Det har vært mye kritikk retta mot Mass Effect: Andromeda. Mye har vært fortjent, men mye er også sterkt overdrevet. For å ta konklusjonen først: Andromeda er helt greit, og det er proppfullt av innhold.

I Andromeda legger vi både Shepard og Melkeveien bak oss og tar turen til Andromeda-galaksen. En reise på 600 år med mål om å finne og kolonisere nye planeter. Du inntar rollen som Ryder, som raskt får hovedansvaret for å finne disse planetene på vegne av alle rasene som har tatt den lange turen.

Men ting er aldri så enkelt. Du møter tidlig på en helt ny rase, Kett, som viser seg å være fiendtlige. Senere treffer du på Angara-folket, som også kjemper mot kettene.

Andromeda er bygget på samme lest som den originale trilogien, hvor du drar fra planet til planet og skanner dem. Det er bare et fåtall du kan lande på, men skanningen vil gi deg viktige ressurser. Planetene er riktignok langt større denne gangen, med de fordeler og ulemper det fører med seg.

Fordelene er at det er langt mer plass å boltre seg på. Og en hel masse å gjøre. Dessverre er langt i fra alle sideoppdragene like interessante. Altfor mange av dem går regelrett ut på å samle søppel. Enten er det en drone som har kræsja, eller så må du finner noen vrakdeler eller rester etter materiell som enten er stjålet eller ødelagt.

Som nevnt er det masse innhold i Mass Effect: Andromeda, men litt i meste laget blir fyllstoff. Hovedhistorien er helt ok, men det er ingenting der vi ikke har sett før. Jeg har ikke lyst til å si for mye om det som skjer, det skal dere få oppleve sjøl, men det henger en god del løse tråder igjen når du er ferdig.

Hovedhistorien har uansett aldri vært det som har gjort Mass Effect-serien spesiell. Samtalene og oppdragene du utførte med dine venner og kompanjonger var det som gjorde spillet for meg. Og det er tydelig at Andromeda prøver å gjenskape den magien. Dessverre har du ikke like interessante kompanjonger denne gangen.

Spesielt menneskene er personlighetsløse dukker som du knapt orker å snakke med. Heldigvis har Vetra og Drack som vekker interessen. Peebee er en klisje, men hun har i alle fall en personlighet å henge seg på. Oppdragene du gjør med dem er veldig opp og ned, men de er i alle fall bedre enn å plukke søppel.

Det jeg liker best med Andromeda er premisset. Dra rundt på planeter å skape nye hjem. Det er et fantastisk utgangspunkt for et spill. Jeg hadde ikke trengt Kett som fiende engang. Det politiske aspektet rundt dette blir også altfor lite nyttiggjort.

Når det er sagt så er actionsekvensene noe av det som har blitt gjort bedre enn forgjengerne. Til tross for at jeg savner det taktiske aspektet ved å kunne detaljstyre kompisene mine, føles kampene langt mer dynamiske enn tidligere. Nå er ikke kampene lenger bare et hinder for å komme seg videre i historien.

Hvordan du oppgraderer karakteren din er også interessant. Du låser deg aldri til en klasse og du kan oppgradere nesten hva som helst. Av kreftene kan du imidlertid kun bruke tre av gangen. Noe som virker som en unødvendig begrensning.

Noe som også er med på å gjøre kampene mer interessante er det nye crafting-systemet. Her kan du forske på og bygge nytt utstyr. Brukergrensesnittet er litt klønete, men dette er et dypt system hvor du i praksis kan bygge helt nye våpen takket være modifiseringer.

Det største problemet til Mass Effect: Andromeda er animasjoner og kameraføring under samtaler. Spesielt ansiktsanimasjoner er helt på ville veier. Det får spillet til å virke langt mer amatørmessig enn det egentlig er. For Andromeda er egentlig et ganske pent spill. Spesielt ferdene gjennom verdensrommet er spektakulære. Det gjør det heller ikke noe bedre at deler av dialogen er fryktelig dårlig skrevet. Det som skal være emosjonelle øyeblikk renner som regel ut i ingenting.

Som de fleste andre Bioware-spill så åpner Andromeda fryktelig tregt, men etter de første timene blir det mye bedre. Selv om det er mange ting å plukke på her. Det største problemet er at spillet står på stedet hvil sammenliknet med den originale trilogien. De binære valgene du tar, som i praksis har få konsekvenser, virker banale i forhold til valgene du gjør i for eksempel The Witcher 3. Det er akkurat som om ambisjonen til utviklerne har ligget på greit nok.

Likevel, såpeopera i verdensrommet er noe det er altfor lite av i sjangeren. Og det er lett å tape seg i Andromeda. Hvor skuffa du er over Mass Effect: Andromeda kommer helt an på forventningene dine til spillet. Jeg innrømmer at jeg er skuffet, men faktum er at det er verdi her. Andromeda er ikke et dårlig spill, men det er et spill med mange små irritasjonsmomenter, som ikke er store nok til at du slutter å spille.