De siste årene har IO Interactive vært gjennom litt av en berg og dal bane. Etter å ha endelig brutt gjennom glasstaket for Hitman serien og gjort den “mainstream” med HITMAN fra 2016, gikk de gjennom en ganske offentlig skilsmisse fra utgiver Square Enix som frem til nylig hadde eierskap over både dem og deres åndsverk. Etter å ha sikret sin egen selvstendighet samt fult eierskap til alt som heter Hitman tilbyr nå danske IO Interactive oss et gjensyn med to av de mest formative spillene i serien, presentert i 4K oppløsning og 60 bilder-i-sekundet.
Men er et nytt strøk lakk og en jevnere bildefrekvens nok til å få oss til å overse det faktum at disse spillene kanskje ikke har eldes like godt som vi husker? Både ja og nei. Mens det på den ene siden er gøy å se tilbake på hvor serien kommer fra, er det på den andre siden ganske merkbart at dette er spill som ikke har tålt tidens tann på hver sine måter
I mine øyne er Hitman: Blood Money første gangen IO Interactive virkelig realiserte potensialet som var iboende i serien fra starten av. Det var her serien tilbydde deg relativt store åpne områder hvor hver omgivelse fremsto som en slags hjernetrims oppgave. Trekk i en av de mange ledetrådene utviklerne hadde lagt foran deg for å finne ut hvordan du kan nå målet ditt, mens etter det står og faller alt på din egen evne til å utføre.
Hitman: Absolution på sin side er av mange sett på som seriens sorte får, noe som ikke er helt ufortjent selv om jeg gjerne ikke ville dratt min kritikk av det fult så langt. Med Absolution prøvde IO å modernisere serien på en måte som skulle gi serien bredere appell, med i det forsøket mistet spillet litt av sin egen identitet. Jeg føler det er treffende at mens jeg spilte gjennom Blood Money ble jeg hele tiden minnet på hvor mange fantastiske nivåer det spillet består av, men mens jeg spilte gjennom Absolution var det bare King of Chinatown oppdraget som virkelig gav meg følelsen av å spille et Hitman spill.
For selv om Blood Money var det spillet i denne pakken det var vanskeligst å sette seg inn i igjen, delvis på grunn av at jeg aldri tidligere har vært innpå tanken om hvordan det spillet skulle kunne spilles med en håndkontroller, var det likevel det spillet jeg ble sittende med da hele strukturen og måten den kunstige intelligensen responderer på spillerens oppførsel føles tro til det Hitman serien tidligere har vært og det den kom tilbake til i de nyere spillene.
Absolution er fortsatt et ålreit spill for det det prøvde å være. Det er flere ideer under panseret der som senere fikk ble å anse som totalt uvurderlige. men til syvende og sist er det fortsatt mange ting som kommer i veien for at Absolution kan ansees som et bra tilskudd til Hitman serien. For eksempel måten Fokus evnen til 47 fremstår som en ting som gjør spillet ubalansert, hvordan forkledningene bare virker så lenge 47 har mer fokus energi å bruke samt hvordan den oppstykkede historiebaserte strukturen ødelegger flyten i en serie hvor spillere tidligere har måtte inflitrere, utføre oppdraget og så eksfiltrere nivåene sammenhengende understreker selv den dag i dag hvor “på jordet” det spillet virkelig var når man ser det i sammenheng med hva som kom før og hvor serien gikk etterpå.
Begge spillene er som nevnt gjengitt i 4K og med en bildefrekvens på 60 bilder i sekundet. Det er uten tvil Absolution som drar best nytte av dette, da det kjører på samme spillmotor som de nyere spillene. Men man skal ikke kimse over hvor godt Blood Money tar seg ut heller, spesielt med tanke på at spillet er så gammelt som det er. Både The Murder of Crows oppdraget fra sisnevnte og The King of Chinatown fra Absolution, som begge er nivåer med gigantiske folkemengder, flyter helt nydelig på min PS4 Pro noe som gjør dette til min foretrukne måte å spille spillene på fra nå av, selv om jeg allerede eier begge spillene på PC.
Hitman: Blood Money og Absoloution er to viktige deler av regnestykket som kommer sammen og danner grunnlaget for hva serien etterhvert skulle bli med HITMAN og HITMAN 2, og for det alene er de begge verdt å ta turen tilbake til for både de som har fulgt serien lenge og de som kom til den med de nyere spillene. Med det sagt synes jeg kanskje utrop prisen var noe stiv, og avhengig av hvor tolerant og tålmodig man er med spill som har blitt litt lange i tennene bør det vurderes om ikke det er best å vente til denne pakken kommer på tilbud.