Jeg vet ikke med deg, men jeg spiller FIFA på mitt eget vis. Det dras utelukkende frem i sosiale sammenhenger når jeg har venner på besøk. Av og til leker jeg meg litt i enspillerdelen for å trene litt, og jeg har hatt stor moro med Ultimate Team, men jeg orker sjelden å spille online, og jeg bryr meg ikke om alle tilkoblinger til ekte ligaer og resultater og fanbaserte seire som skaffer poeng til favorittlaget mitt. Heller ikke karrieremodusen frister, etter at jeg brukte mange timer på den da den ble innført for første gang for noen år siden.

Det viktigste

FIFA har de siste årene blitt et spill man kan spille på sin egen måte. Og dermed problematisk å anmelde. Funksjoner og spillmoduser som ikke betyr noe for meg kan være viktige for en annen, og dermed er det utfordrende å gi et komplett bilde av opplevelsen.

Så jeg fokuserer på det viktige: det som skjer på matta. Uansett hvor mye staffasje og dekor og moduser EA pakker inn i spillet, koker det hele ned til et oppgjør mellom to lag ute på gressmatta. Det som gjør FIFA til en god eller dårlig opplevelse er helt avhengig av hvordan ballen og de 22 spillerne oppfører seg fra fløyta går til det blåses av.

Og de oppfører seg heldigvis bedre enn noen gang. 

Uforutsigbart

I fjor innførte EA Sports et nytt fysikksystem som lot spillerne komme i kontakt med hverandre. Der spillet før hadde vært en slags dans mellom spillerne med nøye innøvde bevegelser for alle taklinger og kontaktsituasjoner, fikk spillet en ny dimensjonder spillerne reagerte dynamisk på hverandre. Dette har løftet spillopplevelsen til nye realistiske høyder.

Ikke bare fordi det åpner for mer realisme i bevegelsene, men fordi det åpner for mer uforutsigbare situasjoner. Kollisjoner i forsvaret, blokkeringer og fall skjer rett som det er. Det stiller nye krav til spilleren, krever en større evne til å tilpasse seg hurtig, se nye åpninger og muligheter, og endre taktikken sin kjapt.

Ekte fotball

Årets versjon er enda mer dynamisk på dette området. Førsteberøring har blitt oppdatert, dårlige pasninger kan nå resultere i dårlige mottak, som igjen åpner for enda flere utforutsigbare situasjoner og plutselige overganger i spillet. 

Det er en vanskelig balanse, ved å åpne opp for flere tilfeldigheter slik utviklerne har gjort, risikerer man at FIFA ender opp som ren lotto, der flaks og tilfeldigheter avgjør kampene. Men den felle har ikke EA Sports gått i, de har derimot klart å formidle den uforutsigbarheten som preger ekte fotball. Fotball har et visst
element av flaks og uforutsigbarhet over seg, og jeg synes FIFA 13 har truffet den rette nerven. 

Nye utfordringer

Alle modusene og staffasjen rundt betyr ikke så mye når selve fotballspillingen fungerer så godt, derimot vil jeg gjerne nevne de nye ferdighetsprøvene man kan bryne seg på når man venter på at kampen skal laste inn. Der man før har fått løpe alene mot keeper og lekt seg under innlastingen, blir man nå kastet inn i ferdighetsprøver der man skal oppnå et visst antall poeng på frispark, lobbinger og andre teknikker.

Å integrere disse prøvene i innlastingen er et smart grep for å lære opp spilleren i mer avanserte teknikker. FIFA 13 er mer fotball enn noensinne. Det ser ut som fotball og føles som fotball, og sammen med fotballinteresserte venner er det neppe mulig å ha det mer moro foran skjermen. For meg er det det FIFA handler om, venner i stua som spiller på samme skjerm. Hjemmelagde cuper og ligaer, og oppgjør mellom favorittlagene. 

FIFA 13 utvikles og utgis av Electronic Arts for Playstation 3, Xbox 360, PC, samt PS2, Wii U, Wii, 3DS, iOS og Vita.