Jeg er ikke oppvokst på gård, men da jeg i femårsalderen gikk i barnehage, var vi på besøk på landbrukslinja på en videregående skole. Vi fikk se på dyrene, hoppe i høy og vi fikk til å med se en ekte traktor i aksjon. Det var nok ingen av barna i barnehagen som etter dette besøket ikke hadde inntrykk av at det var gøy på landet.

Nå, 15 år senere, har Harvest Moon 3D: The Lost Valley klart å snu dette inntrykket mitt totalt. Gårdsarbeid er ensformig og lite variert. «Gøy» er definitivt ikke det ordet jeg først ville brukt til å beskrive det. Før jeg får hele landbruks-Norge på nakken, må jeg få presisere at jeg selvfølgelig forstår at dette er et spill, for ingenting fungerer på et så enkelt og ensformig vis i det virkelige liv.

Din oppgave i spillet er å sørge for at innhøstingens gudinne våkner opp igjen etter en lang dvale, slik at det igjen kan bli vår, sommer og høst i den gudsforlatte dalen du har valgt å bosette deg i. I denne praktisk talt fordømte dalen er det nemlig vinter året rundt, men du bestemmer deg likevel for å påbegynne gårdsdrift i isødet etter å ha møtt en alv i tights som ber deg om å gjøre det for å vekke tilbake gudinnen som en gang holdt liv i dalen.

Jeg vet at det til nå høres fantastisk ut. Alver i tights er en av mine favorittgreier her i verden også, men det er det mekaniske ved å drive gård som med ett stopper meg fra å nyte resten av spillet og dets mange trangkledde gnomer. Den første innhøstingen av spinat var absolutt en terapeutisk greie, og jeg følte at jeg begynte å slappe av noe når jeg solgte spinatplantene og kjøpte nye spinat- og brokkolifrø. Herfra ble ting dog fort mye kjedeligere. Trykk A for å måke vekk snø. Trykk A for å pløye. Trykk A for å så. Trykk A for å vanne. Trykk A for å gjødsle. Trykk A for å høste. «All work and no play makes Jack a dull boy». Det holder ikke å trykke A én gang. Ikke engang én gang per handling. Nei, du er faktisk nødt til å trykke A en gang per handling per åkerflekk. Det vil si at en relativt liten åker på 10×10 ruter allerede krever ca. 500 knappetrykk for å produsere avlingene, og det blir ikke særlig mye mer variert etter hvert heller.Selv når nye landlige konsepter blir introdusert, går også disse i all hovedsak på å gå til en plass i den nokså trange spillverdenen, for så å trykke på A. Fisking og dyrestell er i all hovedsak det samme, rent mekanisk. Å stelle dyr virker til å begynne med friskt og nytt, men er i prinsippet det samme som å jobbe med åkerlappene, bare at de kan finne på å bevege seg ei rute eller to. Du får misbruke A-knappen for å gjøre spennende oppgaver som å klippe sau og å måke møkk ut av stallen, men jeg ville helt ærlig foretrukket å skuffe møkk ut av en ekte stall. Det ville i hvert fall føltes litt givende og produktivt.

Etter hvert får du også lov til å gifte deg og få barn, men du må ikke tro at kone/mann og barn vil gi deg et ekstra par arbeidshender på gården, for de er mer eller mindre ubrukelige som arbeid. Trofépartner og dekorasjonsbarn er likevel det definitive høydepunktet spillet har å by på. Stifting av familie, selv en virtuell, er koselig og gir en følelse av ansvar. Er det dog verdt det å arbeide seg fram til giftermålet? I mine øyne er det den eneste premien som føles substansiell, men det er fremdeles ikke nok for å veie opp for all A-knappslitasjen spillet har ført med seg.

Også musikken kan føles litt repetitiv, men denne er heldigvis relativt behagelig og avslappende, og ganske så bakgrunnsvennlig. Det er ikke noe du drar fram som et godt eksempel på uforglemmelig spillmusikk, men det er heller ikke poenget. Lydeffektene er dog ikke fullt så vennlige, ettersom du fort kan komme til å høre den samme effekten i nærheten av et hundre ganger etter hverandre. Det kan føles som hypnose, eller som en trigger for frustrasjonen du føler av å spille et spill uten å forstå hva som skal motivere deg til å fortsette.

Den observante leser fikk kanskje med seg at tittelen inneholdt tall- og bokstavkombinasjonen «3D». Dersom det er snakk om å benytte seg av 3DSens salgsargument numero uno, den stereoskopiske 3D-effekten, er dette løgn. Spillet har ikke stereoskopisk 3D i det hele tatt. Det er ikke det første spillet til 3DS som ikke har denne funksjonen, men når spillet til å begynne med sliter med å konkurrere med DSen rent grafisk, lurer jeg på hva de har sløst bort kraften i 3DSen på? Har de kokt suppe med prosessorkraft? 3DSen begynner kanskje å bli gammel, og den er ikke lenger noe teknisk vidunder, men den er absolutt kapabel til langt bedre enn dette. Spillet lukter rett og slett kvartferdig.

Harvest Moon 3D: Lost Valley er ikke spillet du leter etter dersom du vil ha dersom du ønsker noe givende, ferdigutviklet, underholdende eller i 3D. Spillet er på sitt beste terapeutisk og på sitt verste mindre interessant enn å se en kornåker gro i sakte film. Jeg sår mine tvil om at noen kan spille Lost Valley i mer enn ti minutter uten å gå lei. Dersom du desperat trenger noe å gjøre for å slutte å trykke på ei kulepenn eller tvinne tomler, kan spillet gi deg nok hjernedødt arbeid til å underholde deg noe, men det fins mange sysler og spill som er langt mer verdige, selv på de mildeste av sommerdager.