Når mannen bak «Deus Ex» bestemmer seg for å lage et spill med Disneys mest kjente tegnefilmfigur forventer vi noe originalt. Og det er ingen mangel på originalitet i Warren Spectors «Epic Mickey». Med Spector bak spakene har vi fått et kreativt og originalt Disney-spill, som dessverre ikke helt når stjernestatus.

Nostalgisk

Utviklerne i Junction Point har valgt å legge spillet til den “klassiske” Mikke-perioden, med grafikk og inspirasjon hovedsaklig hentet fra de gamle kortfilmene til Walt Disney. På denne måten blir Epic Mickey en nostalgisk reise tilbake til barndommen for mange av oss, og for de yngste blir det kanskje første møte med mange klassiske filmer og figurer.

Mikke Mus har nemlig forårsaket en del trøbbel. Fantasilandet Ødemarken, opprinnelig et land for glemte Disney-figurer, har blitt invadert av onde krefter etter at Mikke hadde et lite uhell i en drøm. Den lille musa har ikke noe annet valg enn å vende tilbake til Ødemarken for å gjenopprette ro og orden og bekjempe den onde Kladden som plager innbyggerne.

«Epic Mickey» er et tredimensjonalt plattformspill, i samme gate som for eksempel «Super Mario Galaxy». Som Mikke skal vi utforske Ødemarken, en diger fantasiverden lappet sammen av utallige Disney-referanser. Ødemarken er befolket av en hel haug med mer eller mindre obskure Disney-figurer, og bakgrunnsgrafikk og bygninger er som regel hentet fra Disneys gamle verker. For en gammel Disney-fan som meg selv er det fryktelig morsomt å oppdage den ene referansen etter den andre.

Det som derimot ikke er like morsomt er spillets smårotete struktur og upresise kontroll. Allerede fra starten av begynner spillet å prakke på oss moralske dilemmaer. Vil du redde en liten gremlin i et bur, eller ofre han for å få en kiste? Vil du ødelegge et hus noen hater, eller reparere det for de som bor der? Til å være et fargerikt plattformspill med en tegnefilmmus i hovedrollen stiller «Epic Mickey» oss ovenfor veldig mange dilemmaer underveis. Dilemmaer som ofte ikke har en enkel “god” og “dårlig” løsning, og som det er vanskelig å forstå konsekvensene av.

Det er selvsagt Warren Spectors idé, å dytte inn disse moralske valgene som er med å forme historien videre, men jeg må ærlig innrømme at denne spillmekanikken hører mer hjemme i et rollespill enn i et plattformspill. Ettersom jeg bruker veldig mye tid i «Epic Mickey» på mer eller mindre hjerneløse aktiviteter som å hoppe rundt mellom plattformer, plukke opp penger og malingsspann, dra i spaker og aktivere maskiner, og gjøre tjenester for ulike personer, føles det unaturlig å tvinge meg til å gruble over et eller annet dypt moralsk valg med uoversiktlige konsekvenser.

Hopp og sprett

Kjernen av «Epic Mickey» er et plattformspill, men her når dessverre ikke spillet opp til konkurrerende titler i sjangeren. Selv om omgivelsene ofte er fantasifullt utformet, er kontrollen og kameraet litt for upresis. Mikke føles vinglete når man hopper, og sammenlignet med for eksempel «Super Mario Galaxy» er dette langt under par.

Det som derimot fungerer bra er nivåstrukturen. Hvert nivå krever som regel at man løser en del småfinurlige oppgaver, og for de som elsker å utforske er spillet stappet med skjulte hemmeligheter. Er du av typen som elsker å utforske hver krok av et spill, er «Epic Mickey» stappet med belønninger til deg.

Moro er også mellomsekvensene mellom de ulike verdener. Disse er laget som todimensjonale plattformspill basert på kjente gamle kortfilmer, og det er imponerende å se hvor mange detaljer fra originalfilmene som utviklerne har stappet inn i disse nivåene.

Utforskingen og oppgaveløsningen får følge av spillets mest unike påfunn: malingstynneren og penselen. Mikke er nemlig armert med en magisk pensel som kan male i stand ødelagte bygninger eller vegger. Samtidig kan han bruke malingstynner for å viske ut eksisterende gjenstander. For at spilleren ikke skal gå amok å ommøblere nivåene fullstendig kan man kun viske ut utvalgte områder som har en litt lysere farge enn grafikken ellers, mens områder man kan male på er svakt gjennomsiktige. Til tross for at spillerens kreativitet holdes i stramme tøyler, byr male-og-viske-systemet på mange oppfinnsomme muligheter. En fiende på en bro kan for eksempel knertes ved å viske ut broen under ham.

Malingstynneren og penselen brukes også i kamp mot fiender. Sprayer man maling på dem blir de vennlig innstilt til Mikke og hjelper han i kamp mot andre fiender. Spruter man tynner på de, blir de drept.

Rotete museum

Det er mye å like i «Epic Mickey». De detaljerte omgivelsene og de utallige Disney-referansene gjør mange av områdene til en fryd å utforske. Samtidig føler jeg at Junction Point burde brukt mer tid på å fininstille kontrollsystemet sitt, og litt mindre tid på de anstrengte moralske valgene og den litt for rotete historien. Jeg tror «Epic Mickey» hadde blitt bedre om det hadde vært et strammere og mer konsentrert plattformspill. Slik det er nå er det et litt rotete Disney-museum, med mange gode idéer som dessverre drar spillet i for mange retninger. Et underholdende spill for alle som har et nostalgisk forhold til Disney, men med en strammere spillstruktur kunne det blitt en skikkelig klassiker.

Se flere bilder fra «Epic Mickey» på neste side.

«Epic Mickey» er utviklet av Junction Point og utgis av Disney Interactive Entertainment. Spillet lanseres 26. november på Nintendo Wii.