Iron Man VR – Gøy og ambisiøst, men aldri spesielt imponerende
0

Iron Man VR – Gøy og ambisiøst, men aldri spesielt imponerende

For 12 år siden forandret ikke bare superheltsjangeren seg for alltid, men film og popkultur generelt. Iron Man gikk fra å være obskur C-liste tegneseriefigur til å være Hollywoods hjørnestein, og en av verdens mest populære superhelter sammen med andre littærere giganter som Spider-Man og Batman. Men i motsetning til nevnte helter har ikke Iron Man virkelig tatt av på spillfronten. Etter at Batman Arkham Asylum  åpnet slusene for superhelt spill som Spider-Man på PS4 kan man spørre seg, hvor ble det av resten? 

I hodet mitt høres det ut som en perfekt match å lage Iron Man VR. VR-spill er for det meste bygd med en førstepersons synsvinkel hvor du bruker hendene dine interaktivt med spillet. Jeg tror alle som har sett en Iron Man-film umiddelbart kan se for seg hvordan å spille som Iron Man i VR vil fungere. Spørsmålet er bare: Kan spillet leve opp til fantasien?

Du har god utsikt fra innsiden av drakten, med overlappene og gjennomsiktig nødvendig informasjon.

Historien – “Genius, billionaire, playboy, philanthropist”

Jeg ble overasket over at Iron Man VR faktisk hadde en egen og original historie, som tar seg friheter med mytologien på lik linje som Batman og Spider-Man. Det er ikke vanskelig å se hvor inpsirasjonen kommer fra.

Vi spiller en noe modnet Tony Stark som nettopp har besluttet å gi seg med å selge våpen og droner, til noe misnøye fra organisasjonen SHIELD og en av Starks kunstige intelligenser: Gunsmith, en AI som Stark designet i sitt eget bilde. Det tar derimot ikke lang tid før Tony og kjæresten/sekretæren Pepper Potts blir angrepet av Starks egne droner, og det blir opp til Iron Man, Gunsmith og Friday til å finne ut hvem som har stjålet Starks teknologi.

Kan spillet leve opp til fantasien?

En del av meg setter like stor pris på narrativdrevne spill som Sony selv gjør, men jeg kunne vært foruten i et VR-spill. Alternativt kunne historien i det minste blitt fortalt på en annen måte istedenfor å dra deg ut av Iron Man drakten for flere sekvenser, gjerne i løpet av et og samme kapittel i spillet. Iløpet av en bane går du ofte fra å være ute og flyr til å måtte laste inn et nytt område hvor det ikke skjer noe action i noen minutter, før spillet må laste tilbake til utsiden. Dette blir problematisk som en direkte følge av lange lastetider.

En av Starks oppfinnelser, Friday. En viktig støttespiller gjennom historien.

Playstation VR er ikke bygd for å være noe man har på hodet i flere sammenhengende timer, så derfor mener jeg det er viktig at VR-spill er rett på sak. Iløpet av en times spilletid er det ikke uvanlig at over halvparten av tiden går bort til cutscenes, dialoger og lasteskjermer. Se for deg at du må vente 15 minutter mellom hver sang i Beat Saber, eller får 20 minutters ventetid før du kan starte en ny runde med Warzone. På det verste føles det slik ut, og det er kun fordi jeg vil ikke noe annet enn tilbake til drakten.

Mange scener foregår i Tonys garasje, i strandhuset i Malibu som er utstyrt med både banevelger, troféhylle, basketballspill og kaffemaskin. Disse scenene gjør meg ikke noe, fordi her får du litt snakk mellom figurene, før du kan utforske og leke rundt i huset og viktigst av alt; oppgradere Iron Man. Ikke bare oppgraderer du drakten herfra, men du finner også en banevelger. Hvis du ønsker en pause fra historien, eller spille en tidligere bane kan du velge de alternativene her. Utenfor historieoppdragene kan du f.eks. gjøre combat- og flyutfordringer, hvor du er nødt til å virkelig mestre kontrollen og drakten for å slå bestetiden.

