I 2014 kom det et lite skrekkspill fra Infinitap Games til PS4, PSVita, Windows, Mac og Linux kalt Neverending Nightmares. Dette er ikke noe forsøk på å kopiere spill som Outlast eller Amnesia, men heller et forsøk på å gå bort fra skrekkspill i dag. Her får du et 2D-spill med et originalt design uten for mange jumpscares. Dette er rett og slett god gammaldags psykologisk-skrekk, men er dette nok for å skille seg ut i en overflod av skrekkspill fra både store og små selskap på markedet?

Spillet begynner med at Thomas Smith som er hovedkarakteren våkner opp og er på utkikk etter sin søster, men merkelige ting foregår i huset, og du må utforske det nifse huset for å finne ut av hvor søsteren din kan være. Alt virker veldig drømmeaktig, og Thomas tror han har drept sin egen søster, men med alternative slutter så kan dette marerittet ende på mer enn en måte. Spillet er rimelig kort, men med tre ulike slutter øker spilletiden. Ikke alle sluttene er like tilfredsstillende, men de har hver sin sjarm, og historien er egentlig ikke grunnen til å spille seg gjennom dette “marerittet”. Det er nemlig…

Atmosfæren

Jeg elsker skrekkspill, men jeg skal helt ærlig si at jeg er livredd de aller fleste. Med en grafikk som bare blir mer og mer realistisk føler jeg at mye av det som gjør horror sjangeren så fantastisk forsvinner. Du trenger ikke skumle design lengre for nå kan du bare legge alle pengene i realistisk grafikk og jumpscares. Borte er dagene til et Silent Hill som kjører på med atmosfære og originale og ikke minst skumle design. I et marked hvor «Five Nights at Freddy’s 3» kommer ut er det utrolig friskt å få et spill som Neverending Nightmares som bryter med moten og kjører sin egen stil, og det får de også belønning for. Resultatet er et herlig og skummelt spill som er en fryd for øyne og ører. Jeg skal heller ikke lyve og si at jeg ikke hadde en hånd for øynene under store deler av spillet.

Grafikken i spillet består i store deler av sort og hvitt, og det de har fått til med denne stilen er helt utrolig. Bruk av kontrast og lys i dette spillet er simpelthen genialt. Fargene danser på netthinnen din og denne stilen er ikke noe du kommer til å glemme. Når rødfargen kommer inn utover i spillet så betyr det noe, og du legger godt merke til den. Rødfargen er alt blodet bare så det er sagt. Grafikken er håndtegnet i en stil som kalles linjekunst og har en slags 1800-talls følelse, noe som passer bra med tanke på året spillet tar plass i. Som alle andre skrekkspill fungerer dette dobbelt så bra med et intenst lydspor noe spillet også har i massevis. Musikken er utrolig nervepirrende og kanskje noe av det mest varierte jeg har vært borti på et så kort spill. Her bruker de alle triksene i boka og resultatet snakker for seg selv. Lydeffektene skal heller ikke overses for de hjelper musikken på vei, men det er ingen tvil om hva som stjeler oppmerksomheten din til syvende og sist.

Gameplayet er den svakere siden ved spillet og her er det ikke akkurat så stor variasjon, men personlig syns jeg ikke dette er så stort et tap annet enn at begynnelsen av spillet varierer mye mer enn slutten av spillet. Gameplayet går i bunn og grunn ut på å ikke bli drept av ulike monstre. Disse monstrene har ulike egenskaper som gjør at du må takle dem på forskjellige måter. Dette skaper en viss variasjon, men den blir fort oppbrukt og jeg skulle ønske det var flere unike fiender. Du kan ikke drepe disse fiendene, du må enten løpe eller gjemme deg, men dette er gjort på en god måte som ikke er like frustrerende som for eksempel Outlast. Du kan plukke opp ulike objekter som du skal bruke til en spesifikk ting og dette er noe spillet kunne brukt mer for å skape ytterlig variasjon. Den positive siden ved så lite ting å gjøre er at kontrolleren er utrolig lett å lære og du kan styre karakteren med en hånd, og det vet jeg fordi jeg gjorde det, med den andre hånda for øynene.

Spillet tar innlevelsen til spilleren meget alvorlig og det finnes ikke et fnugg av button prompts eller interface av noe slag. Dette skal være en opplevelse og utvikleren har sagt at dette er gjort med vilje. Det er ikke noe vanskelig å finne ut av hva du skal gjøre, og selv en idiot som meg fant lett ut av hvor jeg skulle. Lineært er et ord som dukker opp i hodet mitt, men det er definitivt en slags frihet i spillet til å utforske og ta det i sitt eget tempo. Du blir ikke holdt i hånden i noen deler av spillet, og det er noe man kan sette pris på. Menyen er også svært med i stilen av spillet, og tonen blir satt helt fra starten.

Det er flere ting ved spillet som er negativt og det første som kommer frem er ensidig gameplay. Du går for det meste i spillet, og da er det områdene rundt deg, og momentet med «hva skjuler seg bak den døren?» som skaper spenning, og disse seksjonene kan bli dratt alt for langt ut. Da kjenner man irritasjonen komme frem og spillet er ikke skummelt lenger. Dette skjer særlig i midten av spillet, og skulle du da dø mye i tillegg begynner du fort å bli lei. Er det noe som virkelig trekker spillet ned er det dette, resten er egentlig bare småplukk. Historien er ikke så sterk, men det trenger den heller ikke være. Variasjonen er liten, men den trenger ikke å være stor om den blir smurt utover riktig. Om du kan tilgi alle disse feilene trenger du ikke bekymre deg, men om de virker litt for ødeleggende, er dette spillet neppe noe for deg.

Spillet tilfredsstiller enhver som er på utkikk etter noe skummelt, men det er også et godt spill for dere som liker godt design og kreativitet. Man blir lett inspirert av dette fantastiske lille indie-spillet, men spillet får ikke full pott siden det er liten variasjon, og en svak historie. Allikevel vil jeg helhjertet anbefale dette spillet til alle som er glad i både indiespill og skrekkspill.

Med tanke på at halloween ikke er så langt unna tenkte jeg å tjuvstarte litt med Neverending Nightmares. Kom gjerne med forslag til skrekkspill jeg bør prøve, jeg skal kåre mine favoritter når halloween kommer. Om det blir topp 10,11 eller 3 vet jeg ikke ennå, men jeg håper på mange gode tips fra dere slik at jeg kanskje får noen nye favoritter. Ingen forslag er for dumme, bare kom med dem. Ha en fortsatt skremmende oktober!