Etter fadesen med Aliens: Colonial Marines har Gearbox en jobb å gjøre med å bygge opp sitt gode rykte igjen. Et rykte som ble skapt gjennom Brothers in Arms og ikke minst Borderlands-serien. Sånn sett er Battleborn et steg i riktig retning.

Battleborn er et førstepersons skytespill, som i hovedsak handler om flerspillerdelen. Til forskjell fra en del av konkurrentene i «hero shooter»-sjangeren så har Battleborn faktisk en historiedel også, som du kan spille gjennom alene eller med opp til fem andre spillere.

Det første du må gjøre er imidlertid å spille gjennom en prolog, som er både lærerik og morsom. Deretter kan du hive deg i kast med akkurat det du måtte ønske. Enten det er historien du ønsker å oppleve, eller dykke rett inn i kaoset som er flerspilleren. Du kan også øve til flerspillerdelen mot boter.

Historiedelen består av åtte oppdrag. Det starter bra. De første oppdragene minner mye om Borderlands, men etter hvert blir det mest oppdrag som fulgte formelen «forsvar dette punktet mot bølger av fiender med økende vanskelighetsgrad». Denne formelen gjør det også vanskelig å spille gjennom aleine. Fordi heltene du kan velge blant er så varierte er de ganske snevre i sitt ferdighetssett. Og for effektivt å kunne forsvare et punkt trenger du minst to helter med kompletterende ferdigheter.

Det beste med historiedelen er humoren. Liker du humoren i Borderlands kommer du også til å sette pris på Battleborn. Mange populærkulturelle referanser og generelt tøvprat presentert med godt stemmeskuespill og solid skrevet dialog.

Men det er jo ikke historiedelen som er kjøttet og potetene her. Det er flerspillerdelen hvor du spiller mot andre. Og her treffer Battleborn blink. Ja, det er kaotisk og ikke alltid like enkelt å få med seg det som skjer. Fordi det skjer så mye på en gang. Gjerne med masse farger og eksplosjoner. Samtidig så er det rett og slett veldig morsomt. Hver match balanserer som oftest på en knivsegg. Både på godt og vondt. Er det en som ikke gjør jobben sin er det fort gjort å tape matchen.

I flerspillerdelen er det tre moduser å velge blant. Capture er velkjent, hvor det er tre punkter på kartet du kan ta kontroll over. Også tikker det inn poeng når ditt lag erobrer de respektive punktene. Incursion er derimot der Battleborn skiller seg fra de fleste andre FPS-er. Dette ligner mest på et MOBA med en fil hvor du skal frakte ditt lags minions inn i motstandernes base for å ta knekken på en miniboss og en boss. Samtidig er det denne modusen som er mest uoversiktlig og kaotisk. Den siste er meltdown. Igjen er jobben din å frakte minions. Denne gang inn i en forbrenningsovn, som ligger på forskjellige punkter på kartet.

Spesielt i de to siste modusene er det viktig at spillerne på laget gjør sine oppgaver. Faktisk så føles det viktigere å skyte motstandernes minions og beskytte dine egne, enn å drepe motstanderheltene. Med andre ord er dette en god blanding av PvP og PvE. Så selv om du har flest kills er det ikke gitt at du har gjort den beste jobben.

Den største styrken til Battleborn er utvilsomt det varierte heltegalleriet. Det er til sammen 25 helter å velge blant, men du er nødt til å låse dem opp. Det gjøres både via historiedelen og flerspillerdelen. Du starter med sju helter, men det går veldig greit å låse opp flere.

Heltene starter alltid på level 1 i starten av et oppdrag eller en match. Så oppgraderer du dem underveis, opp til level 10. Nesten samtlige helter har to standardangrep. I tillegg har du to spesialangrep med tidsbegrensning. Du låser opp ytterligere ett spesialangrep på level 5.

Dette er et system som fungerer veldig godt. Alle starter på samme nivå og det går relativt radig å få progresjon. For hver nye level får som oftest to valg. Disse valgene kan være med på å skreddersy hvordan du vil spille ytterligere. Svakheten er at hvis et lag får en solid ledelse i starten er det svært vanskelig å hente seg inn, fordi motstanderne er såpass langt foran i progresjonen.

Du har også utstyr som kan tas med inn i kampene, men de koster det krystaller å bruke. Disse krystallene plukker du opp rundt omkring på kartet. Det er imidlertid en balansegang. For de samme krystallene brukes til å bygge forskjellige tårn som enten kan forsvare punkter eller hjelpe deg og dine lagkompiser. Utstyret får du i lootpacks, som kjøpes gjennom spillets egen valuta. Det finnes ingen mikrotransaksjoner. Heldigvis. Du finner også utstyr strødd rundt i historiedelen.

På tross av mange helter å prøve ut så føles Battleborn litt tynt på innhold. At det kun er tre moduser er for så vidt greit, men at det kun er to kart på hver blir litt tynt. Nå har Gearbox uttalt at det vil komme flere kart etter hvert, og at disse selvfølgelig vil være gratis. Når det kommer og hvor mange kart det er snakk om fortsatt litt tidlig å si.

Først skal de ut med fem nye historieoppdrag og fem nye helter. Ved å kjøpe et sesongpass, får du tilgang til alt etter hvert som det slippes. Heltene vil legges til uansett, men da blir du nødt til å låse dem opp gjennom spillet.

Jeg har fortsatt til gode å oppleve noe særlig lagg eller andre nettproblemer i selve kampene, men det tar uforholdsmessig lang tid å finne andre spillere og logge seg på serverne. På historiedelen har det vært problemer med å finne medspillere. Matchmakingen har stort sett fungert greit, men noen ujevne lag har det vært. Og det er ikke gøy. For noen.

På tross av flere skjønnhetsfeil så er det som sagt genuint morsomt å spille Battleborn. Jeg har en tendens til å gå lei flerspiller i FPS-sjangeren ganske raskt, men Battleborn holder på oppmerksomheten min. Det til tross for at det kun er seks kart å spille på. Jeg er dessuten veldig glad i den overdrevne og fargerike Borderlands-estetikken.

Battleborn tar flere elementer fra forskjellige sjangre og setter det sammen til noen unikt. Forhåpentligvis er dette et spill som lever lenge, men da er det nødt til å komme mer innhold litt brennkvikt.