Enten du liker Nintendo eller ikke er man nødt til å respektere den arven Nintendos konsoller har skapt. Som utviklerstudio har Nintendo stått for noen av de mest banebrytende spillopplevelsene opp gjennom tidene. Som hardware-utvikler har de vist vei med innovasjoner som styrekryss, analogspaker og bevegelseskontrollere, og konsollene deres har huset mange klassiske spill fra tredjepartsutviklere.

Virtual Console

Derfor er det ingen overraskelse at Nintendo jobber aktivt med å promotere Virtual Console både på 3DS og Wii U. Virtual Console er en slags samlebetegnelse for nyutgitte gamle spill fra Nintendos eldre konsoller. Alt fra Nintendos egne klassikere som Super Mario World, Excitebike og The Legend of Zelda: A Link to the Past til tredjepartsspill som Super Castlevania IV og Super Ghouls’n Ghosts.

Virtual Console ble lansert til Wii U for et par uker siden med en håndfull titler fra NES og Super Nintendo. Virtual Console fantes også på den vanlige Wii-en, men den elendig nettbutikken, dårlige optimalisering av spill for widescreen-TV-er og uoversiktlige lanseringer av titler gjorde at Virtual Console føltes som en langt mindre helhetlig satsing enn Wii U- og 3DS-varianten.

“Nye” Virtual Console har en rekke funksjoner som manglet på Wii. Hurtiglagring av spill vil si at spillet husker hvor langt du har kommet neste gang du starter det. Innebygde digitale brukerveiledninger til spillene følger også med, i tillegg er bildet tilpasset bredskjermer med riktig format, i stedet for som på Wii der bildet var strekt ut til sidene. Man kan også spille spillene direkte på skjermen til Wii U-kontrolleren, og egene forum i MiiVerse opprettes for alle spill som lanseres.

Prismessig koster NES- og Super Nintendo-spillene 40 kroner så langt på Wii U. Om du har kjøpt spillene fra før til Wii kan du kjøpe de på nytt med de forbedrede Wii U-funksjonene for 12 kroner. I tillegg kjører Nintendo en del introduksjonstilbud akkurat nå, Super Metroid som kommer til Wii U denne uken vil for eksempel koste kun to kroner frem til midten av juni.

Så hva er dommen? Her er noen punkter jeg mener Nintendo bør ta til etteretning om de ønsker å gjøre Virtual Console til en stor suksess:

-Kryssplattformspilling – det burde være mulig å lansere spill på tvers av Nintendo 3DS og Wii U, og la meg kjøpe et spill på et format og få det tilgjengelig på begge. Slik det er nå er det masse rot i utvalget – jeg kan kjøpe Mega Man 1 på NES til både Wii U Virtual Console og 3DS Virtual Console, mens jeg kun kan få toeren og treeren på 3DS.

– Valgfri PAL/NTSC-innstilling – i gamle dager var det stor forskjell på konsollspill i Europa og spill i USA og Japan. Europa hadde et eget TV-system som gjorde at spillene kjørte saktere her. Virtual Console-lanseringene så langt har vært en blanding av USA-utgaver og europeiske utgaver, men i stedet for å tvinge oss til å spille den europeiske versjonen av Super Metroid burde Nintendo heller bare gi oss valget om hvilken versjon vi vil spille når vi laster det ned.

– Prisene bør være mer dynamiske. En flat prisstruktur på 40 kroner for NES-spill er ikke særlig smart, selv om jeg gladelig kan punge ut 40 kroner for et Mega Man-spill føles det ikke som god valuta for pengene å betale like mye for NES-utgaven av Pac-Man når den tilsvarende utgivelsen til iOs er tilnærmet gratis.

– En lanseringsportal – I stedet for å spre mine Virtual Console-spill på Wii U og 3DS ut som ikoner på menyene ønsker jeg meg et Virtual Console-ikon jeg kan starte som tar meg med inn i spillbiblioteket mitt. Gjerne krydret med trofeer og dekor fra spillene jeg eier eller har fullført.

Selv om både Microsoft og Sony har flørtet med tilsvarende gjenutgivelser av klassiske spill er det kun Nintendo som har forsøkt å sette det hele i et større system. Microsoft gjorde et tappert forsøk med sin virtuelle arkadehall som jeg la en del penger igjen i, men kastet inn håndkleet etter et år.

At Nintendo satser på Virtual Console er smart, spillarven fra Nintendos konsoller er verdifull, ikke bare på grunn av nostalgi men også på grunn av den spillhistoriske betydningen. Mens gamle 3D-spill på Playstation ofte ikke tåler et gjenbesøk med dagens spilløyne, har de todimensjonale pikselbaserte spillene ofte holdt seg godt, og er like spillbare den dag i dag som da de opprinnelig ble lansert. Jeg liker konseptet med Virtual Console og håper Nintendo gjør de riktige grepene for å gjøre konseptet enda mer relevant og interessant.

Hva med deg? Er du interessert i å kjøpe gamle klassikere på din 3DS eller Wii U? Diskuter i kommentarfeltet!