En gang for lenge siden, før Bioware skapte Mass Effect, Dragon Age og før sitt uunngåelige fall til den mørke siden, var det et navn som tronet øverst innen fantasy rollespill sjangeren. Nå, nesten tyve år etter den siste utvidelsen til Baldur’s Gate II, er serien endelig tilbake og denne gangen er det rollespill entusiastenes nye yndlingsutvikler Larian Studios som står ved roret.

Selv om jeg ikke falt for Baldur’s Gate spillene da de kom ut, jeg har fordelen av å kunne påberope at jeg gjerne var for ung for dem, har jeg blitt mer og mer klar over hvor viktig Bioware sitt arbeid med de spillene har vært for Dungeons and Dragons inspirerte rollespill som har kommet etter dem, for ikke å nevne vestlige rollespill generelt.

Gordon Goble for CNET sa det best:

– Hvor stort var egentlig Baldur’s Gate? Stort nok til å nesten egenhendig gjenopplive den tradisjonelle rollespill sjangeren. Stort nok til å holde Interplay sine aksjeholdere i hvert fall delvis fornøyde. Og tilsynelatende stort nok til å mane frem nye titler på bakgrunn av både spillets overlegne motor, og dets salgsmessige suksess

Baldur’s Gate og vestlige rollespill satt i Dungeons and Dragons universet var svært på begynnelsen av 2000 tallet, og i likhet med hvordan Blizzard i sin tid måtte finne opp sine egne Warcraft og Starcraft univers når Games Workshop ikke var villige til å låne dem rettighetene til Warhammer og Warhammer 40K, måtte Bioware og Electronic Arts finne opp sitt eget fantasy univers i Dragon Age når Wizards of the Coast ikke kunne gi dem rettighetene til D&D.

Årene har gått siden Dragon Age: Origins først tok oss med storm, og fantasy rollespill av forskjellige utforminger har kommet å gått siden den tid uten å helt klare å fange det samme brede publikummet som Dragon Age: Inquistion gjorde for seks år siden.

Alt står nå til lags for å forandre seg. For utstyrt med selveste Dungeons and Dragons: Fifth Edition lisensen har utvikleren bak Divinity: Original Sin spillene nå gitt seg i kast med sin egen tolkning av en oppfølger til Baldur’s Gate serien og resultatet, dog ennå kun tilgjengelig i Early Access, har gitt meg troen på at vi nok en gang kan stå ovenfor en renessanse for denne typen spill.

Baldur’s Gate 3 er satt nesten hundre år etter den siste utvidelsen til det forrige spillet i serien, og omhandler en gruppe eventyrere som har blitt tatt til fange ombord på et skip styrt av såkalte illithids (bedre kjent som mind flayers for utenforstående), og som blir utsatt for Ceremorphosis. Kort fortalt har de fått et illithid rumpetroll plassert i hjernen sin som sakte, men på grusomt vis, vil forvandle dem til mind flayers.

I Early Access versjonen jeg spilte består gruppen av spiller-avataren, som tradisjonen tro kan settes sammen av spilleren til å være av ulike raser, bakgrunner og klassene man finner i Forgotten Realms universet, og fem andre forhåndsgenererte karakterer spilleren møter langs veien. I spillets fullversjon kan spilleren ta på seg rollene til de forhåndsgenererte karakterene og spille spillet fra deres synspunkt, men i Early Access versjonen kan man kun spille som sin egen figur

Basert på de rundt fem og tyve timene jeg fikk sammen med kompanjongene til spillerkarakteren min slo det meg hvor godt disse karakterene var skrevet hvor godt de blir gitt liv av skuespillerprestasjonene bak dem, og spillets helhetlige presentasjon.

Og her skal Baldur’s Gate III’s tilnærming til mellomsekvenser ha mye av takken. En av grunnene til at rollespill sett ovenfra-og-ned eller fra en isometrisk vinkel ikke alltid klarer å fange interessen min er på grunn av at mye av dialogen i spillene forgår utelukkende i tekstbokser, hvor man bare kan tyde seg frem til nyansen i det som blir sagt gjennom små beskrivelser og hvordan stemme skuespilleren tolker manuset.

Baldur’s Gate III låner her den mer filmaktige presentasjonen til spill som Mass Effect eller, gjerne mer treffende, Dragon Age hvor karakterenes kroppspråk også blir en del av det man skal tolke. Kall meg gjerne overfladisk, men denne tilnærmingen fremstår langt mindre “tørr” enn hva som har vært vanlig å se i denne sjangeren, og som nevnt har en av grunnene til at jeg aldri helt lot meg gripe av nettopp spill som Divinity, Pillars of Eternity eller Wasteland 3 vært at de ikke valgte å holde på presentasjonen større rollespill satte standarden med.