Hadde det ikke vært for de grusomme lastetidene ville jeg kanskje vært litt mer positiv til historiefortellingen, men mener det kunne vært løst bedre. Hvorfor kan ikke mer bli fortalt og skje samtidig som du er ute og flyr som Iron Man, istedenfor å ha disse sekvensene som krever lasting? Noen øyeblikk skjer på denne måten, og de er minst like, hvis ikke mer effektive enn “filmsekvensene”. Dette er noe Half-Life-spillene alltid har gjort, så det er egentlig ingen unnskyldninger.

Hver kveld jeg har spilt Iron Man VR har jeg hatt lyst til å spille mer, men orker ikke fordi jeg blir rett og sliten sliten og lei alle bruddene i opplevelsen. Så la oss endelig snakke om når spillet er ekstremt gøy.

Gameplay – “I am Iron Man”

Hvis du sier til meg at du aldri noensinne har drømt om å kunne fly så lyver du. Det er kanskje en av menneskekroppens største svakheter at vi er ganske begrenset i form av hvor langt vi klarer å bevege oss uten transport- og hjelpemidler. VR-spill lar oss utforske disse mulighetene ulikt noe annet medium. Hvem vil vel ikke føle seg som Robert Downy Jr. på innsiden av en Iron Man-drakt?

Med Playstation Move-kontrolle godt plassert i begge hender er du klar til oppskytning. Du holder simpelthen armene og kontrollene ned langs kroppen og trykker på triggerne bak på kontrollene for å skyte energi som dytter deg oppover. Dette er hvorfor Iron Man gjør seg så bra i VR, fordi dette er nøyaktig det samme som Iron Man gjør i filmene for å bevege seg. Jeg tror ikke det finnes en bedre figur å tilpasse til VR uten å miste noe på veien. Alt føles veldig naturlig.

IRON MAN SMASH!!

For å bevege deg fremover dytter bare kontrollene litt ned og/eller bak deg, så du skyter deg selv fremover istedenfor oppover. For å skyte med blastere trekker du armene opp til du får et sikte, så trykker du på hovedknappen foran på kontrollen for å skyte. Hvis du deretter retter hendene ned med armene oppe og sikter mot TV-skjermen skifter du til sekundærangrepet til Iron Man. Du kan til en hver tid bruke begge hender til både flying og skyting, alternativt en til hver hvis du trenger å komme deg unna fiendtlige skudd.

Jeg tror ikke det finnes en bedre figur å tilpasse til VR

Du er også utstyrt med to ganske harde knyttnever, og signaturangrepet unibeam der du skyter en superstråle fra brystkassa som du sikter kun ved å se deg rundt. Fiendene består stort sett av en variasjon med droner, med en og annen bosskamp iløpet av historien.

Hvert kapittel belønner deg med poeng basert på hvor rask du er, hvor lite skade du tok, komboer osv, og gir deg deretter en rating på en til fem stjerner. For hver stjerne tjener du tokens som igjen brukes til å oppgradere forskjellige deler av drakten. Du kan endre sekundærangrepet ditt, øke farten på flying, lade opp unibeam-angrepet raskere osv, men jeg skulle ønske dette systemet var noe dypere.

Du kan nemlig kun bruke én oppgradering omgangen i for hver del. Etter du har kjøpt et sekundærangrep er det ikke lenger mer å gjøre, annet enn å kjøpe et nytt angrep og teste det istedenfor. På den ene siden vil spillet alltid være balansert, på den andre betyr det at så fort jeg har funnet min foretrukket build av drakten får jeg ingenting nyttig av å spille bra. Jeg var ikke ferdig med historien før jeg egentlig bare sluttet å prøve, fordi uavhengig om jeg fikk to eller fem stjerner så ville jeg ikke ha noe å tjene på for å prøve å gjøre det litt bedre.

