Etter storsuksessen med Crash Bandicoot The N Sane Trilogy er Activision klare for å sende oss på enda en nostalgia tripp tilbake til slutten av 90 tallet og de uendelig mange PS one konsollene som sto på forskjellige barndoms rom, denne gangen er det selveste Spyro The Dragon, og jeg har kost meg som en liten unge de siste dagene.

Spyro Reignited Trilogy består av tre spill lagd helt på nytt fra bunnen av, Spyro The Dragon, Spyro 2: Gateway to Glimmer og Spyro 3: Year of the Dragon. Sistnevnte er jo selvfølgelig den beste av de, og det sloss jeg mot hvem som helst på. Men vel la oss starte med den første. Spyro The Dragon, av Insomniac Games in 1998, denne gangen er det Skylanders-utvikler Toys for Bob som står bak.

Skateboard var ett av mange ting Spyro likte å holde på med som man kan se på smilet

Det interessante ved utviklingen her er at Toys for Bob ikke har hatt noen form for den originale koden som Insomniac Games benyttet seg av, så de har rett og slett spilt gjennom spillet på originale Playstation og lagd verdenene utefra det.

Og de har gjort en god jobb, de har gjort en veldig god jobb. Enhver verden er akkurat så detaljert og vakker som fantasien min sa det var da jeg spilte det for snart 20 år siden. Jeg merket fort at kontrollsystemet satt begravd dypt inni muskelminnet mitt.

Ut på tur

Det overrasket meg hvor mye jeg husket, det er snart tyve år siden jeg først spilte Spyro The Dragon, og fortsatt husket jeg hvor dragene var, og hvor hver eneste diamant befant seg. Lydbildet er lagd av originalkomponist og The Police trommis Stewart Copeland, og det er også mulig å benytte seg av originalmusikken for å piffe opp nostalgiafaktoren til elleve. Samtidig er Tom Kenny tilbake i rollen som Spyro, og her har de også spilt inn dialogen fra Spyro The Dragon på nytt.

Lava passer godt for en drage

Nå noe som satt meg ut litt da jeg først startet opp er at Spyro er dubbet til norsk, selvfølgelig er jo dette en fantastisk opplevelse for de litt mindre til å forstå spillet og ha det moro, jeg bare så den ikke komme, men det er ikke vanskelig å endre på, bare sett språket på Playstation til engelsk så får man originaldialogen slik den skal være.

Vanskelighetsgraden er litt mer tilpasset den yngre garde enn hva Crash Bandicoot trilogien var, men selv om Spyro spillene er relativt enkle, er det nok utfordring for de som liker å 100% spillene sine for det å samle alle eggene, alle dragene, alle skattene, det tar tid. (Men det er jo så moro).

Hemmeligheten bak god aldring? Hudkrem

Tiden jeg har brukt med Spyro nå fikk meg til å innse hvor forut for sin tid spillene var, spesielt når Spyro flyr, det at Playstation klarte å kjøre så mye detaljer, og at hele gameplayet fortsatt holder koken 20 år etterpå, er bare imponerende.

Verdenene er små men detaljerte, og relativt frie å utforske, så spillene er såpass åpne at de skal kunne appellere til både store og små. Har jeg nevnt hvor utrolig pent det er å se på? På min PS4 Pro og 4K TV er det en av de peneste opplevelsene jeg har hatt innen gaming på mange mange år.

Spyros sidekick og bestevenn Hunter holdt på med mye rart i spillene

Der hvor Spyro The Dragon kanskje er litt enkelt på level design, er både Gateway to Glimmer og The Year of the Dragon to av de beste adventure platformspillene som noensinne er laget. Dette også på grunn av noen fantastiske supportkarakterer, min favoritt er lett den trigger happy hemmelige agenten Agent 9 man møter i Year of the Dragon som har noen av de beste replikkene man noensinne har hørt. Man ser så tydelig hvor langt man har kommet, for etter å ha dratt frem PS Vita og sammenlignet Year of the Dragon i denne trilogien med PS1 versjonen på Vita har jeg bare en ting å si: Piksler!

Mange vil kanskje mene at det er problematisk at spill to og tre må lastes ned, det gjorde meg egentlig ingenting, ferdig nedlastet er spillet 67.5 gb, og all gleden man har fått ut av det gjør at det uansett er verdt å kose seg med Spyro

Dagboken, som først ble introdusert i Gateway to Glimmer, er her til stedet i alle tre spillene, med den kan man holde oversikt over alt av samlegjenstander og hvor mange skatter man har, og reise fritt mellom verdenene, et fantastisk hjelpemiddel, spesielt i det første spillet.

Verdenene er alle fargerrike og detaljerte å utforske

Kameraet har litt problemer, samtidig er det også litt problemer med bevegelses skarpheten i de raskeste bitene av spillet som gav meg en mild hodepine. Gateway to Glimmer har også et par milde framerate fall, og loadetidene til de forskjellige verdenene er skremmende lange i Spyro The Dragon.

Det er ikke å komme unna at Spyro Reignited Trilogy er lagd med kjærlighet, Toys for Bob har puttet hjerte og sjel inn i en pakke som føles som et gjensyn med en gammel venn fra originale Playstation. De holder seg tro til originalspillene, og legger til nye funksjoner som man forventer av et spill i 2018, og husket jeg å si at det ser helt fantastisk ut? jeg vil hevde at Spyro Reignited Trilogy er bedre enn Crash Bandicoot trilogien, mye på grunn av sjarmen. Her har man en spillpakke som kommer til å ligge under mange juletrær i år, både for de minste, og for oss som hadde et nært forhold til Spyro mens vi vokste opp på 90 tallet.