Byen Krat er tatt over av puppets som har blitt gale og drept det meste av befolkningen, det herjer også en mystisk sykdom som mange av de gjenværende menneskene er smittet med.
Det er din oppgave å finne ut hva som er grunnen til at alle puppets ble gale, og frikjenne Geppeto for mistanken om å ha samarbeidet med alkymistene som står for produksjonen av Ergo.Det er Ergo som gir alle puppets liv.

I Lies of P inntar du rollen som Pinocchio i byen Krat under en mørk og dyster utgave av  Belle Epoque (En epoke som er ansett som en optimistisk gullalder dominert av skjønnhet, nye oppfinnelser og fred mellom Frankrike og nabolandene i Europa) 
Fra du blir vekt av en ånd på et tog får du liten introduksjon av kontrollene før du får velge ditt startervåpen.
Her får du tre valg som bunner i om du vil slå hardt og tregt, være rask og smidig men med mindre skade eller et mer balansert våpen som tar litt fra begge deler.

Rolig start, men tar seg opp raskt

I møte med de første fiendene er spillet ganske lett å komme inn i, selvsagt kan du dø av en helt vanlig enkel fiende du møter dersom du ikke følger med, men selv om de tåler fint lite, så bør du ikke undervurdere dem om du er ny til denne typen spill.
Lies of P er veldig sammenlignbart med Bloodborne, alt fra det estetiske og ned til måten spillelementene er satt sammen på er veldig likt.
Jeg har ikke spilt så mye Bloodborne men jeg har spilt gjennom Dark Souls 1 og 3, så mye av kjernen som Fromsoftware har i sine spill har nok inspirert Lies of P med Bloodborne som fokus.

Lagringspunktene i spillet kalles Stargazer, helse fyller du opp med pulse cells og i stedet for sjeler /blodekko så har du her noe kalt Ergo som du samler fra fiender du bekjemper for å oppgradere deg.

Det er som sagt vanskelig å ikke kalle dette for en “Soulsborne” da det bruker det samme designprinsippet hvor du starter mot relativt enkle fiender og møter raskt ganske tung motstand som du pent nødt må ta deg tid til å lære deg hvordan fienden beveger seg, når kan du lure inn et slag, eller kanskje to før fienden sin neste bevegelse treffer inn og du bør være ute av rekkevidde.
Prøve og feile er en fin måte å gå frem i denne typen spill på synes jeg, fordi selv om jeg til tider føler at noen grå hår driver og kryper frem når jeg stanger mot en tilfeldig fiende eller en hovedfiende i et område som ved første øyeblikk virker “umulig” så er det noe med det å bare sette seg ned, puste inn dypt og bare tenke at: Nå skal jeg gå inn, se hvordan denne fienden oppfører seg for å lære dens bevegelsesmønster.

Det er en dans, og du må lære deg koreografien hvis du vil leve.
Det har vært mitt motto under min gjennomspilling av Lies of P.

Vanskelig, men tilfredsstillende

Jeg skal være såpass ærlig å si at jeg måtte ta en runde med meg selv før jeg takket ja til å anmelde spillet basert på min “korte” erfaring med denne typen utfordrende spill og at jeg brukte ganske god tid på å komme meg inn i de andre.

Men så er det noe med det jeg skrev om å ta tiden til hjelp, ikke stresse med tanken om at man MÅ klare alt med en gang, fordi den største styrken til denne typen spill er hvor tilfredsstillende følelse du kjenner på når du har brukt en god del forsøk på en fiende, stanget litt, lært litt mer for hver gang du døde til den endelig sitter og du står der seirende og kjenner på en lykkerus fordi du endelig klarte det.

Frykten for å dø er også stressende da du mister all Ergo når du dør, du får én sjanse til å hente det igjen før det blir borte for alltid om du dør på veien til den tapte Ergoen din.

Det er denne følelsen jeg mener er beste grunn til å kaste deg ut i disse spillene fordi det er få spill jeg har følt så mange sterke følelser på både godt og vondt  under en gjennomspilling.
Rent personlig så fungerer den miksen så godt og gjør at når det først klikker så klikker det så godt at man kan ikke la være å bli glad i disse spillene selv når man står fast som verst.

Så mørkt og dystert, men også utrolig pent

Neowiz, studioet bak har gjort alt riktig i stilretningen de har gått for. Denne dystre mørke byen er kanskje trist og forfalt, men samtidig er det så spennende å utforske bakgater og ellers andre kriker og kroker for å se hva du finner. Ganske ofte blir du belønnet også for utforskingen din.