Jeg savner et bedre oppgraderingssytem, kanskje noe alternativt å bruke disse poengene til. Hva med noen ekstra farger til drakten? Det er allerede ganske mange skins i spillet, som du tjener ved å fullføre utfordringer som f.eks. ødelegge 50 fiender med melee-angrep, eller ødelegg tolv fiender med ett unibeam-angrep. Det er en kjempebra premie for sånne type utfordringer. Mye bedre enn å la draktene koste 50 kroner stykket i nettbutikken.

Det beste kostymet i spillet. Fight me.

Jeg nevnte tidligere at VR ikke er særlig egnet for alt for lange runder med spilling om gangen, og det står jeg på, uavhengig om du opplever lettere svimmelhet, kvalme, lignende eller ikke. Min erfaring med VR generelt er at jeg personlig kan spille opp mot 2-3 timer uten noe problem, men det er litt avhengig av spillene. Skyrim VR gjorde meg dårlig på under ti minutter.

Iron Man VR er heldigvis knirkefritt. Jeg var litt redd siden man spiller i alle retninger, og lar deg skyte deg opp i luften med et enkelt knappetrykk. Særlig å falle i VR har ofte vært en innbydende invitasjon til spybøtta, men dette opplevde jeg aldri med Iron Man. Du har alltid full kontroll på hvilken retning du ser, og (nesten) ingenting skjer brått eller uventet. Det var kanskje en jumpscare i en av de tidligste banene jeg kunne vært foruten. Til og med når jeg bare faller gjennom lufta så opplevde jeg ingen form for svimmelhet. På den måten er dette VR på sitt beste. Hvis noen kan forklare meg hvorfor jeg hater å kjøre berg-og-dal-bane i VR, men å fly som Iron Man går fint så er jeg lutter øre, for jeg har egentlig ikke peiling. 

Oppsummering – “It’s not enough to be against something. You have to be for something better”

Iron Man VR er både større og mindre enn jeg hadde forestilt meg. På den ene siden ble jeg overasket over den noe ambisiøse historien, men jeg ville mye heller hatt flere arkademoduser og oppdrag, og jeg hater å innrømme det, men kanskje en form for åpen hub-verden hvor jeg kan fly rundt? Hva om vi kunne flydd gjennom New York, og valgt flere type flyutfordringer som gjør deg bedre kjent med omgivelsene du befinner deg mest i, istedenfor å laste nye områder konstant?

Holdes tilbake pga begrensinger til teknologien

Å være Iron Man, å fly rundt og skyte ned droner var alltid moro og ble aldri kjedelig iløpet av tiden jeg hadde med spillet. Det er lastetider, litt mangelfull oppgraderingssytem og noen repetative baner som holder spillet tilbake. Jeg kunne nok aldri anbefalt noen å kjøpe VR hvis Iron Man var det eneste spillet man kunne tenke seg å prøve, men for alle VR-eiere og Iron Man-fans som bare ønsker litt variasjon til VR-biblioteket sitt så er dette et absolutt must. 

Jeg har troa på VR, fordi det i bunn og grunn holdes kun tilbake pågrunn av nåværende begrensninger på teknologien. Iron Man VR beviser at vi har utviklere som tør å ta sjanser og inovere med VR, men tiden er enda ikke fullstendig inne. Jeg er spent på hvilke planer Sony har for VR på Playstation 5, fordi så fort de bekrefter en videre satsing så vil en oppfølger til Iron Man VR stå øverst på ønskelista.

About Stig Kenneth Limmesand

Stig Kenneth Limmesand. 28 år og enda ikke voksen. Bachelorgrad i videojournalistikk. Spiller alle mulige spill, men foretrekker eventyr og plattformer. Favorittene er blant annet Mario, Zelda, Crash Bandicoot, Uncharted og Guitar Hero.