Hearts Of Iron IV er et spill jeg har ilagt mesteparten av min spilletid i løpet av de tre siste årene. Spillet defineres som et Grand-Strategi spill der spilleren tar kontroll over en nasjon i perioden mellom 1936-1945

Med andre ord fokuserer spillet på opptrapping til andre verdenskrig, konflikten og krigføring. Krigføringen er hovedsakelig hva selve spillingen består av, ved at spilleren organiserer brigade, lager ønskelig antall og planlegger invasjon eller forsvar mot en annen nasjon. Dette skjer på land, til vanns og i luften.

Da Hearts of Iron IV først ble lansert i 2016 var det mest rettet mot å være historisk gjenfortelling av krigen. Nazi Tyskland sender soldater i Rhinland, okkuperer store deler av Tsjekkoslovakia og Polen og så videre. Men spillet har senere utviklet seg i en mer alternativ historisk retning.

De underliggende mekanikkene driver spillerne i forskjellige retninger ved bruk av såkalte «focus tree» systemet. I grove trekk kan dette forklares som hvor nasjonen står politisk. Dette kan være økonomisk, krigføring og valget mellom styreform. Valget av styringsform preger hovedvekten av spillet, ettersom styresete velger hvilken side spilleren allierer seg med under
krigen.

I Hearts of Iron IV kan spilleren for eksempel gjøre Norge fascistisk, kommunistisk eller opprettholde det demokratiske styret i møte med den internasjonale uroen som oppstår i før-krigsperioden.

Paradox har en vane for å lansere svært mange tilleggspakker til spillene de gir ut, og her er Hearts of Iron ingen unntak. Kritikere av denne tilnærmingen til utvidelse av spillet argumenterer med at flere av aspektene som blir lansert med tilleggspakkene burde vært i spillet fra begynnelsen.

Med disse tilleggspakkene følger oppdateringer og oppgraderinger til fokus treene til nasjoner i spillet. Paradox introduserer omkring tre til fire fokus trær per tilleggspakke og spillet har per dags dato fem
tilleggspakker, hvor den nyeste «La Résistance» ble lansert 25. februar i år.

Det viktigste skrittet Paradox gjorde mot alternativ historisk spill, var med lanseringen av spillpakken Waking the Tiger som ble lansert 8. mars 2018. I denne tilleggspakken fikk Tyskland og Japan en oppgradering
av sine «fokus trær» som grenet i flere politiske retninger. Der begge landene tidligere var presset i en historisk retning, fikk spilleren nå muligheten til å utfolde seg demokratisk og monarkistisk. Mest
merkverdig er det at innenfor det monarkistiske ruten for Tyskland kan spilleren velge to forskjellige måter å utfolde seg politisk.

Det unike med Waking the Tiger er at alle politiske retningene spilleren kan ta er grundig utviklet. Et spill som kommunistisk Japan har omtrent like mange valg i fokus treet som fascistisk, monarkistisk og demokratisk.

Tilleggspakkene før Waking the Tiger fokuserte på en mer historisk retning. Selv om andre tilleggspakker inneholdt omfattende alternative historiske ruter for nasjoner som Sør-Afrika og Ungarn utgjorde disse unntakene. Men dybden av disse unntakene var derimot minimal sett opp mot de nyere.

Ungarn har for eksempel en omfattende alternativ historisk politisk retning der spilleren kan gjenskape det Østerrike-Ungarnske monarki. Historiske ruten å alliere seg med aksemaktene er godt skrevet, men den
kommunistiske ruten er notorisk kjedelig, overfladisk og underutviklet.

Motargumentet den gang, mot å gi Ungarn en dyptgående kommunistisk rute, var at det befant seg bare et fåtall av kommunister i Ungarn på dette tidspunktet i historien. Men på den andre siden så hadde Japan tilsvarende lite, om ikke mindre, kommunister på dette tidspunktet. Likevel har den kommunistiske delen av Japan sitt fokus tre vesentlig mer dybde enn sin Ungariske motpart.

Siden lanseringen av Waking the tiger har to nye tilleggspakker blitt lansert og her har de a-historiske retningene økt markant.

Det beste eksemplet er Spania som fikk et nytt fokus tre i «La Résistance». Spania undergikk nemlig en borgerkrig fra 1936-1939 hvor sidene grovt kan deles inn i Nasjonalistene mot Republikanerne. Begge sidene allierte seg med forskjellige politiske partier og dette gjør at spilleren kan velge hvem de vil spille som under borgerkrigen, for deretter “spesialisere seg” i retning av nasjonalistisk og republikansk.

