Treyarch utvider repertoaret sitt med fire flunkende nye baner og et zombie-paradis, og vi har pløyet igjennom herligheten.

Hangar 18

Annihilation-pakken åpner friskt med Hangar 18-banen. I tråd med Black Ops-historiens oppheng i konspirasjonsteorier, befinner vi oss på selvsamme sted som de amerikanske myndighetene angivelig oppbevarer vrakrestene og levningene etter UFOen som landet i Roswell, New Mexico. Som et resultat huser banen en rekke små påskeegg, for eksempel et eple fanget i et elektromagnetisk felt som lager rikosjettlyder hvis man skyter på det, eller et likhus med flerfoldige eksotiske lik med merkelappen “property of the US Government” på. Moro for unga.

I likhet med de andre banene som foregår på amerikansk jord, byr Hangar 18 på lyse farger og spennende omgivelser, blant annet et digert SR-71-fly med motoren i gang. Banen er rimelig liten, ingen bombe kanskje, men har ett og annet vindu på lur for de som liker overraskelsesangrep. Den lyse og fine stemningen samt alt det morsomme man kan se på, gjør banen til en av mine favoritter i pakken. 

Silo

Vi dras tilbake ned i østblokk-tristessen i Silo, et trøstesløst og gudsforlatt kart som til gjengjeld byr på interessante kamper ettersom krikene og krokene er svært mange. Kampene foregår i hovedsak på bakkenivå blant kasser og betongrør, med unntak av et digert tårn hvor sniperne skyter på de andre sniperne i en bygning som ligger passende til i oppoverbakke.  

Svære raketter fyker til værs i hytt og pine, akkurat som Launch, men utover det er det lite annet krimskrams her. Jeg fikk likevel et inntrykk av at de mer seriøse spillerne vil foretrekke dette kartet i Annihilation, med tanke på den strategiske oppbygningen og få distraksjoner.  

Drive In

På tide med litt god, folkelig americana, et bilde som blir komplett på dette kartet med 50-talls landeveiskino i skjønn forening med andre grunnlovstillegg. Stemningen på Drive In er mistenkelig forenelig med både Nuketown og Stadium, noe som sender tankene i retning av et overordnet konsept fra Treyarch.

Uansett, Drive In er et hyggelig – om enn knøttlite – kart med kinoen som naturlig midtpunkt for oppmerksomhet. For den som har tid til utforskning finnes det en spillarkade med både World at War og en rekke andre CoD-affilierte titler, samt bobiler med hysj-hysj-utstyr og Nova 6-containere. Banen har flere åpenbare snikskytterpunkt, men disse er så opplagte at lusking i krokene sannsynligvis er en bedre innfallsvinkel. Dette er en av de morsomste banene å spille Wager-kamper på, mens Domination blir litt vel trangt. 

Hazard

Kaninen i hatten må være dette kartet, som skiller seg en del ut fra de andre med sin idylliske golfbanesetting. Den oppmerksomme Treyarch-tilhenger vil imidlertid merke seg at det grunnleggende designet har svært mye til felles med Cliffside fra World at War. I dette tilfellet befinner vi oss dog på den personlige golfbanen til Fidel Castro, noe som kan sees på resultatlisten hvor sjefen sjøl ser ut å ha utgolfet både Reznov og Mason. 

Sammen med Hotel er Hazard det eneste kartet som er gjenstand for bitre kamper mellom Tropas og Op40. Snipere blir muligens favorisert ettersom banen er relativt stor og åpen, men likevel trang nok til at hyppig forflytning er å anbefale. Banen byr på god og stemningsfylt atmosfære, særlig for en Tiger Woods PGA Tour-fanatiker som meg selv, og den cubanske designfølelsen får sigarrøyken til å snike seg hypnotisk inn i de indre neseborene. Også kan man skyte av sprinklene på greenen slik av vannet står til værs. Hoho!

Shangri-La

Fallhøyden er kanskje stor etter det monumentale Call of the Dead, men den inngrodde zombieelsker/hater vil definitivt få noe å bryne seg på denne gangen også. Shangri-La er egentlig et sted hvor lykke og avslapning står i fokus, noe som står i sterk kontrast til denne skjærsilden av napalm-zombier og Indiana Jones-feller.

Våre gamle helter er tilbake fra Ascension, rene og nyvasket siden sist. Russeren har til og med trukket i uniform igjen. Shangri-La foregår altså på en tropisk øy med sterke Stillehavs-assosiasjoner, og målet er som alltid å få på strømmen, åpne alt av stengsler, finne Stamin-ups og sære våpen, og – selvfølgelig – skyte og lemleste de råtne beistene som er overalt.

Apropos sære våpen er det denne gangen slengt inn en aldri så liten Duke Nukem-referanse, nemlig vidundervåpenet 31-79 JGb215, som gjør zombiene små og søte nok til at man kan trampe dem ned. Shangri-La byr også på tidenes gåteløsnings-påskeegg, en ganske.. ehrm.. tidløs en sådan, og det er bare å ønske lykke til med å skrape sammen tre andre som er like motivert som deg til å gå igjennom de svært mange – og ekstremt kompliserte – stegene som kreves. Resultatet er som vanlig 10 skinnende gamerpoints, samt en skjellsettende opplevelse som drar det småsære Zombies-plottet i en interessant retning.

Call of Duty: Black Ops – Annihilation er ute på Xbox Live Marketplace nå og kan lastes ned for 1200 MS-poeng. Kartpakken lanseres på Playstation 3 og PC senere i sommer.