Du befinner deg på verdens ende hvor du spiller spillet om liv og død. Trekk kortene dine, spill de så godt du kan, og se hva skjebnen din sier. Hand of Fate er enkelt forklart spillet som lar Tarrot og Card Collecting Games møte, og Defiant Development har gjort en god jobb med å komme med noe skikkelig unikt. Det mangler en god del finpuss, men er et veldig godt spill til å være indie.

Trailer: https://www.youtube.com/watch?v=smGzACyrVDE

Kastet rett ut i det…

Det første som slår deg i Hand of Fate er hvor fort du blir kastet ut i det. Det eneste som møter deg er en knapp som sier “play”, og det føles som om spillet starter uten noen form for introduksjon. Selv ble jeg ganske paff av dette, og følte meg nesten lurt av spillet. Det viste seg derimot at du blir kastet rett ut i en tutorial av spillet, noe som ble klart etter en kort stund. Tutorialen er en miks av at grunnmekanikken blir beskrevet kort og godt med tekstbokser plassert på gode plasser, og dialog som forklarer mange av konseptene og spilluniverset for spilleren. Dette er et veldig godt eksempel på hvordan man lager en god tutorial i spill, men introduksjonen kunne, som sagt, vært noe bedre.

CCG møter Tarrot i et eventyrspill… whaaat?

Hand of Fate har et veldig unikt element ved seg, som helt klart er det sterkeste ved hele spillet. Man får en følelse at man går gjennom et Tarrot spill, hvor forskjellige kort blir lagt ut med siden ned på brettet, og spilleren må velge hvilke kort man vil snu. Noen kort gir fordeler, og noen gir ulemper. Noen kort er hendelser, noen er gåter, mens noen er kamper. Målet er å komme seg gjennom flere baner med kort for å nå bossen på slutten. Slår du bossen låser du opp en ny boss, og eventyret starter på ny.

På starten av hvert spill kan spilleren enten lage sin egen kortstokk eller la spillet lage en mer “anbefalt” kortstokk. Spilleren kan også gi seg selv utfordringer og vanskelighetsgrader ved å velge forskjellige “karakterkort”; kanskje du velger en standard normal vanskelighet, eller kanskje du velger å være en nomade som ikke kan bære med seg mye ekstra, men du får ekstra resurser. Det er også her kortsamlingen kicker inn, for spilleren har muligheten til å samle opp kortbrikker under hvert spill som man kan legge inn i kortstokken sin. Dette er alt fra nytt utstyr til nye eventer og powerups. Det samme gjør forresten han som legger ut kortene, så spillene byr på flere utfordringer ettersom du slår flere bosser.

Som en nice touch låser man også opp en “endless mode” når man har kommet litt ut i story delen av spillet. Her går du gjennom runder etter runder som blir vanskeligere og vanskeligere, men du har muligheten til å finne og vinne nye kortbrikker som du kan ta med deg videre i nye spill.

Grunnlaget er der, men…

Kortkonseptet er et veldig godt konsept av flere grunner: Det sparer utviklerne for modeller og områder som må lages, det er nytt og unikt, det gir en interessant vri på story og mange flere grunner. Storyen lager spilleren nesten selv mellom alle kortene, og for hver event du prøver deg på. Mye av storyen kommer i form av tekst, men den etterlater seg mye til spillerens fantasi og eget hodet. Her mangler det litt finpuss derimot, og det er ofte eventer blir til mye knappetrykking bare for å komme seg igjennom. fra tid til annen dukker det opp en interessant event som krever litt mer fra spilleren, men som regel er det altfor enkelt og repetetivt.

Mangel på finpuss er egentlig et gjennomgående tema for Hand of Fate. Når man kommer over et kampkort blir man brakt ned til en 3D modellert arena som passer til kampen, men kampene er litt quirky og blir til litt buttonmashing. Det er mange gode og morsomme animasjoner, men de er også litt stive og upersonlige. Det er mye god dialog som passer utrolig bra til settingen og spillet, men stemmen passer ikke helt til den shady kortdealeren som sitter ovenfor deg. Og lys, skygger og partikkeleffekter har til tider et uferdig preg over seg. Det skinner igjennom litt for ofte at det er et indie studio som har tatt på seg en litt for stor utfordring.

Hand of Fate gjør veldig mye bra, og er et innovativt og friskt spill; men det mangler en del av finpussen som ville tatt det opp til det neste nivået. Det er likevel et spill jeg sterkt vil anbefale til noen som synes at prisen er grei, eller du liker å spille spill som gjøre noe nytt og spennende.