Skaperene av Danganronpa og AI The Somnium Files har slått seg sammen om et nytt spill og resultatet er et spill jeg er veldig glad for at jeg sa ja til å anmelde. 

The Hundred Line: Last Defense Academy og du spiller som Takumi Sumino. En ung videregående elev som bor i en futuristisk undergrunnsversjon av Tokyo. En helt tilfeldig dag blir livet hans snudd på hodet når forskjellig monstre angriper og dreper alle de kommer over. Takumi blir venn med en søt liten fyr kalt Sirei som gir han kreftene han trenger til å beseire disse monstrene og redde vennen sin. Etter at han beseirer de blir han tatt opp i The Last Defense Academy. Han og andre tenåringer med magiske krefter får oppdraget om å beskytte skolen og menneskeheten. Men det å trene barn som soldater har konsekvenser og Takumi må passe på at vennene hans ikke mister vettet. Spillet finner sted over 100 dager, og har 100 forskjellig endinger, noe som er vanskelig å skrive i en anmeldelse. Spillet har nemlig flere plottvister enn en M Night Shyamalan film. Du har konstant de 100 dagene imot deg og du blir fort stresset.

Så la oss heller snakke om det tekniske. Spillet skifter mellom kamper hvor Takumi og vennene må beskytte The Last Defense Academy fra monstre. Spillmekanikken er turn based strategy med tower defense mechanics. Under kamper har vi et sett antall turer man kan angripe på. Det spawner fiender fra alle kanter og man må tenke taktisk. Det er utfordrende og moro. Det er lite variasjon i fiendene dessverre men bossene gjør opp for det.

Utenom kampene er det et visual-novel stil over spillet, og fritid øyeblikk ala Persona hvor du kan henge med vennene dine og styrke angrep. Alt Takumi gjør på skolen gir han poeng som han kan level opp sine stats og vennene sine stats. Det er mye å gjøre og du har ikke tid til alt så spillet oppmuntrer til flere playthroughs. Da jeg skriver dette, har jeg spilt 3 ganger og alle 3 er ganske forskjellig. 

The Hundred Line: Last Defense Academy føles som et Danganronpa spill., det tar for seg mye av etikken rundt krig, spesielt bruken av barnesoldater. Teamet diskuterer hardt imellom kampene, og de blir gale av å diskutere. 

Spillet er kjempepent. Musikken, artstylen og karakter designet. Dette er barn, og de er bevæpnet til tennene og ingen av de vet hvorfor de gjør dette. Det er mye konflikter

Spillet er en gledelig overraskelse. Jeg gikk inn i det ganske kritisk, men endte opp med å bli småforelsket i det. Det er så mye plot tvister og morsomme elementer i plottet jeg gjerne skulle ha snakket om, men vi unngår spoilere og bare sier at The Hundred Line: Last Defense Academy er et spill som man ikke bør sove på. Det blir nok et par gjennomspillinger til når jeg får min Switch 2 om en måned.