Media Molecule debuterte i 2008 med det kreative plattformspillet «LittleBigPlanet» til Playstation 3. Det var heller ingen liten debut, for med utallige «Årets Spill»-priser og over 4.5 millioner solgte eksemplarer er det vel liten tvil om at «LittleBigPlanet» var en stor suksess. Spillets kreative aspekter har også vært en stor del av spillets suksess, og sist jeg sjekket var det godt over 3 millioner brukerlagde brett å finne gjennom spillets deleportal. Tross den store suksessen var det likevel mange overraskede ansikt da Media Molecule annonserte «LittleBigPlanet 2» tidligere i år. Media Molecule hadde nemlig selv gått ut og sagt at en oppfølger ville være meningsløst og ødeleggende for suksessen til originalen.
Det var derfor en del grunnleggende ting som måtte på plass for at de med god samvittighet kunne lage en oppfølger. Deriblant et sett med enda kraftigere verktøy og nesten 100% bakover-kompatibilitet. «LittleBigPlanet 2» skal nemlig, ifølge Media Molecule, ikke bare være et plattformspill, men også en plattform for spill. Det er de nye verktøyene som skal gjøre dette mulig og med litt logisk tenkning skal det være mulig å skape spill som faller langt utenfor spillets egen sjanger.
Forrige uke startet også beta-testingen av «LittleBigPlanet 2» hvor spesielt aktive skapere og tilfeldig-inviterte brukere kunne teste ut noen av de nye brettene og skaperfunksjonene. Vi i Spill.no fikk selvfølgelig også grafset til oss en beta-nøkkel og på sidene som følger vil jeg fortelle om mine førsteinntrykk av spillet.
Artikkelen fortsetter på neste side.
Gjenkjennelig, men anderledes
Det første som slår meg når jeg er ferdig med å laste ned spillet er hvor gjenkjennelig det er. Riktignok er det ikke uventet at Sackboy fortsatt ser ut som Sackboy, men når spillet allerede i beta-form klarer å laste inn alle mine innstillinger fra originalen, føler jeg meg hjemme med det samme. For det første som møter meg er min blomsterdekkede pod og «Deadpool»-bekledde Sackboy. Etter videre utforskning ser jeg at alle mine opplåste samt egen-skapte ressurser, objekter og klistremerker også er tilstede. Mine egen-skapte brett følger selvfølgelig med og ligger klare til videre forandringer med de nye verktøyene. Selv har jeg aldri vært noen stor brettskaper i «LittleBigPlanet», så først og fremst vil jeg sjekke ut hva Media Molecule har å by på i de nye brettene som følger med i beta-versjonen av «LittleBigPlanet 2».
Det følger kun med tre Media Molecule-produserte brett i beta-versjonen, i tillegg til et såkalt «challenge»-brett. De tre brettene virker å være spredt utover spillet både i vanskelighetsgrad og tema, noe som forhåpentligvis skal gi oss et bredt perspektiv av spillet. Det første brettet jeg får prøve meg på er et såkalt race-brett, som spillere av originalen umiddelbart vil kjenne igjen. Her må jeg ved hjelp av den nye festekroken (grappling hook) og diverse sprett-felt ta meg, så fort som mulig, opp til toppen av da Vincis tårn, mens jeg samler så mange poengbobler som mulig. Festekroken, som er en av de nye tilbehørene i «LittleBigPlanet 2», fungerer godt nok, men den gjør heller ingen stor forandring i spillopplevelsen. Det neste brettet jeg får bryne meg på er satt til en slags fabrikk hvor min oppgave er å befri fabrikkens slavearbeidene sackboter. Det er lite nytt og spennende her. Bortsett fra at jeg, ved hjelp av de nye bærehanskene, kan kaste sackbotene på diverse brytere for å få tak i flere premiebobler, har jeg også ellers lite interaksjon med de små robotene.
Artikkelen fortsetter på neste side.
Beta-versjonens siste brett har derimot flere nye egenskaper å by på. Brettet er satt til et romskip som ligner på en krysning mellom «Enterprise», kjent fra «Star Trek», og en Sackboy. Første halvdel av brettet går så ut på å utforske skipet, hvor man blant annet finner en arcade-hall med forenklede versjoner av klassikere som «Breakout» og «Pong». Det hele tilspisser seg deretter når skipet blir angrepet av et gigantisk romfarende vesen. Mens skipet faller fra hverandre på alle kanter må jeg nå geleide Sackboy gjennom en rekke farer mens jeg sender avgårde nødskip med sackbots. Det hele skjer også i nedsatt tyngdekraft, noe som i seg selv gjør at spillets dynamikk blir grundig forandret. Mot slutten får jeg også styre et kjøretøy som ved hjelp av et anti-gravitasjonsfelt lar meg kjøre langs gulv eller tak, før jeg selv tar plass i et nødskip og krasjlander på en mystisk planet.
Brukerskapt innhold som tar av
Alt i alt fungerte de Media Molecule-produserte brettene godt og selv om det ikke var så forferdelig mye nytt og spennende, holdt de kvaliteten vi forventer fra den britiske utvikleren. Det er også lett å se potensialet i videre utforskning når spillet slippes senere i år. Riktignok er jo «LittleBigPlanet 2» – i likhet med originalen – et spill med fokus på kreativitet og brukerskapt innhold. Derfor er det jo vel så viktig å se hva beta-versjonens kreative brukerbase har klart å koke opp så langt. Det er også her «LittleBigPlanet 2» virkelig imponerer. For selv om betaen bare har vært oppe en liten tid, finnes det allerede en myriade av brett og konsepter klare for testing gjennom spillets deleportal. Det er heller ikke bare antallet som imponerer her. For spillets ambisjonsrike brukerbase har allerede klart å skape konsepter og fullverdige brett som er bygd på en rekke spennende aspekter. Blant de mer spennende konseptene finner vi for eksempel et pseudo-FPS, en «Portal»-pistol, et fysikkbasert kjørespill og fargerike gjenskapelser av klassikere som «Pac-Man» og «Asteroids». Det å se at den lille brukerbasen har klart å gjøre så mye spennende og flott på såpass kort tid gjør meg nesten litt skjelven. For hva skjer så når flere millioner spillere tar fatt på de kraftige verktøyene og en liten myriade med brett blir flere millioner med brukerskapte brett og spill. Hvor stopper potensialet da?
Se flere bilder fra «LittleBigPlanet 2» på neste side.
«LittleBigPlanet 2» har slippdato 18 november 2010. Spillet kommer eksklusivt til Playstation 3.