Syndrome er det nye spillet til Camel 101 og Bigmoon Entertainment som kom ut 06.10.2016 og er tilgjengelig på Windows, Mac, Linux, PS4 og Xbox One. Spillet er en blanding av Sci-Fi og horror noe som i de fleste tilfeller høres ut som en god idé, men funker ikke like godt i praksis. På godt og vondt satte jeg meg ned med dette spillet for å se hvordan FPS-sjangeren greier seg den dag i dag, og svaret sjokkerer nok ikke de fleste.

Idet karakteren din våkner opp i det mørklagte skipet så blir du møtt med en noe utenom det vanlige grafikk som jeg tror ligger i mangel på budsjett, men det ser ikke så verst ut med første øyekast. Er det noe alle kjenner til når det gjelder skytespill i verdensrommet så er det at det er svært dårlig belysning ombord i romskip/romstasjoner. Det bare går ikke an å kjøpe inn noen ekstra lyspærer slik at man kan se, men selvfølgelig er det noe “skummelt” som har skjedd ombord og blablabla strømmen slår seg på og av. Uansett så er ikke atmosfæren til å begynne med så aller verst, og grafikken, musikken og lydene rundt deg skaper noe unikt som blir brutt med en gang du ser det første monsteret, men det skal vi se nærmere på senere. Dette er også noen av de få tingene i spillet som er positive og det gjør at spillet av og til har genuine skumle øyeblikk uten å måtte bruke “jumpscares“ og dette er positivt.

Når det kommer til monstrene i dette spillet så har jeg en STOR klage, hvordan kan man lage så elendig A.I.? Du kan stå å se på monstrene bare du er langt nok unna, og de bare står der. Du kan se når de begynner å legge merke til deg, og dette ødelegger alt av atmosfære umiddelbart, og det ser rett og slett bare tåpelig ut. Noen av monstrene er programmert til å gå frem og tilbake, dette ser ikke like dårlig ut, men disse monstrene møter du ikke før du har kommet lengre ut i spillet. Så selv om designet av monstrene ikke er det verste så går de fra å være skumle til patetiske på et øyeblikk. Når dette er 80% av det som gjør spillet skummelt så er det et problem at de ser helt fjollete ut. Det skal også sies at designene ikke er særlig originale, men dette er bare småplukk sammenlignet med hvor dårlig A.I. spillet har.

Jeg har ikke noe imot det jeg liker å kalle «Generic Space-Shooters», men jeg forventer iallfall at skytedelen ikke er elendig, og det er den her. Det første våpenet du mest sannsynlig vil plukke opp er en rørtang som du kan slå og blokkere med. Dette våpenet er i bunn og grunn ubrukelig fordi monsteret gjør mer skade på deg enn du gjør på det så med mindre du vil bruke opp all helsen din for å ta et monster, så vil jeg anbefale å løpe ifra det istedenfor. Nå sier du kanskje «hvorfor ikke bare blokkere slagene?», vel det går ikke an fordi monsteret blir ikke paralysert av en god blokk, men fortsetter derimot med samme kraft og da må du velge mellom å slå eller blokkere, og da blir du truffet. Enkelte monster kan ikke engang skytes på eller treffes og dreper deg i det øyeblikket de får tak i deg, og hadde snikingen vært bedre i spillet hadde dette vært greit, men det er den ikke. Så spillet feiler på både skyting og sniking, og faller derfor mellom Action og Horror sjangeren.

Da får man bare løpe sier du, og det må man, men det er også vanskelig når du bare kan løpe i tre sekunder før du som elitesoldat er sliten og trenger 5-10 sekunder pause, og alt som finnes ombord i skipet er trange ganger som er desorienterende slik at å løpe forbi et monster uten å bli truffet er nærmest umulig. I tillegg er det utrolig lett å sette seg fast i ulike ting. Toppen av kransekaken er «trommevirvel» du kan ikke save når du vil og det er ingen auto-save, hurra! Så du må finne stasjoner som aldri er der du trenger dem for å lagre spillet, og du gjettet rikitg, om man dør så må man begynne på nytt fra siste save. Spillet er et levende mareritt.

