Noen ganger kommer det spill ut som du øyeblikkelig tenker “Det der må jeg prøve, det ser unikt og bra ut!” og tilsynelatende er de jo det, men når du er ferdig så er det fort at du sitter med litt motstridende følelser, In Stars and Time var et slikt spill for meg.

Spillet kaster deg inn i rollen som Sifrin som våkner opp i Dormont dagen før du og dine venner skal bekjempe “kongen” som har fryst folket i landet fast i tid.

Etter en lang reise er dere nær slutten, kun den siste kampen mot kongen gjenstår for å befri folket i Vaugarde fra å være fryst til evig tid.

Alt starter som et typisk rollespill i  ovenfra og ned stil som i de eldre Pokémon-spillene. Du begynner å prate med Mirabelle, en av dine følgesvenner, og hun foreslår en overnatting i klokketårnet sammen før dere går til slottet, The House of Change, for å bekjempe kongen.

Sifrin får i oppgave å fortelle resten om overnattingen. 

Her møter du Isabeu, som tilsynelatende er en kjekk muskelbunt men som også har et dypere indre, Odile som er den voksne dame på laget. Hun er meget kunnskapsrik og er den som prøver å holde gjengen i sjakk ettersom hun er eldst. Til slutt har vi den yngste spiller på laget, Bonnie, en herlig unge som bare oser pur glede og begeistring.

Påfølgende dag kommer og dere beveger dere inn i huset. Her tar det ikke lang tid før du blir most av en stein og lærer den viktigste mekanikken i spillet, at du kan loope tilbake i tid når du dør, lære av dine feil og komme deg videre.

Spillet bygger på Groundhog day-scenarioet  slik at når du dør så begynner du på nytt igjen hvor du husker hva som skjedde mens verden rundt deg er intetanende når tiden har spolt tilbake.

In Stars and Time tar sted som sagt på slutten av et langt eventyr der du og vennene dine har blitt godt kjent og dere starter allerede på level 45 med noen ferdigheter på plass, samtidig som spillet lærer deg det grunnleggende på en god måte som også føles riktig med tanke på hvor langt ut i slutten spillet starter.

Det er et rollespill med turbasert kampsystem, som i og for seg selv er veldig enkelt og dybden ligger i et stein, saks, papir- system hvor du angriper fiender basert på hvilken type de er. Dette er noe du som oftest ser basert på hvordan de holder hendene sine.
Er det saks, er de immun mot papir, men svak for stein osv.

Kampsystemet er enkelt, men akkurat passe givende til at det ikke blir kjedelig i lengden. Noen fiender skjuler også hvilken type de er, så du blir nødt til å være på vakt og heller prøve deg frem for å beseire dem så effektivt som mulig

Du blir belønnet for å kjøre 5 på rad-kombo med samme type angrep. Da samler alle sammen seg rundt et ekstra kraftig angrep som tar mye mer skade på fienden.

Det tar ikke lang tid før historien kommer ordentlig i gang og tar tak i deg, holder deg engasjert i  jakten din på å redde kongeriket en gang for alle. På ferden din gjennom slottet møter du på flere fiender og oppgaver som du må løse for å komme deg videre gjennom låste dører med mer.
Noen ganger blir du også presentert for valg som er vanskelig å velge mellom da du ikke vet hva utfallet blir og du blir låst ute fra valget du ikke går for.

Det er da loopen kommer inn, for det er ikke sånn at du er låst til å loope tilbake i tid kun ved at du dør ufrivillig. Du kan selv aktivt velge å dø på visse punkter for å gå tilbake i tid  slik at du kan ta motsatt valg et sted, eller hente noe som du glemte før en vei ble blokkert for deg, som du senere finner ut at du egentlig burde hatt.

Når du går tilbake i tid mister du alle gjenstander du har plukket opp på loopen du var på, partyet ditt går også tilbake til level 45 og mister nye ferdigheter de har lært underveis. Sifrin beholder derimot den nåværende levelen du har kommet til og ferdighetene hun har fått.
Alle rundt deg glemmer også alt som har skjedd i den forrige loopen din.
Dette er med på å påvirke hvordan du velger å benytte deg av den nylig mottatte evnen til å vandre i tid.

Alt er heldigvis ikke like demotiverende da du låser opp minner underveis som alle kan ta i bruk en om gangen for å kunne bruke ferdigheter som ble låst opp under en tidligere loop før de når en viss level når du starter på en ny loop. Dette hjelper deg når du skal planlegge hvilke ferdigheter som er viktigst for deg og din kampstrategi.

Det tok ikke lang tid før jeg ble ganske investert og glad i de andre på laget. De er utrolig godt skrevet med boblende sjarm og personlighet på hver enkelt.
Dette er en av styrkene til In Stars And Time. Selve spillet har en monokrom stil, men har noen fantastiske fargerike personligheter.
Fokuset på det dystre og sorgfulle ved at verden er i ferd med å gå under er så tilstedeværende i alt fra de du snakker med til fiendene du sloss mot som felles blir kalt for Sadness. Flere av dem har navn som ligner på navn på psykiske lidelser som Anxieté og Miseré. 

Jeg synes at dette var et utfordrende spill å anmelde fordi jeg føler veldig på motstridende følelser. Totalt sett er dette et spill jeg har lyst til å anbefale fordi det er både hjertevarmende, trist og koselig.
Samtidig (og jeg er klar over at dette kan være at det bare gjelder meg) så er den siste halvdelen av spillet veldig drøy å komme seg gjennom fordi det vil være en god del looper hvor du må prøve og feile, snakk med flere andre, variere hvordan du løser ting før du deretter prøver igjen når du har tenkt ut noe nytt.

Det var noen timer hvor jeg følte at jeg ikke klarte å oppnå fremdrift på min gjennomspilling uten å skjønne hva som manglet for å komme et hakk videre mot slutten av historien.

Denne delen av det gjentakende gameplayet er både genial og interessant samtidig som det balanserer mellom det og utrolig frustrerende og til tider forvirrende og demotiverende.

Utvikler i Insertdisc5 skal ha skryt for mer enn bare gameplay, historie og design. Fordi de leker og utforsker litt rundt temaer som kan være vanskelig å snakke om, men som mange går gjennom. 

Det faller naturlig inn i spillet når det blant annet kommer en samtale rundt døden eller det å vokse opp og finne sin plass innenfor et trossamfunn som handler om forandring når den personen selv sliter veldig med akkurat det og helst vil være den de er uten å måtte forandre seg. Tanken på det å hele tiden gjøre som andre vil uten å tenke på seg selv og sine egne behov.

Til slutt vil jeg oppsummere med at In Stars and Time er et spill som jeg godt kan anbefale, men da med forbehold om at det kanskje kan være tungt å komme gjennom for noen og lettere for andre.

Spillet minner ved første øyekast veldig om Undertale, og selv om det har visse likhetstrekk er det veldig ulikt også til tross for tydelig inspirasjonskilde.
Det er en fin historie, godt skrevne karakterer du blir glad i og et enkelt men fengende kampsystem med en dyster og mørk stemning som gjenspeiles i manus og lyddesign.

Så når jeg skriver at vi har Undertale hjemme, er det ment positivt denne gangen.