Møt Max Payne. Alkoholisert og avdanket eks-politimann. Mistet kone og barn og sitter nå for det meste på en bar og drikker seg selv mot en tidlig grav. Kynisk og emosjonell sutrekopp.

Emo-Max

Muligens var Max like emo da originalutvikler Remedy holdt ham i tøylene for ti år siden, han er i hvert fall temmelig uspiselig nå. Sitter og griner og sipper over kona og datteren som døde for lenge siden. Maser konstant om hvordan han er en dum og verdiløs taper, og alt han tar i blir til dritt. Jeg hater selvmedlidenheten til Max, og sliter med å trives i selskap med denne drukkenbolten. Til og med hans sarkastiske kommentarer føles uinspirerte og anstrengte.

Denne taperen har blitt hentet til Sao Paulo for å jobbe som livvakt sammen med en gammel kompis fra politiskolen. En ny start i et polarisert samfunn der noen få ekstremt rike lever adskilt fra millioner av ekstremt fattige. Den sarkastiske samfunnskritikken til Rockstar sparker inn allerede fra starten av, med portrettering av ufyselige rike mennesker akkompagnert av Max sine syrlige kommentarer. Rockstar er på sitt beste når de prøver å ta pulsen på samtiden, men dessverre renner det hele ut i sand.

Via spektakulære mellomsekvenser blir vi kjent med den ene atmosfæriske og detaljerte lokasjonen etter den andre. Det er nærmest så vi kan lukte blandingen av kloakk, søppel, svette og grillmat når vi vandrer rundt i favelaen. Detaljrikdommen og variasjonen er stor, og jeg fryder meg i omgivelsene.

Nedturen kommer når jeg snart oppdager at omgivelsene utelukket er laget for å skytes i stykker, ikke for å utforskes. Via trange lineære korridorer ledes jeg gjennom det ene spennende stedet etter det andre, fra rom til rom fulle av fiender som skal skytes ned. Den realistiske verdenen Rockstar har malt opp blir redusert til en kulisse. Vi får aldri sjansen til å utforske den polariserte samfunnsstrukturen Rockstar inviterte oss til i starten, den forsvinner bak kruttrøyken som aldri legger seg.

Actionkongen

Jada, jeg vet at Max Payne er et skytespill og ikke et Grand Theft Auto-spill, men det føles likevel frustrerende å bli holdt på avstand på denne måten når spillverdenen er så godt utbrodert som i Max Payne 3. I små glimt slår spillet til med noen rolige partier der man får stoppe opp og ta inn omgivelsene – øyeblikk som gjør mer inntrykk enn de fleste actionsekvensene. Men det er alt for få av disse øyeblikkene.

For det er ikke det at actiondelen av spillet er så dårlig. Max Payne er fortsatt Max Payne. Han knasker smertestillende for å få tilbake helse, og kaster seg ut fra dekning i sakte film mens han planter kuler i skallen på fire-fem fiender. Kampsystemet er på sitt beste helt strålende. Når alt klaffer er det ekstremt tilfredsstillende å legge fiende på fiende i bakken med presis skyting.

Det er bare det at det ofte ikke klaffer. Å kaste seg ut fra dekning i sakte film er gøy, helt til man feilberegner litt og treffer et gjerde og blir kastet ned på bakken midt i svalestupet. Eller så tar man de to fiendene som stod foran en med to velplasserte hodeskudd bare for å få øye på to til som dukker opp fra ingensteds som så knerter Max med et hodeskudd så snart han har landet. For som den gamle mannen han er trenger han litt tid på å komme seg opp og i dekning igjen.

Svalestupene er et sjansespill, og jo lenger jeg kom i spillet jo sjeldnere orket jeg å bruke metoden, rett og slett fordi risikoen for å dø og måtte spole fem minutter tilbake til et sjekkpunkt ikke gjorde det verdt det.

En annen kul idé er last man standing, som inntreffer når Max holder på å dø. Her får du en håndfull sekunder i sakte film på å sikte på fienden som skyter på deg og ta livet av han, før han gjør det samme med deg. Igjen en god idé som har reddet meg mange ganger, men litt for ofte opplever jeg å bli skutt av en fiende som står bak et hinder eller en dekning, slik at man ender opp med å sitte i flere sekunder å se Max dø i sakte film uten å kunne gjøre noe med det.

Det er små irritasjonsmomenter, men de ødelegger likevel flyten i kampene. Når det tryggeste er å ta fiendene fra relativt trygg dekning reduseres spillopplevelsen til et hvilket som helst tredjepersons skytespill, dessverre.

Blodig fysikk

Der kampsystemet virkelig briljerer er i fysikkmotoren. Bevegelsene til mennesker er helt uovertruffen i Max Payne 3. Når Max ligger på bakken og sikter rundt seg til alle kanter beveger han seg helt naturlig, det samme gjelder fiender som faller om. Dette lover godt for Grand Theft Auto V.

Samtidig er spillet blodig. Svært blodig. Kuler river seg gjennom fiender i sakte film, med muligheten til å sakke ned filmen enda mer for de som vil. Sjokkeffekten gir seg dog fort. Det gjør ikke fiendene. Fra den ene spektakulære kuleutvekslingen til den andre, har Rockstar gjort en briljant jobb med å varierere kampene så mye som mulig innenfor ganske begrensede rammer. Rutsjeturer ned tak mens man skyter fiender i sakte film, eller de obligatoriske kjøretøysjaktene mens man skyter fiender som følger etter får alle sin fortjente spilletid på skjermen, og alt føles velregissert og spektakulært.

Det som gjør sterkest inntrykk i Max Payne 3 er historien, som er velfortalt med alle sine dialoger, monologer og mellomsekvenser. Max Payne går fra å være en alkoholisert taper til å bli en fatalistisk hevner. Emoen forsvinner gradvis, og tilbake står en mann med ingenting å tape. Det er en fascinerende reise å være med på, og kanskje er det derfor flerspillerdelen føles så fattig når man endelig er ferdig med enspillerdelen. Skyteglade gjengkriger i ulike moduser som kunne vært en del av et hvilket som helst spill sliter med å engasjere meg. Det som får meg gjennom Max Payne 3 er historien om Max.

Til syvende og sist føles Max Payne 3 som en aldri så liten nedtur. Actionscenene mangler elegansen til Vanquish og dynamikken til Gears of War 3. Det forsøker å være en blanding av spektakulære saktefilmsekvenser og dekningsbasert skyting, men briljerer ikke på noen av områdene. Igjen står et spektakulært skytespill med en dramatisk historie satt til en fantastisk levende og atmosfærisk spillverden som man gjerne skulle ha utforsket enda dypere uten kuler som suser rundt ørene til en hver tid.

Se flere bilder fra Max Payne 3 på neste side.

Max Payne 3 er utviklet av Rockstar North og utgis av Take-Two. Spillet er lansert på Xbox 360 og Playstation 3 og kommer snart på PC.