Under disse to hovedgrenene har spilleren tre forskjellige retninger de kan gå. Dette medfører at som Spania kan en spille seks forskjellige borgerkrig scenarioer og vinne. Noen av disse scenarioene er lite plausible i virkeligheten som monarkismene, karlistene, og anarkistene men er likevel gøy å kunne utforske.

Utviklingen har i mine øyne vært påvirket av hvordan spillsamfunnet til Hearts of Iron IV har gått i ville veier. Med ville veier mener jeg her alle de forskjellige retningene moddere har tatt spillet. Det finnes modfikiasjoner som gir forskjellige «fokus trees» på selve spillet. Her er Road to 56 kanskje mest kjent og ettertraktet.

Videre finnes det a-historiske scenario som blant annet Kaiserreich, der spillet beror på forutsetningen at Tyskland vant første verdenskrig. Til slutt har man helt absurde moder som: Infection, der et zombie utbrudd skjer under andre verdenskrig, og tidligere var det en mod der Putin reiste tilbake i tid og ble den prøyssiske keiseren under andre verdenskrig.

De ville veiene er gøy når en spiller alene og gjør at spillet blir mer enn bare et historisk spill. Tiden man potensielt kan få ut av originalspillet øker markant med disse moddene.

Video-plattformen YouTube har nok mye med utbredelsen av disse modifikasjonene. Youtubere som Isorrowproductions og Alex the Rambler har spilt flere modifikasjonerer og samlet over flere millioner visninger på
videoplattformen. Moddene varierer i kvalitet, men videoene gir både promotering av selve moddene, samt en smakebit for spillerne. Selv benytter jeg disse videoene som prøvesmaking av en mod før jeg
eventuelt prøver en mod eller ei.

Denne dialogen mellom spillere og spillutvikleren har sine fordeler og ulemper, men selv synset jeg at dette er positivt på langsikt. Forutsatt at spillet fokuserte på en historisk retning, hadde flere spill falt i
samme kurv. Generelt vil en at hvert individuelle spill skal føles annerledes, da er opplevelsen mer engasjerende.

Videre logger også steam spilletid og aktivitetsnivå til individuelle spillere i selve spillet. Selv om man spiller en mod til et spill, eksempelvis Keiserreich, vil spilletiden fortsatt rettes mot Hearts of Iron IV. Generelt ønsker spillutviklere å holde spillerne til deres spill, noe moddene ut ifra statistikken gjør.

Selv liker jeg retningen Paradox har gått med spillet. Tilleggspakke strategien som spillutviklerne benytter kan kanskje anses som kritikkverdig, men samtidig gir den rom til utvikling fra spillutviklerens side. Der Hearts of Iron 4 bare var et historisk spill har det nå blitt et historisk spill hvor ahistoriske situasjoner kan oppstå.

De alternative historiske retningene spilleren kan gå, samt å sette computeren til å ta alternativ historiske valg gjør at spillet får mer dybde. Dybden gjør videre at spillet får en lengre levetid. Samtidig har de a-historiske retningene gitt meg mer forståelse for historie som utvikling.

Hearts of Iron IV tar sommerfugleffekt konseptet til høygir, men det er via dette høygiret en kan få overblikk. Forutsatt at en setter spillet til «historical focuses» men velger å spille a-historisk selv, vil AI-ene i spillet reagere
annerledes. Dette kan blant annet være at en som Tyskland ikke sender inn tanks i den spanske borgerkrigen, som kan medføre at Spania ikke faller under Francos regime.

Andre større effekter har spillutviklerne selv lagt inn i spillet, for eksempel om en går monarkistisk eller demokratisk som Tyskland, vil Frankrike gå i en kommunistisk retning. Hva et land gjør påvirker andre nasjoner, hvert fall når disse landende er vitale for det globale samfunnet.

Paradox har i senere tid begynt å vise nye fokus trær til Bulgaria og Hellas som skal komme i den nye tilleggspakken. Selv sitter jeg på kanten av stolen i ekstase. Med denne nye tilleggspakken, som kommer 15 oktober, har Paradox interactive også oppdatert andre fokus trær som Romania og
Jugoslavia.