Når man først har havna utafor Hearthstone-bobla er det vanskelig å komme seg inn igjen. Derfor er nye moduser alltid en mulighet for å gi det en ny sjanse. Mercenaries gir kortspillet noe helt nytt og har en relativt lav terskel å komme seg inn i.

I Mercenaries går du inn i kampene med seks leiesoldater og velger tre av kortene å starte med. Du har vunnet når du har ryddet motstandernes kort av brettet. Når kort ryker kan du erstatte de med et av de tre du har i reserve.

Kortene er delt inn i tre klasser: Protectors (røde), fighters (grønne) og casters (blå). Disse har en stein-saks-papir-mekanikk hvor røde gjør dobbel skade på grønne, grønne dobbel skade på blå og blå dobbel skade på rød. I tillegg har mange av kortene selvfølgelig, i tradisjonell Hearthstone-ånd, synergier med hverandre. Så som vanlig er det viktig å finne de beste synergieffektene.

Hver leiesoldat har ulike ferdigheter og angrep som låses opp underveis. Og hver ferdighet har fartsangivelse som bestemmer rekkefølgen i angrepsfasen. Hver kamp starter nemlig med en planleggingsfase hvor begge bestemmer hvilke ferdigheter du skal bruke og på hvem. Dermed følger angrepsfasen hvor valgene dine spilles ut.

Det som skiller Mercenaries mest fra de andre Hearthstone-modusene er at dette først og fremst oppleves som en PvE-modus. Noe Hearthstone har mangla.

Her tar du med leiesoldatene dine med ut på dusøroppdrag. Her er det et kart du skal kjempe deg gjennom før du kommer til siste boss. Kartene er tilfeldig genererte, så kan spille gjennom kartene flere ganger uten at det blir dørgende kjedelig. Noe som kan være nødvendig for å oppdragere kortene dine.

Nettopp å oppgradere kortene er hoveddelen har Mercenaries. Det er tidkrevende, men ganske gøy. Hvis du vil gjøre det effektivt så legger imidlertid ikke opp til særlig eksperimentering. Modus fikk tidlig en del kritikk for å være såkalt «pay to win». Du vil selvfølgelig få tilgang på flere kort ved å betale, men samtidig må du faktisk spille med dem for at de skal bli effektive.

Det som derimot ikke fungerer like godt er PvP-aspektet. Mye av grunnen er nok at matchmaking er vanskelig. I tillegg til at enkelte kort ikke er godt nok balanserte. Hearthstone skryter av å ha det mest komplekse matchmaking-systemet noensinne implementert i Mercenaries. Dette er fordi styrkeforholdet mellom kortene er så viktig. Problemet er at på grunn av dette ender du som regel opp med en datakontrollert motstander fordi systemet ikke klarer å finne en riktig motstander til deg innen rimelig tid.

I PvP-kampene så kreves det nærmest at du kjenner alle kortene og deres egenskaper for å kunne bruke planleggingsfasen fornuftig. I PvE-kampene kan du holde musepekeren over motstanderen for å se hvilke angrep den har valgt, men det kan du selvfølgelig ikke i PvP. For å kunne legge en strategi da må du nesten vite hva motstandernes kort er gode for. Når to eller flere valgte ferdigheter har samme fartsangivelse så bestemmes hvem som angriper først rett og slett av et terningkast og det kan, som alle veit, være frustrerende.

For meg var Mercenaries en fin gjenintrodusering til Hearthstone med en modus som er enkel å komme inn i, men krevende å mestre. PvE aspektet er bra og noe spillet har savna, men mitt største spørsmålstegn er hvor lang levetid Mercenaries har uten skikkelig PvP.