt mer estetikk i kampene – det blir fort vilt med trykking og rulling og ren nedsabling av fotsoldater – men det er underholdende, og ikke uten en viss taktisk dybde når man prøver å manøvrere seg i sikkerhet og skade en gruppe fiender litt etter litt. Mot bosser og kraftige fiender må man være på tå hev og gjerne forberede seg ved å olje inn sverdet, legge ut noen feller og drikke noen spesiallagde trylledrikker.

Men selv om actionscenene er en viktig del av The Witcher 2, er det utforskingen som virkelig imponerer. I motsetning til Skyrim består ikke The Witcher 2 av en diger åpen verden, spillverdenen er i stedet delt inn i ulike områder. Disse er ofte store, og fulle av overraskelser og hemmeligheter. Terreng og omgivelser er variert, og jeg klarte faktisk å gå meg halvveis vill i flere av områdene. Grafikken er lekker og nivåene innbyr til fri utforsking.

En annen ting jeg liker godt er spillverdenen. Rollespill påtvinger deg ofte et stramt moralsystem der det spillskaperne har definert som snille handlinger får snille konsekvenser, mens slemme handlinger får slemme konsekvenser. The Witcher 2 er mer en moralsk gråsuppe. Figurer man møter er sjelden enten snille eller slemme, de er som regel langt mer komplekse enn som så. Ettersom spillet i stor grad former seg etter konsekvensene fra valg man tar underveis, er det veldig befriende å bli stilt ovenfor moralske dilemmaer som ikke har en ensidig god og en ensidig slem løsning.

Nettopp derfor blir jeg grepet av Geralts eventyr. Jeg blir lurt inn i en fantasy-verden som er større enn spillets kulisser. En grå og noe dystopisk verden som med all sin lidelse og urettferdighet gir et riktigere bilde av et middelaldersamfunn enn det meste annet jeg har spilt av fantasy-spill. Geralts verden er kanskje ikke det mest lystige stedet å besøke, men det er et sted som gjør uslettelig inntrykk.

Se flere bilder fra The Witcher 2: Assassins of Kings Enhanced Edition på neste side!

The Witcher 2: Assassins of Kings Enhanced Edition er utviklet av CD Projekt og utgitt av Namco Bandai. Spillet er lansert på Xbox 360. Har du PC-utgaven av spillet kan du laste ned en oppdatering som gir deg alt innholdet i Xbox 360-utgaven gratis.