Spillet ser også latterlig pent ut, det er en fryd for øyet når du løper rundt fordi Krat er både utrolig pent designet samtidig som de virkelig utnytter Unreal Engine 4. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang stoppet opp og irriterte meg for noe som helst når det kommer til bildeflyt. Spillet kjører silkemykt i  det som føles som 60 bilder i sekundet jevnt over selv når det blir ganske hektiske områder.

Selv om hvert eneste hjørne oser av farer og usikkerhet som får pulsen til å stige så kommer du over Hotel Krat etter kort tid som fungerer som din hovedbase for oppgraderinger av både Pinocchio sine statistikker samt oppgradering av Legion arm og våpen du skaffer deg.

Dette er også den eneste plassen du kan oppgradere karakteren din, så hver gang du har samlet opp en god dose Ergo må du tilbake til en Stargazer, teleportere til Hotellet før du får brukt opp din Ergo. Dette funker men jeg skulle ønske det gikk an å oppgradere rett fra hvilken som helst Stargazer da du får gjort det i starten av spillet.

En hjelpende hånd

Rett foran døra til samtlige av hovedfiendene i spillet finner du en slags magisk skål  som du putter star fragment i for å  tilkalle et specter til å bistå deg i kampen.
Denne kan du også gi ekstra liv, styrke eller andre egenskaper som du kan kjøpe deg til underveis i spillet. Dette vil være til stor hjelp for de som synes det kan bli utfordrende samtidig som det er fullstendig valgfritt så du trenger ikke benytte deg av det om du liker å være litt masochist og ta utfordringen på strak arm alene.

Jeg tok meg selv i å bruke  til de fleste hovedfiendene da noen av dem var ganske vriene, så da var det stor hjelp når jeg hadde en distraksjon som de flyttet fokuset sitt på innimellom.

Som sagt valgfritt, men en detalje som jeg setter pris på som vil være til stor hjelp for spillere som er skeptiske til å kaste seg ut i spillet på grunn av det ikke er mulig å velge vanskelighetsgrad annet enn å “get good” som det har blitt så populært å si.

Gemini (Eller Jiminy i originale historien om Pinocchio) er en karakter  som er med deg gjennom spillet allerede fra starten av. Han er i en krukke og fungerer som en lampe i mørke områder og  kommer med fine innspill og kommenterer noen ganger hva som har skjedd i områdene du er i. Aldri for mye at han blir irriterende, som en viss birolle i Zelda: Ocarina of Time uten å nevne navn.

Spillets tittel tilsier at det å ljuge er veldig vesentlig, men jeg vil si at det ble for lite utforsket og brukt i forhold til forventingene mine.
Jo mer du velger å ljuge jo mer menneskelig blir du
Som kan påvirke litt hvilke muligheter du kan ha for din build, men mest for hvordan utfallet i historien utspiller seg.

Et av årets beste spill?

Lies of P var et spill jeg hadde store forventinger til, samtidig som jeg var litt nervøs for å starte på det siden jeg tenkte at “Dette blir nok for vanskelig for meg”, men så feil kan man ta.
Lies of P har levd opp til og forbi mine forventinger til spillet.
Ja, spillet er vanskelig ganske ofte, jeg har holdt på å kaste fra meg kontrolleren til tider hvor jeg fant ut at en lengre luftetur med bikkja var et godt alternativ etter å ha dødd X antall ganger på samme fiende.
Jeg kunne som sagt ønske at oppgraderinger var mulig å gjøre uten å teleportere tilbake til hotellet, samt jeg merket at jeg savnet å lese beskjeder/notater fra andre spillere som jeg er så vandt med fra Fromsoftware sine spill.
Men, jeg har kost meg så mye mer enn jeg trodde jeg kom til å gjøre og når jeg har lagt meg for kvelden, eller flere ganger når jeg har vært på jobb har tankene gått tilbake til Lies of P.
Spillet er lett et av mine favoritter for 2023 og det sier ikke rent lite da jeg har vært innom flere fantastiske spill så langt i år, og enda er det masse igjen som kommer før vi kan skrive 2024.

Om du har vært nysgjerrig på “SoulsBorne sjangeren” men aldri helt turt å prøve dem så vil jeg si at du kan starte med Lies of P, det føles som det beste spillet å begynne med på grunn av både hvor balansert vanskelighetsgraden er.
Nå blir det bare for meg  å finne nok ledig tid til å ta opp igjen Elden Ring og samtidig en vakker dag, tørke støv av min PS4 for å endelig sette av tid til Bloodborne.