Kjære Yoshi!

Jeg håper alt står bra til med deg. Det er en stund siden vi har sett hverandre nå, og beklageligvis ser det ikke ut til at vi kan feire jul sammen i år. Jeg er for tiden i Soppriket på klistremerkejakt, og tviler på at jeg rekker hjem til jul.

Det har vært dramatisk, skal du tro. Opprinnelig var alt fryd og gammen, vi gledet oss til å feire den årlige klistremerkefestivalen her i riket, da Bowser dukket opp nok en gang for å spolere moroa. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg må sette den øgla på plass, han virker totalt uhelbredelig.

Bowser spolerte hele festivalen, og spredte de kongelige klistremerkene ut over Soppriket, og tror du ikke disse sutrete toadene nok en gang tryglet meg om å hjelpe dem. Jeg vet rørleggerfirmaet mitt ikke går bra for tiden og at jeg er altfor opptatt med å hjelpe prinsessen og toadene, men alle gullmyntene jeg samlet inn i New Super Mario Bros. 2 burde i hvert fall rekke til å dekke utgiftene frem til påske, så får jeg prøve å skaffe noen skikkelige rørleggerjobber etter jul.

Som vanlig klarer jeg ikke å si nei til toadene, og før jeg visste ordet av det tråkket jeg nok en gang Soppriket på kryss og tvers mens jeg slåss mot Gombaer og Koopaer og det som verre er. En ny venn slo følge, Kersti, som er ambassadør for de kongelige klistremerkene. En hyggelig dame, som har vært til god hjelp i min jakt på kometbiter og klistremerker.

Og la meg si det med en gang, jeg ønsker meg IKKE klistremerker til jul. I dette nye eventyret bekjemper jeg fiender ved hjelp av klistremerker. Det betyr at jeg må lete etter ulike angrepsklistremerker i omgivelsene, eller kjøpe de i butikken. Ulike klistremerker har ulike angrep, og jeg ble etter hvert litt lei av å måtte passe på å ha en velfylt klistremerkebok til enhver tid. Selv om variasjonen er bra savner jeg reglene fra gamle dager. Litt mindre logistikk og litt mer rollespill, takk.

Mine besøk til papirverden har tidligere hatt dype rollespillrøtter med erfaringspoeng og nivåer og utstyr, på dette eventyret har det hele vært svært forenklet. Klistremerkesamlingen min er angrepsarsenalet, og det hele har vært litt mindre rollespill og litt mer actioneventyr. Man utforsker områder, leter etter klistremerker og angriper fiender som dukker opp.

Heldigvis har kampene fortsatt vært spennende opplevelser. Presisjon og beregning – et trykk til riktig tid når jeg hopper på hodet til en Goomba for eksempel – gjør at jeg skader fiender ekstra og innkasserer bonuser. Det er gøy når alt klaffer.

Jeg skulle gjerne skrevet mer om alt jeg har opplevd på eventyrene mine, men denne gangen er ikke historien så mye å skryte av. Eventyret har vært delt opp i små og korte avsluttende episoder, med gode sjanser til å ta seg en hvil mellom hver episode. De mange teatralske samtalene og minneverdige historier fra mine tidligere papir-eventyr har ikke vært like fremtredende her.

Det gjør forsåvidt ikke så mye. Kersti har mumlet noe om at eventyret nå er håndholdt, hva nå det betyr, og at det derfor passer seg bedre med slike småepisoder. Jeg kan forsåvidt ikke annet enn å si meg enig.

Ellers er det ikke så mye nytt å fortelle deg, kjære venn. Jeg har vandret gjennom ørkener og skoger og gresskledde enger, Soppriket er vakkert, med kulisseaktige trær og omgivelser. Det har også vært en reise som har bydd på hodebry, blant annet har jeg vært nødt til å plassere klistremerker i omgivelsene for å løse enkelte gåter. Artig er det og å oppdage digre spesialklistremerker som kan prøves ut på fiendene.

Dette er grunnen til at jeg ikke kommer hjem til jul i år. Mitt nyeste eventyr i soppriket varer riktignok ikke overveldende lenge, men jeg har valgt å bli igjen å delta i den nye festivalen så snart jeg har funnet de siste klistremerkene. Jeg tar en velfortjent juleferie og ser deg forhåpentligvis på nyåret.

Ha en riktig god jul!

Vennlig hilsen,
Mario

Se flere bilder fra Paper Mario: Sticker Star på neste side!

Paper Mario: Sticker Star er utviklet av Intelligent Systems og utgitt av Nintendo. Spillet er lansert på Nintendo 3DS.