Du krasjer gjennom et takvindu og lander med ryggen først på et kaldt gulv i en ukjent bolig. Utenfor pisker regnet mot vindusrutene og torden dundrer gjennom veggene. Omringet av maskiner og arbeid du ikke har noe kjennskap til, forsøker du å sette sammen bitene for å skape et synligere bilde av hvor du er, hvem du er og hvilken tilknytning du har til dette stedet.

House of Tesla utviklet og utgitt av Blue Brain Games, er et hjernetrimspill som inviterer deg med på eventyret om Nikola Tesla og hans utfordringer i oppfinner-verden. Gjennom varierte oppgaver blir historien fortalt retrospektivt i bruddstykker. Korte flashbacks avslører definerende øyeblikk i en turbulent og humpete biografi fortalt fra Tesla sitt perspektiv.

Mekanikker og vanskelighetsgrad

Hjernetrimspill bruker ofte point-n-click-mekanismen, og HoT er ikke et unntak. Det er en enkel oppskrift som funker bra, don’t fix it if it ain’t broken. Det gjør også hele opplevelsen ekstremt overførbar til andre plattformer.

For å bevege deg rundt i omgivelsene klikker du rundt, for å zoome inn på puslespillene og for å løse oppgaver. Bevegelsene føles glatte og sømløse, dog noe langsomme innimellom. Dette kan være smålig irriterende om du trykker feil, og plutselig går ned tre trapper for så å måtte gå rett opp igjen. Jeg vil derimot ikke si at dette er et stort problem, bare en mild brytning i resten av flyten.

Oppgavene du blir presentert for er varierende og spennende. I’m something of a puzzle enthusiast, myself, og jeg opplevde aldri markant gjentakelse eller kjedsomhet. Det ble kontinuerlig bydd på forskjellige oppgave-typer og formater. Likevel, når man har spilt ørten hundretalls hjernetrimspill, vil det være uungåelig å kjenne igjen mønstre i oppgavene. Men det sier mer om meg enn utviklerne.

Generelt ville jeg nok gradert HoT på en generøs medium i vanskelighetsgrad. Oppgavene var alltid utfordrende nok til å tvinge meg til å tenke, men sjelden vanskelige nok til å oppmuntre ordentlig hodebry.

Når det er sagt, var det spesielt to gåter jeg fastlåste meg veldig ved. Og ikke på en morsom, usedvanlig utfordrende måte, men virket heller som et forsøk på å trekke ut handlingen. Å komme seg relativt glatt gjennom tidligere gåter, for så å bli låst på et tilfeldig problem midt i handlingen føltes som et irriterende brudd i handlingen. Etter å ha støtt på den første oppgaven i slik natur, måtte jeg legge fra meg spillet og returnere ved en senere anledning. Jeg ville ikke kalt det en rage quit, mer en frustrerende innstilling ovenfor en unaturlig forekomst.

Handling

Strødd mellom oppgavene blir du også fortalt historien om Nikola Tesla og hans nyeste oppfinnelse, mobil strøm. Ved bruk av et instrument evner han å flytte strøm fra ulike kilder, og åpner dørene for at alle kan få mer og fri tilgang til strøm.

På veien møter han på en haug ulike praktiske utfordringer og grådige investorer som kun ønsker å utnytte ham. Tesla kjemper iherdig i mot, men blir tydelig preget av motstanden.

Helt ærlig så er historien det minst engasjerende ved dette spillet. Det er definitivt ikke en uinteressant fortelling, men motivasjonen min for slike hjernetrimspill er sjeldent lore uansett. Det at historien ikke vekker noe dyrisk i meg, ødelegger på ingen måte opplevelsen eller motivasjonen for å løse oppgavene.

Det skal sies at det finnes hjernetrimspill som har en historie man investerer seg i. Men dette er heller en overraskende bonus enn en forventning for min del.

Konkluderende tanker

Hadde jeg sett House of Tesla på salg, hadde jeg definitivt plukket det opp. Spillet er ikke usedvanlig, men gjør akkurat det som trengs. Historien er ikke sterkt merkverdig, men oppgavene er utfordrende og varierte nok til at jeg lett kunne sitte med det i lengre strekninger av gangen. Det er et akkurat over middels hjernetrimspill, men kommer ut som et godt tidsfordriv om man står i midten av en spill-tørke.