Mens Microsofts lanseringstitler til Kinect bærer preg av å være uinspirerte Wii-kopier, må vi til tredjepartsutviklerne for å finne spillene som virkelig leker seg med den nye Kinect-teknologien. Musikkspillkongene i Harmonix viser at de har like mye peiling på musikk også uten instrumenter. «Dance Central» er en fenomenal dansefest.

Dansekurs

Dansing har fått et betraktelig oppsving de siste årene, mye takket være TV-program som «So You Think You can Dance». Det å kunne danse er ensbytende med å være veltrent, smidig og ha god rytmisk sans. Undertegnede var selv habil innen break dance på 80-tallet, og «Dance Central» minner meg mye om den samme danse- og treningsgleden jeg opplevde i 12-års-alderen da jeg spant rundt som en vindmølle på loftet til bestekompisen.

I «Dance Central» skal du rett og slett herme etter bevegelsene til en danser du ser foran deg på skjermen. Det enkleste er å tenke seg at du ser i et speil, og følge bevegelsene til ditt eget speilbilde. Akkompagnert av ulike artister som Lady Gaga, Beastie Boys og M.I.A. Låtutvalget er relativt kommerst, men passer godt inn i spillet.

De ulike låtene er delt inn i ulike partier der ulike dansebevegelser skal gjennomføres. Kinect-sensoren analyserer kroppsbevegelsene dine, og sammenligner de med spillfiguren du hermer etter, og gir deg relativt presis tilbakemelding på hva du gjør feil. Henger du etter i beina får spillfigurens bein et rødt skjær rundt seg. Er det venstre arm som ikke henger med i svingene, blir denne rød. På denne måten får man faktisk til å mestre de ulike dansemønstrene med litt trening, ettersom spillet hele tiden viser meg hva jeg gjør feil.

Svett

Som med mange andre Kinect-spill er det ikke til å unngå at man blir svett i «Dance Central». Å danse er slitsomt, og spillet kommer derfor med en egen treningsmodus som teller kalorier mens du danser. Fin motivator for alle som vil passe på vekta si.

I tillegg kan man spille to stykker, men dessverre ikke samtidig. I stedet kjemper man en battle, der man bytter på å danse. Det fungerer greit nok, men det hadde vært morsommere å danset side ved side.

Foruten disse modusene føles «Dance Central» nesten skuffende nakent. Jeg savner muligheten til å sette sammen mine egne rutiner. Det burde til og med være mulig å lære spillet egne moves, og til og med importere låter som man så kan sette opp egne danserutiner til. I tillegg til mer varierte danserutiner. Etter å ha danset i noen dager begynner en del mønstre å gå igjen.

Men jeg vil ikke være for streng mot spillet for det. Jeg vedder på at Harmonix har tenkt på alt det jeg har nevnt ovenfor, og mye av dette vil garantert dukke opp i en oppfølger. «Dance Central» er en lanseringstittel, og spill som skal være klar til lansering av en ny konsoll er som regel laget med svært stramme tidsfrister. Selv om jeg ser forbedringspotensial mange steder i «Dance Central», har jeg det som regel så morsomt med å danse at jeg ikke lar meg irritere.

«Dance Central» er rett og slett en ypperlig demonstrasjon av hva Kinect kan brukes til. Det er et spill som ikke er mulig å gjenskape med Playstation Move eller Nintendo Wii, og dermed et av Microsofts fremste salgsargumenter for Kinects potensial. Jeg storkoser meg på det virtuelle dansegulvet til Harmonix.

«Dance Central» er utviklet av Harmonix og utgis av MTV Games. Spillet er lansert til Xbox 360 og krever at du bruker bevegelsessensoren Kinect.