Ken Levine er ikke som andre spillskapere. Der de fleste spillskapere ikke har andre ambisjoner enn å skape noe som underholder spillerne, tenker Levine et steg lenger. Han vil gi spillerne en underholdende spillopplevelse til ettertanke. Fortelle oss noe om vår egen eksistens og vår egen verden. Slik god litteratur og gode filmer gjør. Bioshock Infinite er hans mest ambisiøse, og mest suksessfulle skaperverk hittil.

Utopi

Året er 1912. Som detektiven Booker DeWitt reiser vi til den flyvende byen Columbia som svever over USA. Columbia er en utopi, Edens hage skapt av en religiøs profet som har kanonisert USAs frihetskjempere til helgener. Her lever hvite mennesker tilsynelatende lykkelige liv, men under overflaten til drømmesamfunnet finner vi et marerittaktig fundament.

Bookers jobb er å redde en ung dame som heter Elizabeth, en dame som blir holdt fanget i skybyen, og som har helt spesielle evner.

Til forskjell fra Bioshocks forlatte undervannsverden Rapture er Columbia en levende by full av innbyggere. Spillets første timer er storslåtte, måpende går jeg rundt og tar inn alle detaljer. Arkitektur og dekor, plakater og kunst. Columbias innbyggere er overalt, drømmesamfunnet viser seg fra sin beste side.

Når fasaden begynner å slå sprekker må Booker ty til vold. Overgangen fra en avansert og reflektert sivilisasjon til brutal og nærmest dyrisk vold er brutal. Bak den fantastisk visuelle overflaten finner vi et fokusert skytespill. Booker kan bære med seg to skytevåpen om gangen, i tillegg disponerer han en roterende krok som fungerer som en slags usikret stavmiksen når man dytter den opp i fjeset på fiendene. Via diverse trylledrikker får han også magiske feridgheter, alt fra å sende en gjeng sultne kråker mot fiender til å dra de mot seg med en vanntentakkel.

Fokuserte kamper

Kampsystemet fungerer utmerket, det er kjapt og responsivt, og Halo-balansen med at man kun kan ha med seg to våpen tvinger en til å tilpasse taktikkene sine basert på hvilke våpen man har tilgjengelig. De åtte magiske kreftene skaper nye kombinasjoner igjen. Bioshock Infinite har en åpen lekenhet i kampene som det første spillet mangler.

Selv om det er mange skytekamper i Bioshock: Infinite går jeg aldri lei. Omgivelsene endres konstant, og dermed også premissene for kampene. Digre åpne områder med skyrails som man kan skli langs med kroken sin avløser trange korridorslagsmål – det er hele tiden nye hensyn å ta og nye taktikker som kan prøves ut.

Intelligent

Det som sikrer Bioshock Infinite en sekser er dog ikke kampsystemet, men hele rammen rundt opplevelsen. Vi er vant til actionspill uten noe annet lag enn det vi får servert på overflaten, konflikter uten kontekst og substans, fantasiverdener uten forankring i vår egen virkelighet.

Bioshock Infinite handler om mer enn et heftig kampsystem. Selv om skybyen Columbia med sin konflikt mellom proletarene og overklassen er ren fantasi er spillet dypt forankret i vår egen virkelighet. Vårt vestlige samfunns tankesett om vår egen fortreffelighet og overlegenhet mens vi samtidig er avhengig av billig industriell arbeidskraft fra den tredje verden er et av flere viktige temaer Ken Levine berører i Bioshock Infinite.

Til tross for en fantasifull setting, magiske evner og dimensjonsrifter mister man aldri bakkekontakten i Bioshock Infinite. Columbia er dypt forankret i vårt eget verdensbilde, problemstillingene er like relevante i vår virkelige verden som de er i Columbia, og nettopp derfor er Bioshock Infinite en av de mest givende actionspillene jeg har spilt på lang tid. Skybyen Columbia har gjort et uforglemmelig inntrykk på meg. Jeg savner ingen flerspillermodus eller alternative slutter basert på mine handlinger i spillet. Som spillfortelling er Bioshock Infinite mer ambisiøs, gripende og intelligent enn det meste jeg har opplevd i sjangeren.

Bioshock Infinite er utviklet av Irrational Games og utgis av 2K Games. Spillet lanseres på PC, Xbox 360 og Playstation 3 26. mars. Vi har testet spillet på PC via en Steam-konto vi fikk tilgang til fra 2K Games.