Det er på tide å fyre opp Horizon-festivalen igjen for tredje gang, og denne gangen cruiser vi i Australias gater. Et godt valg Playground Games; for omgivelsene er nydelige, og terrenget er veldig variert. I tillegg er kartet digert, og ikke minst fullpakket av utfordringer og løp. Og det er opp til deg å arrangere hele festivalen down under.

Man blir nemlig kastet rett ut i det når man starter spillet, og får prøve ut forskjellige fartøy på veien til festivalområdet. Og allerede her etablerer Playground Games at vi får kjøre på landeveier, i byer, blant hus, og ikke minst off road over strender og i skogen, for å nevne noe. Framme på festivalplassen får man velge nummerskilt, avatar, også videre, før vi kommer ordentlig i gang. Spillets historie dreier seg hovedsakelig om å utvide festivalen over hele kartet, og nå ut til flere og flere fans. Det er ikke akkurat noen dyp historie i spillet, men det er absolutt ikke poenget heller. Når man setter seg ned for å spille et bilspill av denne typen, handler det mer om å kjøre fort enn å følge med på en historie. Historien som vi blir presentert for passer utmerket til et spill som Forza Horizon 3.

Jo fler fans man får, og jo høyere nivå man når, jo fler kappløp og utfordringer åpner man. Ved å sprenge besøksgrensene med mange fans, må man oppgradere og bygge ut festivalen. Man får flere fans ved å kjøre kappløp, eller ved å gjøre utfordringer som å kjøre forbi fartskontroller i sinnsyk fart, gjøre kule stunt-hopp, eller kjøre om kapp med rivaler. Dette er bare et par av mange utfordringer man kan låse opp. Blir man litt lei av å kjøre om kapp, kan man heller ta en pause med andre ting. Men når det kommer til drifting-utfordringer, så skjønner jeg ingenting. Noen ganger blir jeg irritert på meg selv hvor dårlig jeg er i bilspill.

For det er utrolig mye å sette seg inn i. Man har et bredt utvalg av biler man låser opp iløpet av spillet, og man kan mekke de omtrent som man selv ønsker. Velge lakk, og gå inn i detaljer på motor, dekk, hjuloppheng, og hele den pakka der. Personlig følger jeg bare fargekoden på tallene som viser hvor god bilen er. Grønt er bedre, rødt er dårligere. Og ikke nok med det, men man har i tillegg muligheten til å bestemme vinkel på hjul, fjæring, og haugevis av andre ting på reisen til den beste styringen man kan tenke seg. Jeg lot det meste av de innstillingene være i fred, bortsett fra at jeg ville ha muligheten til å gire selv. Med klutsj.

Spillet gir deg nemlig muligheten til å finne din måte å spille på. Er du en som liker simulator-racing, så kan man nemlig slå av muligheten til å skru tiden tilbake, eller gjøre slik at all skade på bilen faktisk ødelegger bilen, istedet for at skaden bare er kosmetisk. Men liker du bedre arcade-racing, så er det noen elementer her du også kan sette pris på. Spillet lar deg spole tiden tilbake. Så om du skulle kjøre ut av veien, gjøre en dårlig sving, eller krasje borti noe, så er det bare å spole tilbake og prøve igjen. Og har du ikke lyst til å tenke på giring, eller er vant til å kjøre automatgir/lekebil, så er dette standardinnstillingene. Du slipper å vri på de skumle innstillingene.

“Men er det ikke bare å gi gass og kjøre på?” tenkte jeg. Ja,det er faktisk så lenge siden sist jeg spilte et skikkelig bilspill. De tankene ble fort påkjørt. Det gjelder åpenbart å ha kontroll på fart og omgivelser, og selv om det er arcade-elementer i spillet, er disse bygd rundt et simulatorrammeverk. Vær obs på brå svinger og biler i motsatt kjørebane, for det kan fort ende i bråstopp og 12. plass om du ikke har kontroll. Havner du utenfor veien, reduseres grepet på hjulene betydelig. Regner det, blir det fort vannplaning i svingene. Er det mørkt, så ser du ingenting uansett. Kjør på.

Jeg har lite å klage på når det kommer til Forza Horizon 3. Men min største klage er nok mangelen på lokal flerspiller. Jeg skjønner at det er vanskelig å ha lokalt samspill i et spill med åpen verden, men det burde ikke vært noe problem i helt vanlige kappløp. Men når vi er inne på flerspiller og samspill, har selvfølgelig Horizon 3 et utmerket online-tilbud. Man kan kjøre om kapp eller fritt rundt på kartet med opptil 11 venner, eller samarbeide om kampanjen sammen med 3 venner.  Så det er ikke mangel på flerspillermulighetene jeg klager på, men hovedsakelig at det burde vært mulighet for en splittet skjerm om man bare ønsker å kjøre noen kappløp sammen.

I tillegg til flerspillermulighetene man har, møter man såkalte “drivatars” rundt på kartet. De er markert med andres gamertags. Spillet henter andre spilleres profiler til å kjøre rundt i din verden! Så selv om man spiller alene, føles det ut som om man spiller sammen med noen. Noe som hever opplevelsen og får spillet til å føles enda større ut. Man kan kjøre om kapp med “drivatarene”, og rekruttere dem til laget sitt.

Selv jeg, som hverken er bilentusiast eller fan av bilspill i noen stor grad, koste meg med Horizon 3. Det var deilig å kjøre villt over meget variert landskap, og det handlet ikke bare om å kjøre om kapp hele tiden. Spillet har en kjempegod variasjon i oppgaver, og en ordentlig god stemning hele veien igjennom. Man får kjøre til passende musikk igjennom radiosponsorer, og kan samle dobbelt så mange erfaringspoeng når visse sanger spilles; sjekke ut diverse turistattraksjoner, oppleve forskjellig terreng på forskjellig føre, og ikke minst egendefinere bilen sin til hver minste detalj. Og er du kjempefornøyd med bilen din, så kan du til og med ta bilder av den. Si appelsin!

Forza Horizon 3 er et supert bilspill, og det ligger absolutt timesvis av moro i diverse oppdrag og utfordringer, men personlig er det nok ikke et spill jeg hadde spilt ihjel. Uansett hvor mye variasjon, handler det fortsatt om å kjøre bil, noe jeg generelt ikke har så mye interesse av å gjøre. Men for en bilentusiast, vil jeg påstå at dette spillet treffer midt i blinken. Selv om det fortsatt hadde gjort seg med den lokale flerspillermodusen, da. Vi får heller møtes i et kappløp på Surfer’s Paradise, om du setter opp et spill.

Klar, ferdig, gå!

Spillet er også mulig å spille på Windows 10 uten ekstra kostnad.