Gamification er et trendy lite ord blant applikasjonsutviklere. Spillifisering, som vel blir den beste norske oversettelsen, handler kort og godt om å gjøre hverdagsoppgaver morsommere ved å innføre spillelementer i handlingene. Få poeng for å støvsuge stua. En belønning for å lese lekser en time. Erfaringspoeng for å handle alle matvarer på Rema 1000. Kreative applikasjoner som hjelper deg gjennom monotone og kjedelig hverdagsoppgaver.

Treningsinsentiv

Så da burde alt ligge til rette for sixpack og stålkondis da vår redaktør for en måned siden bestemte seg for å teste ut en av de mer ambisiøse spillifiseringene så langt. Adidas har nemlig utviklet en sensor kalt MiCoach som kan kobles til mobiltelefoner, nettbrett og PC-er, og som skal få deg opp av sofaen og ut på trening.

Det har vært gjort før, av Nike og andre produsenter, men sjelden med så konkrete spillforbindelser som i Adidas treningsopplegg. Ikke bare kan du bruke sensoren når du spiller basket, fotball eller løper, du kan også spille fotballspill, basketspill og løpespill der dine egne treningsprestasjoner i virkeligheten påvirker spillene!

– Perfekt for en spillnerd som meg, tenkte jeg, og satte i gang med stor iver.

En liten brikke, som enten får plass i sålene på nyere Adidas-sko eller festes til skolissene. MiCoach-brikken er en skritteller, som holder styr på antall steg man tar, hastigheten på stegene og skrittavstanden, og utgjør hele fundamentet for treningsmodellen. Min første innflytelse som gamer er jo selvsagt at her er det juksemuligheter. Hvis jeg putter den i lomma på en bukse som jeg slenger til kaldtørking i tørketrommelen tilsvarer det jo fort en løpetur på halvannen mil som jeg kan overføre til profilen min. Men som når man jukser i kabal forkaster jeg ideen fort. Hele poenget med dette er jo å komme i form, for pokker.

Så jeg putter den i skoen, syncer mot profilen min, og legger ut på min første løpetur. Det blir selvsagt et blodslit etter å ha vært parkert i en kontorstol det meste av vinteren, men det er en viss tilfredsstillelse i å studere grafene over løpeturen min nærmere. Tempo, intensitet og ikke minst: kaloriforbrenning. Spill- og organiseringsnerden i meg våkner, og jeg blir sittende å studere prestasjonen min og planlegge neste løpetur allerede.

En tur som går bedre, mye takket være at jeg nå også har koblet til telefonen som gir meg en kvinnestemme i øret som styrer tempoet mitt. Etter å ha velgt et av flere treningsprogram får jeg beskjer om å øke og senke tempo, gå og spurte. Det er motiverende, men også en kvinne jeg lærer meg å hate etter hvert.

Men etter et par løpeturer og det første treningsprogrammet mitt nærmer seg slutten, er det på tide å teste den egentlige grunnen til at jeg orker å holde ut disse turene i regn og vind: nemlig spillene.

Og det blir dessverre en stor nedtur. Ikke helt uventet. Løpespillet er et håpløst monotont spill der man skal løpe runder rundt en bane ved å trykke to fingre på skjermen hele tiden. Av og til kommer det noe variasjon i form av hinder som må hoppes over, men etter fem minutter med virtuell løping fikk jeg egentlig bare dårlig samvittighet over at jeg ikke var ute og løp selv i stedet for å spille dette teite spillet. I så måte kan man jo kanskje si at spillet fungerte på et ikke helt påtenkt vis.

Fotballspillet er vel så håpløst, og ingen seriøs utfordrer til FIFA. Igjen, en god idé å kunne overføre mine treningsresultater til spillfiguren, men det hadde vært langt mer givende med et spill som ligner på det briljante mobilspillet New Star Soccer i stedet for en halvslapp FIFA-konkurrent. Og jeg kastet fort fra meg spillet.

Så, mislykket spillifisering? Ja, til en viss grad. Som treningskompanjon fungerer MiCoach helt fint, for en datanerd som undertegnede gir det en ekstra tilfredsstillelse å få alle treningene visualisert i form av grafer, samt kunne måle progresjonen min over tid. Men de medfølgende spillene som liksom skal motivere meg til å trene for å gjøre det bedre i spillene er bare bortkastet tidsfordriv.

Det er fortsatt meg selv som må piske meg ut i løypa, motivasjonen må jeg stå for selv. Men jeg føler meg i bedre form, blir mindra andpusten i trapper, og jaggu tror jeg ikke jeg har tatt av et kilo eller to også. Så da kan jeg heller belønne og motivere meg selv ved å spille noen kule spill, i stedet for de tåpelige treningsspillene til Adidas.

PS: Adidas kommer med et PS3 og Xbox 360-spill til sommeren som også skal være integrert med chippen, så da får jeg gi treningsspillene en ny sjanse.