Historien spillet forteller skal også ha skryt for hvor tidlig den drar deg inn. Jeg føler at mange spill i denne sjangeren bruker for mye tid på å etablere universet det er satt i og hva som er foranledningen til historien det skal fortelle, men Baldur’s Gate III kaster ikke bort tiden din med noe sånt. Det plasserer deg midt i handlingen, og selv uten å ha noe særlig kjennskap til universet fra før av følte jeg meg umiddelbart komfortabel i det og grepet av historien det forteller.

Men ingenting av dette hadde betydd noe om spillet ikke var gøy å spille, og her leverer Baldur’s Gate III i bøtter og spann

I stedet for å være såkalt Sanntid-Med-Pause som de forskjellige Bioware spillene i varierende grad har vært gjennom årene har Baldur’s Gate III turbaserte kamper på samme måte som Larian Studio’s tidligere titler har hatt.

Det vil si at når man er ute på eventyr med gruppen i spillet kan man fritt gå rundt og utforske uten restriksjoner, men så snart man havner i en kampsituasjon går spillet over til turbasert hvor, i tråd med Dungeons and Dragons regelverket, et terningkast for initiativ check avgjør når i rekkefølgen det er deres tur å handle, akkurat som det ville vært om du og vennene sitter å spiller Dungeons and Dragons rundt et bord sammen.

Baldur’s Gate III har faktisk støtte for at du kan spille sammen med tre andre spillere hvor, i likhet med D&D, det kan oppstå uenigheter om veien videre som må håndteres med terningkast. Jeg har ikke prøvd dette ennå, men ser frem til å få spilt dette sammen med kompisene. Venner kan inviteres inn i ditt eksisterende enspiller spill, men man kan også starte et nytt eventyr hvor alle spilles sin egendefinerte karakter, noe jeg vil tro gir en helt annerledes opplevelse

Uten å være særlig bereist i Dungeons & Dragons universet utenfor Dark Alliance spillene, men basert på hva jeg kan om bordspillet følger Baldur’s Gate III regelverket ganske godt, og en av måtene det gjør det ekstra interessant på er at det viser deg terningkastene du må gjøre for å kunne bruke alt fra passive evner, angrep og hva enn det måtte være.

For det er lett å tro at datamaskinen jobber mot deg når du ikke får se utregningene det gjør, og alle som har bommet på et 97% treffsikkert angrep i XCOM vet hvor lunefulle RNG gudene kan være, og på en rar måte er det noe betryggende med å se selve terningkastet bli gjort selv om det i bunn og grunn ikke er noe forskjell da det selvfølgelig fortsatt ikke er snakk om en fysisk terning som blir kastet.

Omgivelsene i Baldur’s Gate III er også i likhet med omgivelsene i Larian Studios tidligere spill uhyre interaktive, noe som kan lede til uante muligheter og taktikker som kan brukes til spillerens fordel og ulempe underveis. Å slå av en prat med en rotte i et goblinbol ledet meg for eksempel til å finne en skjult inngang til et skattkammer det ville vært svært vanskelig å trenge inn i på et annet vis, og flere av kampene jeg havnet i ble gjort både enklere og vanskeligere avhengig av omstendighetene de oppstod i.

Men med alt dette sagt er det verdt å poengtere at Baldur’s Gate III slik det fremstår nå er fortsatt i veldig “Early Early Access”. Antallet bugs som har gjort at jeg har måtte rulle tilbake flere timer med spilling har nesten gjort meg nostalgisk til de dager der vi ikke hadde tjenester som Steam til å holde spillene våres løpende oppdaterte og vi bare måtte leve med enkelte bugs til en patch fra utviklerne dukket opp på nettet, eller samfunnet rundt spillet lagde en selv.

Jeg har hatt bugs hvor utfallet av oppdrag, som i god rollespill ånd varierer avhengig av hva man gjør og ikke gjør, er det totalt motsatte av hva som skulle skje. Jeg har blant annet opplevd at det turbaserte kampsystemet stopper helt opp og ikke går videre til neste runde, og jeg har opplevd å bli slått ned og sendt til en sone som eksisterer uten for spillets fysiske grenser, mens resten av lagkameratene mine stod igjen i grotten uten mulighet til å rette det opp igjen

Jeg skal si det som det er, jeg er ikke noe stor fan av konseptet Early Access, og slik det er i dag er ikke Baldur’s Gate III, tross alle mine lovord, et spill man bør løpe å kjøpe før det er på langt nær mer ferdig enn det er i dag om man skal håpe å få en fullverdig opplevelse.

For meg er det potensialet spillet besitter selv i sin Early Access form, løftet om hva det er planlagt at det skal bli, som er en av årsakene til at jeg sitter helt på kanten av setet når jeg spiller Baldur’s Gate III. Som jeg nevnte tidligere tror jeg vi står ovenfor en ny renessanse for denne typen rollespill, og for de av oss som ikke har vært dypt inne i denne sjangeren på årevis tror jeg det hele starter med Baldur’s Gate III, og herfra er mulighetene nær endeløse.