Total War: Warhammer 2 er den nyeste utgivelsen i Total War-serien fra Creative Assembly, utgitt av Sega. Warhammer 2 er akkurat som forventet i et Total War-spill, noe som er problemet til spillet. Jeg ender stadig vekk med spørsmålet “er dette virkelig et nytt spill”?

Kjent Total War stil

Total War: Warhammer 2 byr ikke på mange overraskelser som et TW-spill. Du har det klassiske oppsettet med et turbasert verdenskart som kan stupe ned i en sanntidskamp mellom to arméer. Det føles ikke som det er store forskjeller mellom Warhammer og Warhammer 2 foruten noen mindre mekanikker. Det er f.eks. mer fokus på flyvende enheter og ridedyr for heltene i Warhammer 2, men det endrer ikke mye for spillets følelse og utførelse. Systemene har derimot fått en finpuss hvor flere bugs og mangler nå er rettet opp; “lords/agents”-systemet har f.eks. blitt mye mer interessante med bedre erfaringstrær til hver klasse.

Det som skiller spillet mest ut fra forgjengeren er historien og settingen. Nå står kampen mellom alverasene og øglemennene, og kartet du spiller på er mye større enn tidligere. Det later til at historien har fått større fokus i dette spillet enn tidligere, og istedenfor å kunne velge mellom mange forskjellige faksjoner har man valget mellom tre faksjoner hvor hver faksjon har en “begynnerhelt” (her får du muligheten til å ha tutorial aktivert) og en mer “erfaren helt” (vanskeligere setting og ingen tutorial). Det er her jeg vil si Warhammer 2 skinner best, nettopp gjennom mindre valg som fører til en bedre, lengre og mer engasjerende story enn tidligere spill.

Jeg forventet mer

Selv om Warhammer 2 ikke er et dårlig spill, så levde det ikke opp til forventningene. For det første har spillet fått en utrolig irriterende tutorial som er så overdramatisk at viktig informasjon drukner i vas. Og der det ikke er stemme som forteller deg viktige mekanikker og konsepter i spillet, så er det et hav av tekst og piler som skal sørge for at du kan ta de beste valgene for din spillestil: Selv om jeg kunne systemet fra forrige spill ble til og med jeg forvirret takket være dårlig informasjonsdumping.

På den visuelle siden skuffet også Creative Assembly denne gangen. Hvor jeg tidligere har blitt imponert over hvor godt CA klarer å dytte det grafiske og treffe en god stil, føles det denne gangen som veldig generisk og forhastet. Warhammer tok nesten pusten fra meg da jeg startet opp spillet, mens jeg denne gangen måtte dobbeltsjekke at spillet faktisk var satt på den høyeste grafikken. Den nydelige, visuelle Warhammer-stilen mangler fra Total War: Warhammer 2. De har også av en eller annen grunn verdens lengste lastingsperiode hvor spillet fremdeles henger etter alt skal være lastet inn, og det er ikke fordi PCen min er for dårlig til å kjøre det.

Ikke lagt opp til mikrotransaksjoner

Jeg føler det er litt trist å måtte dra med denne seksjonen, men etter det vi har sett fra andre større spill blir “loot boxes” or mikrotransaksjoner vanligere og vanligere i fullpris spill. Det virker ikke til at det kommer til å skje i Total War: Warhammer 2 derimot. Hvis man ser på hvordan Creative Assembly og Sega har gjort det tidligere, så har de aldri inkludert mikrotransaksjoner i noen av Total War-spillene. De har ofte kjørt hardt på DLC derimot, noe som jeg synes er mer fair. Det er ofte nye kampanjer, historier og faksjoner blir lagt inn eller låst opp for spilleren gjennom en DLC, og selv de aller fleste DLCene i Total War har som regel vært ganske fair i forhold til pris og innhold.

Det er allerede annonsert DLC for Warhammer 2, og den første kommer ut ganske snart.

Når det kommer til stykket så er Total War: Warhammer 2 et godt strategispill, men på mange måte føles det mer ut som en DLC til eneren. Hvis du spilte eneren og ser etter et nytt Total War-spill ville jeg nok tenkt meg litt om før jeg bladde opp 560 kroner for dette spillet. Hvis du derimot ikke spillte eneren, men har lyst til å teste ut hvordan Total War og Warhammer passer sammen er dette helt klart et spill du kan sjekke ut.