“Hva?! En remaster av Horizon Zero Dawn? Hva er poenget med det? Dette spillet kom jo nettopp ut på Playstation 4. Du kan allerede spille det på Playstation 5 eller PC fra før. Hvorfor bruker ikke Sony ressurser på å gi oss tilbake InFamous eller Killzone? Aldri i verden om jeg kjøper dette spillet igjen.”
Dette er bare en brøkdel av reaksjonene da Horizon Zero Dawn Remaster ble annonsert en kort tid tilbake. På én side forstår jeg tankegangen. Jeg også venter fremdeles på relanseringer av blant annet Brutal Legend og Metal Gear Solid 4, spill som fremdeles er låst på Playstation 3, men jeg også stortrives med dette gjensynet av Aloys opprinnelse.
Om du ikke følte deg gammel kan jeg ordne det nå: Horizon Zero Dawn fyller snart 8 år. I mellomtiden har serien fått både en fullverdig oppfølger, et eget VR-spill og nå straks en LEGO spin-off. Det finnes også tegneserier og brettspill, og en TV-serie var på et tidspunkt under arbeid. Horizon som franchise er med andre ord massiv.
Jeg spilte Horizon Zero Dawn for første gang i mars 2017 på min standard PS4. PS4 fikk en Pro-utgave omtrent rundt samme tiden, som Horizon lovte å utnytte godt. Nå har jeg spilt remasteren på standard PS5, og igjen er det lovet en enda bedre opplevelse på PS5 Pro, men jeg er allerede strålende fornøyd. For de av oss som enten ikke har kraftig nok PC, eller bare foretrekker å spille på konsoll, er det en fryd å kunne kontrollere Aloy i stødige 60 bilder i sekundet. Jeg vet ikke alle de tekniske detaljene som gjør Remaster annerledes enn originalen, men jeg vet det ser og føles pent ut!
Joda, kanskje legger du ikke merke til sånn voldsomme store forandringer om du ikke ser spillene side om side, men den omtrentlig dobbel så store filstørrelsen lyver ikke. Animasjoner og karaktermodeller har fått massive ansiktsløft, detaljer og lys popper enda mer, og jeg innbiller meg det er mange flere måter å skreddersy opplevelsen på gjennom tekniske valg. Det er også en ny og høyere vanskelighetsgrad for sånne som meg som ikke klarer å si nei til en liten dose selvpining. Om du skulle nylig ha startet å spille PS4-utgaven kan du importere din lagringsdata og fortsette der du slapp.
Om du ikke er kjent med serien, så spiller du som Aloy. Ei jente født uten mor i en post-post-apokalyptisk verden der naturen har i stor grad tatt over. Mennesker er delt inn i klaner med hver sine regler og religioner, men Aloy lever som et utskudd, uten direkte tilgang på fordeler og goder klanene tilbyr, som består av hovedsakelig trygghet fra verdens farer: Vandrende og blodtørstige robot-dinosaurer.
Aloy utvikler tidlig en fasinasjon for forhistoriske ruiner, og velger å omfavne den urgamle teknologien og informasjonen. Dette fører Aloy på hennes livs største eventyr der hun prøver å finne ut hvem hun er, hvor hun kommer fra, og hvorfor maskinene er blitt større og skumlere de siste årene.
Jeg har fullført Horizon Zero Dawn før, og er på god vei til å gjøre det igjen. Jeg spilte aldri ferdig oppfølgeren Forbidden West, men jeg kjenner nå at denne lansering har gitt meg lyst til spille serien i sin helhet i forberedelser på det uunngåelige 3. spillet i serien, selv om det sannsynligvis er mange år til.
Om du enda ikke har spilt Horizon Zero Dawn så finnes det ikke et bedre tidspunkt å sjekke ut serien på. Dette er blitt et av mine favoritt-spill, og håper å se serien fortsette å leve. Om du eier spillet fra før, og vurderer en runde til, så koster det ikke mer enn omtrent 100kr å oppgradere til Remaster-versjonen.