Overhørt i Square Enix sine lokaler i Japan:
Nomura: Jeg har en idé til den superviktige oppfølgeren til Kingdom Hearts 3!
Square: Skal du for en gangs skyld lage en nummerert oppfølger like etter den forrige?
Nomura: Jeg ser for meg en 8 timer lang recap av serien så langt, med bare 30 minutter ny historie.
Square: Vi vet jo fans elsker disse mindre Kingdom Hearts-spillende. Skal det ha vanlig gameplay som Birth by Sleep, eller en rar hybrid som action-kortspillet Chain of Memories?
Nomura: Det skal være et rytmespill!
Square: Oi rytmespill, ja! Akkurat som verdenen til Den Lille Havfruen fra Kingdom Hearts 2? Absolutt alles favoritt verden?
Nomura: Yes sir! Og vi kan bruke assets fra HD-portene våre for å slippe arbeid, og selge spillet til fullpris på PS4 og Xbox One, selv om det vil se ut som et budsjettspill for mobil.
Square: Dette er hvorfor vi lar deg få holde på.

Kingdom Hearts er tilbake og fortsetter å gjøre det samme som har irritert fans i alle år: Tilsynelatende uviktige spin-off spill som viser seg å være superviktige for å kunne følge med på historien.

I fjor fikk vi endelig det etterlengtede Kingdom Hearts 3, og selv om undertegnede tror seriens storhetstid ble lagt igjen på midten av 2000-tallet, så var jeg spent på hvor historien ville fortsette. Mot slutten av Kingdom Hearts 3 føltes det nesten ut som det ble gjort en innsats for å avslutte alle pågående tråder for å gi serien en slags slutt og soft reboot, men etter Melody of Memory er jeg veldig usikker.

Jeg skal spare deg så mye tid som mulig: Dette spillet er totalt uinteressant for deg så sant du ikke er ekstremt investert i Kingdom Hearts sin historie. Dette spillet er så nisje som det er mulig å bli. Jeg ville aldri anbefalt dette til noen som bare generelt liker rytmespill heller.

Melody of Memories handler om Kairi, og hennes reise gjennom seg selv for å finne viktige og glemte minner. Dette tar henne og spilleren med på en gjenfortelling av alle spillene i serien til nå. På en mirakuløs måte så klarer de å gjenfortelle historien på en måte som gjør mange av hendelsene mer forståelig. Jeg tror ingen har vondt av en god recap etter 15 år med denne suppa.

Dette spillet er totalt uinteressant for deg så sant du ikke er ekstremt investert i Kingdom Hearts sin historie.

Det er tre forskjellige type baner, og alle bygger på de samme reglene. På hovedbanene kan spillet minne litt om Guitar Hero. Notene du skal treffe kommer langs skjermen i tre baner der Sora, Donald og Langbein løper, og du må trykke på riktig knapp til riktig tid.

Disse banene er de det er flest av i Melody of Memories, og jeg opplever de som uoversiktlig til tider siden notene du skal treffe er fiender og modellene varierer sang til sang. Det er tematisk passende at fiendene man slår samsvarer med spillet og verdenen du befinner deg i, men på det verste er det bare et forstyrrende element.

Selv om majoriteten av sangene er meget gjenkjennelig for en fan av serien, så er det ikke alle sangene som gjør seg like godt i et rytmespill, på grunn av vanskelige arrangement. Generelt var de mer intense sangene lettest å følge, mens de roligere kunne tidvis føle litt håpløse å komme ordentlig inn i rytmen til.

Neste banetype kalles Memory Dive som fungerer på samme mate, men du ser bare en karakter fly over skjermen med filmklipp i bakgrunnen. Her er det lettere å lese notene siden de bare er sirkler med fargekoder, og her sparkes nostalgien i høygir, spesielt om man har et nært forhold til spillet som portretteres.

Selv om majoriteten av sangene er meget gjenkjennelig for en fan av serien, så er det ikke alle sangene som gjør seg like godt i et rytmespill

Generelt likte jeg Memory Dive-banene best, med unntak av verdenen som var basert på Kingdom Hearts 3. Her var alle banene gjort i denne formen, og det føltes bare ut som en måte å slippe å bruke fiender og assets fra det tredje spillet, siden det har en mye mer krevende grafisk stil enn de eldre spillene. Jeg klarer likevel ikke være for sur siden denne verden også inneholder “You Got A Friend In Me” fra Toy Story.

Siste gameplay-variant er bosskamper. Disse er mest lik Memory Dive igjen, men notene kommer ned en fast og stillestående vei, mens vi ser en bosskamp spille seg ut i bakgrunnen.

Alle sanger langs hovedspillet har hver sine sett med oppdrag som belønner spilleren med stjerner. Du trenger et gitt antall stjerner fra hver verden for å komme videre og samler du nok stjerner tidlig kan du hoppe over sangene du ikke liker eller ikke får til. Oppdragene varierer fra “Tjen så så mange poeng på normal” til “Treff alle flyvende fiender i løpet av sangen” og “Slå 500 Heartless (noter) på denne sangen”. Den siste typen oppdrag kan bli særlig irriterende når du oppdager det ikke går an å slå 500 fiender på mindre enn fire til fem gjennomspillinger av sangen.

Melody of Memory prøver å sprite opp opplevelsen med litt enkle RPG-elementer. Du har en helsebar, XP-måler, items og forskjellige figurer. Helsen din representerer hvor mange ganger du kan bomme og likevel fullføre sangen. Skulle du slite med å klare en sang kan du spille tidligere sanger til å skaffe mer liv, men selv opplevde jeg aldri dette som noe problem. Du får mer helse når du går opp i nivå, men utover det opplevde jeg ingen forskjell på et lag i Level 50 enn et på Level 1.

Du kan tjene en knippe items som gjør sangene enda lettere om du sliter, blant annet to varianter av potions. Items må aktiveres før du starter sangen, og med potions vil du få tilbake litt helse om du tar for mye skade. Det beste hjelpemiddelet i spillet lar deg få Mikke Mus på laget ditt. Mikke gjør det lettere for deg å treffe godt på notene, som gjør det lettere å få et godt resultat og poengsum.

Jeg opplevde ingen forskjell fra et lag i level 50 enn et lag i level 1.

Sangene har tre forskjellige vanskelighetsgrader, og selv spilte jeg de fleste sangene på normal til å begynne med, før jeg byttet til ekspert. De eneste gangene jeg spilte noe annet enn ekspert var hvis jeg tapte en sang mer enn to ganger, eller et av oppdragene krevde at jeg spilte på normal eller nybegynner.

Spikeren i kista for dette spillet er utsalgsprisen. Dette selges til fullpris. For samme pris kan du få alle de hovedspillene i serien dette er ment som en mindre spin.off av. Jeg står oftest i første rekke for å forsvare 8 timer lange spill og mener de absolutt fortjener å koste like mye som de som er 100 timer, men her gjør til og med jeg et unntak. Den siste og mest interessante halvtimen av denne opplevelsen kunne like gjerne vært introen til Kingdom Hearts 4.

Kingdom Hearts: Melody of Memory er ingenting mer enn en glorifisert forhåndstitt og et løfte om at serien er langt ifra ferdig. Som et rytmespill er det ingenting spesielt, og som Kingdom Hearts-spill er det minimalt nytt. Det er alltid koselig med en tur langs “memory lane”, og kjekt med en oppfrisker i series status quo før en ekte oppfølger kommer på døra, men det er ingenting her du ikke får av å bare se gjennom filmsekvensene fra spillene på YouTtube.

Jeg elsker rytmespill og Kingdom Hearts, men Melody of Memory er allerede glemt.