I Through the Darkest of Times tar du på deg rollen som leder for motstandsbevegelsen i Tyskland. Historien starter i 1933 da Hitler blir utnevnt som rikskansler, og en liten gruppe mennesker samles for å snakke om hva dette betyr for Tyskland. 

Spillet er delvis et strategispill og delvis en interaktiv historietime. Du blir tatt gjennom alle de viktige hendelsene som ledet til andre verdenskrig og de påfølgende årene. Det blir din jobb å stoppe nazismens frammarsj, ikke bare i hjemlandet, men også vise verden utenfor hva Hitler egentlig står for. Og det handler ikke om å gjøre Tyskland stort igjen.

Slik ser strategibrettet ut, hvor du sender ut agentene dine på oppdrag.

I strategidelen av spillet har du et kart over Berlin, hvor du kan utføre aksjoner eller oppdrag. Det kan være noe så enkelt som å snakke med folk for å rekruttere følgere, eller mer alvorlige aktiviteter som å plante ei bombe. Uansett hva du velger å gjøre innebærer det risiko for gruppas medlemmer.

Her kan du rekruttere nye medlemmer.

Du starter med tre medlemmer i kjernebevegelsen, som du kan utvide til maks fem. Alle med ulike egenskaper (som altruisme, idealisme, voldelig) og politiske ståsted. Disse forskjellige egenskapene og retningene vil enten negativ eller positiv innvirkning på oppdragene du skal utføre. For eksempel trenger du ulike personer for å snakke med arbeidere kontra akademikere.

Derfor er det viktig hvordan du setter sammen laget ditt. Du kan selvfølgelig ha en homogen gruppe der alle har samme politiske ståsted, noe som gir bedre harmoni og moral, men som vil begrense ferdighetene. Når du velger personer med ulike ståsted vil det bli gnisninger. Sosialdemokratene var ikke fornøyd da jeg rekrutterte inn en kristen-konservativ.

Strategidelen kan egentlig oppsummeres med ett ord: ressurshåndtering. Du bygger følgere, som igjen gir penger i kassa. I tillegg så må du holde moralen god nok til at folk ikke forsvinner. Det største problemet til Through the Darkest of Times er at strategidelen er for overfladisk og repeterende. Følelsen av at man aldri kommer noen vei er nok reell, men ikke særlig gøy.

Historiedelen av spillet består ofte av valg du må ta.

For at spillet skal fungere til en viss grad er man avhengig av at konsekvensene ved å feile kjennes på kroppen. Ta for eksempel det strålende Papers Please. Det er ganske åpenbart hva som er den beste måten å spille på, men fordi man menneskeliggjør konsekvensene så tar man likevel andre valg enn de optimale.

Through the Darkest of Times lykkes delvis med dette gjennom den interaktive historiedelen, der man gjør noen valg underveis. Dette hjelper også å gjøre strategidelen bedre, fordi du forstår konsekvensene av å mislykkes. Det er ganske brutale saker som foregår.

Spillets visuelle stil er monokrom, med innslag av rødt for at innslagene av blod og nazisymboler skal slå enda hardere. Jeg liker også den håndtegnede stilen. Musikken er dyster og holder seg i bakgrunnen. Noe som gjør nytten.

Dette er et interessant spill. At det laget av tyskere gir det en ekstra dimensjon. Det er en god historieleksjon, men spesielt gøy er det ikke. Nå er det heller ikke et krav at alle spill skal være gøy. Det får deg imidlertid til å føle noe. Utviklerne prøver også å koble det som skjedde da opp mot dagens retorikk. Likhetene er der, men her er det håndtert litt lite subtilt.

Et fint spill for de som er interessert i historie og et viktig spill for de som ikke aner forløpet til andre verdenskrig.