«Fahrenheit» gjorde at utviklerne Quantic Dream lagde kraftige forspor i 2004. Ikke nødvendigvis fordi spillet var overlegent alt annet det året, men fordi det var åpenbart at utviklerne hadde en helt annen tilnærmingsmåte til spillutvikling enn de fleste andre. Derfor er nå forventningene til neste års «Heavy Rain» skyhøye. Og på sin helt egne, lettere underfundige måte, imponerer spillet i stor stil.

Bryter med det vanlige
De aller fleste spill nå til dags er strømlinjeformede, og lagt opp til det man vet vil selge godt og som publikum vil ha. Det betyr selvsagt ikke at kvaliteten er dårlig, det er kommet en rekke fantastiske spill i 2009, men Quantum Dream utfordrer litt mer. De lager en spillopplevelse som gjør at man blir sittende i en blanding av undring og glede.

Spoler tiden tilbake
Det Quantic Dream gjør med «Heavy Rain» er å gå tilbake til de fantastiske pek-og-klikk-eventyrene, samtidig som det føles utrolig friskt, spennende og engasjerende. Det har en grafikk som kan pusten fra en, og så mange vakre syn at man bare må stoppe opp med jevne mellomrom.

Ulikt handlingsforløp
Jeg satt meg ned med denne tidlige versjonen av «Heavy Rain», storkoste meg og mente at produsent David Cages påstander om at dette var noe nytt og annerledes var fullstendig korrekte og intakte. Det som imidlertid åpenbarte en ny side av spillet, var da jeg fikk besøk av en kompis som var litt nysgjerrig på det hele. Jeg lot han prøve seg fra starten, og det viste seg raskt at alle valg du tar faktisk endrer progresjonen i spillet og hans valg var ulike mine, og spillet åpnet for et helt annet forløp. Mange utviklere har skrytt av dette tidligere, men dette er første gangen jeg har sett det gjort så elegant, og at man ser at det er en stor del av spillet. Noe som også vil sikre enorm gjenspillbarhet.

Cinematisk historiefortelling
Anmeldere har ofte brukt store ord om spills hurtige utvikling i forhold til Hollywood, i «Heavy Rain» er de filmatiske sekvensene vakre, og til tider skremmende naturtro. Det er fremdeles et lite problem med spillkarakterer som blir for like virkeligheten, men likevel ikke helt – de blir litt småskumle.

I snikktitt-versjonen av «Heavy Rain» får man et godt innblikk i historien, som fascinerer snur og vender, og man har mulighet til å spille flere av de mange karakterene. Det er imidlertid en hovedperson; ariktekten Ethan Mars som står i sentrum.

Småoppgaver
Der «Heavy Rain» av og til glipper min oppmerksomhet er et uttall av småoppgaver som hele tiden skal utføres. Jeg lar meg ikke imponere av å riste på PS3-kontrollen for at Nathan skal tørke håret etter en dusj, mens mange, både kvinner og noen menn nok vil la seg imponere av den nakne mannerompa i samme sekvensen. De av oppstartscenene hvor man må bruke kontrollene for å barbere seg og pusse tenner virker litt overflødig. Samtidig fungerer det som en opplæringsdel av kontrollsystemet.

Konklusjon
«Heavy Rain» er definitivt et annerledes spill. Det baserer seg mest på historiefortelling, en tidvis strålende historie, og det er utvilsomt underholdende. Kontrollsystemet med ulike knappekombinasjoner for å løse oppgaver fikk meg faktisk til å kaste min PS3-kontroll ut vinduet, men man trekkes hele tiden tilbake til historien. Dette er interaktiv film, spennende, kanskje ikke så nyskapende som man hadde forventet, men det fungerer utmerket.

«Heavy Rain» kan også være stressende, morsomt, slitsomt og skummelt. Akkurat det som nettopp er ingrediensene i en god historie.

«Heavy Rain» lanseres til Playstation 3, 24, februar 2010.