«Indiana Jones». «Star Wars». «Batman». Og nå «Harry Potter». Mulighetene er uendelige for Lego-serien. Ta en populær filmserie, og gjør den om til et actionplattformspill med Lego-klosser. Og det fungerer knirkefritt med den unge trollmannen.

Forutsigbart?

Faktisk så knirkefritt at det nesten blir negativt. Da jeg først hørte at «Lego Harry Potter» var på vei, så jeg umiddelbart for meg hvordan spillet kom til å bli. Som de andre Lego-spillene. Men med tryllestaver som kan brukes til å utføre ulike funksjoner. Jeg så for meg de ulike episodene i filmene og bøkene i Legofisert spillform.

Og jaggu stemte ikke mine fantasier på en prikk med virkeligheten. «Lego Harry Potter» har blitt akkurat slik jeg så det for meg, og det er vel både negativt og positivt. Negativt i den forstand at det følger en etablert formel som jeg etter hvert har blitt veldig godt kjent med til punkt og prikke. Positivt i den betydning at det faktisk er gøy å spille.

For som med alle Lego-spillene er «Lego Harry Potter» underholdende. Og Galtvort og de fire første bøkene gjør seg svært bra i Lego-form.

Ja, du hørte riktig: de fire første bøkene. «Griske svin»! tenker du kanskje om Travellers Tales og Warner Bros som helt sikkert kommer med del to av spillet med de tre siste bøkene neste år. Men det er ikke akkurat mangel på ting å gjøre i dette spillet, så jeg har faktisk forståelse for at de har valgt å dele det opp i to deler. Spillet gjenskaper alle høydepunktene fra de fire første bøkene, og det er som regel fornøyelige gjensyn.

Fantasifullt og litt vanskelig

Det meste er nemlig inkludert. Galtvort er stappet med hemmeligheter og mer fornøyelig å utforske enn Electronic Arts versjoner av «Harry Potter». Harry og vennene får nye trylleformler etter hvert som man kommer videre i spillet. I andre Lego-spill har man vært avhengig av ulike figurer og verktøy for å løse problemer, nå er det mer magibasert. Dette gjør at spillet har litt mer fantasifulle oppgaver, men som jeg også merket som far, så er det hakket vanskeligere for de minste.

Det er nemlig ikke alltid så lett å se hvilken magi man har, eller vite hvordan denne skal brukes riktig. Kontrollsystemet er løst og ledig slik det alltid har vært i Lego-spillene, men jeg synes likevel det er litt for vinglete og litt for vanskelig å sikte når man skal slåss og sikte presist.

Grafikken og lyden er upåklagelig i Lego-sammenheng. Bakgrunnene er atmosfæriske og det går greit å kjenne igjen de ulike figurene fra filmene og bøkene i Lego-utgaver. Som vanlig tar spillet kjente situasjoner fra filmene og parodierer dem, og selv om humoren ikke akkurat får meg til å gapskratte, er det lystig nok.

Høy kvalitet

Det er egentlig ikke mye å utsette på «Lego Harry Potter». Det geniale med Lego-spillene er at de alltid er fengende barnespill av høy kvalitet. Problemet er mest synlig for oss som har spilt alle sammen, det er nemlig ganske liten variasjon mellom de ulike Lego-spillene. Bytt ut Luke Skywalker med Harry Potter, endre litt på bakgrunnsgrafikken, og du sitter igjen med det samme spillet i ny innpakning.

Likevel føler jeg ikke for å være for surmaget. «Lego Harry Potter» er et underholdende barnespill, utfordrende og passe variert. Og et naturlig tilskudd til de mange Lego-spillene på markedet.

Se flere bilder fra spillet på neste side!

«Lego Harry Potter: Years 1-4» er utviklet av Travellers Tales og utgis av Warner Bros. Spillet er lansert på PC, Playstation 3, Xbox 360, Nintendo Wii, Nintendo DS og PSP.