Lydeffektene er faktisk ganske gode, iallfall skrittene til både karakterene din og monstrene. Det er også svært lite musikk i spillet som er med på å heve lyden av dine egne fottrinn. Denne effekten er nesten så god at de som har laget spillet burde selge den til andre selskap som kan lage bedre spill. For jeg kødder ikke når jeg sier at jeg flere ganger måtte snu meg fordi jeg trodde noen gikk bak meg på ordentlig, så god er denne effekten, men den føles helt bortkastet på et slikt halvhjertet spill. Grafikken er per dags dato det jeg ville kalt brukbar(+), men med svært få innstillinger er det lite å fikse på både for deg som vil sette grafikken lavere eller høyere.

Etterhvert som du spiller merker du også at dette er en Alien: Isolation klone og alt som er bra ved spillet er også det som var bra med Alien: Isolation, spørsmålet er da, er spillet bra i det hele tatt? Jeg skulle ønske jeg kunne svare på det spørsmålet, men selv menneskeheten har sine grenser. Alt jeg vil si er at en atmosfære er vanskelig å skape selv om det er en direkte kopi og derfor får spillet terningkast to istedenfor en soleklar ener. Det redder seg nærmest på god lyd alene, men jeg ville fortsatt ikke anbefale spillet med mindre du liker å torturere deg selv.

Doom 3, Dead Space, Alien: Isolation og Resident Evil er bare noen navn jeg kommer på i farten som jeg heller vil anbefale enn dette spillet. Jeg sier ikke at de er perfekte, men sammenlignet med dette så er de mesterstykker alle sammen, og du får samme opplevelse bare mye bedre. Disse spillene har også noe jeg liker å kalle gameplay som jeg mener er ganske viktig i et spill. Om du skal ha lite gameplay i spillet ditt må du iallfall ha et interessant narrativ/historie som gjør at du får lyst til å gå gjennom trange mørke ganger som ligner hverandre på en prikk. Kanskje ha fiender som kan drepes slik at man får en følelse av fremgang? Kanskje ikke lage et stealth/horror-spill med elendig lys, kart og generell viten om hvor man er og hvor fienden er? Alle disse tabbene har spillet gjort og ikke et eneste element av “gameplayet” er helt greit engang.

Om spillet har en historie er jeg usikker på, etter to timer med den samme gamle bullshit dialogen jeg har hørt i utallige spill før konkluderte jeg med at historien var møkk. Ingen av tekstene som lå strødd rundt omkring interesserte meg og ingen av mysteriene var av særlig interesse heller. Jeg har spilt en del dårlige FPS-spill, men alle disse hadde fortsatt en rimelig grei til god historie som var fortalt godt og med et rimelig tempo. I dette spillet er bare alt for tregt og kjedelig. Hovedkarakteren vet vi i hovedsak ingenting om, og de andre karakterene er bare helt tomme og uferdige. En god historie koster ingenting, og derfor er det som regel indie-spill som gjør det best på dette området for det er nemlig slik de får solgt spillet sitt, med kvalitet. De må prøve noe nytt og annerledes for å komme frem i et stort marked, men her er det ingenting som oser kreativitet. Syndrome stinker derimot plagiat og føles ut som et spill som skulle kommet ut for 3-4 år siden da dette var “populært” og kanskje fått noen salg på steam til ubevisste spillere som så etter flere spill som lignet Amnesia. Nå er det for sent og dette er forhåpentligvis den siste spikeren i kista til disse stealth/horror/shooter spillene.

Så kort oppsummert, burde du kjøpe spillet? Nei! Her kommer det som regel et men, men det er ingen kvaliteter ved dette spillet som gjør det verdt å prøve engang. Om du så får det gratis ville jeg ikke anbefale å laste det ned. Det får som sagt ikke en ener på det grunnlaget at det var noen genuine skremmende øyeblikk og lyden var veldig god, men ellers var alt annet ganske grusomt. Denne går nok i glemmeboka rimelig fort og ingen vil nok savne dette spillet, men de skal ha for et tappert forsøk som dessverre endte i fiasko. Bedre lykke neste gang! Imens går jeg tilbake til Doom 3 og koser meg med noe som iallfall kan kalles et spill.