“Tid er relativt,” var det en fyr som sa en gang. Og tiden er veldig relativ i den nye tittelen til Remedy Entertainment: Quantum Break. Vi bader i evner som manipulerer tid, og blir matet med avanserte begreper og uttrykk. Men heldigvis får vi avbrekk med pang-pang og BOOM imellom slagene. Remedy leverer en solid tidsreisehistorie, med interessante karakterer og et mer interessant univers. Så spenn på deg Chronon-beltet ditt, for nå skal vi reise i tid! Igjen!

For når hovedpersonen, Jack Joyce, ankommer universitetet i Riverport for å besøke sin gamle kompis, Paul Serene, viser det seg at de setter igang selveste dommedag. Paul har bygd en diger sirkelkorridor med et lite sort hull i midten; en tidsmaskin. Følg korridoren med klokka og du reiser fremover i tid, gå mot klokka og du reiser tilbake. På vei inn i maskinen møter Paul, bokstavelig talt, seg selv i døra. Han har klart å reise i tid!

Paul er klar til å reise fremover i tid, da plutselig Will Joyce dukker opp. Han er Jacks bror, og et fysikkgeni. Han vil stoppe Paul, og ikke minst “the end of time”, slutten på selve tiden. I basketaket blir både Paul og Jack utsatt for stråling av såkalte “chronon”-partikler, som gir dem evnen til å manipulere tid. Paul ender opp med å reise frem i tid, og Jack og Will må rømme når selskapet Monarch Solutions dukker opp med væpnede styrker.

Jack møter Beth Wilder, en dame han aldri har møtt før, men hun vet tydeligvis godt hvem han er. Mystisk. Og man får vridd hjernen litt ekstra når en eldre Paul Serene dukker opp for å stoppe deg. Hvorfor er alle ute etter å stoppe Jack? Hva er det Monarch vil? Og hva motivet til Paul Serene, en god venn som plutselig velger å gå imot Jack? Dette er bare starten på en omfattende historie du får oppleve i Remedys nye tidsreisedrama. De leker seg virkelig med konseptet om å reise i tid, og historien er på grensa til å bli uoversiktelig, men Remedy klarer å holde seg i skinnet.

Vi blir også presentert for en fortellerstil som kombinerer gameplay med filmsekvenser. Etter hver akt får vi en ny episode på 20 – 25 minutter, spilt inn med ekte skuespillere og proffe filmskapere. Det imponerer stort med høy produksjonsverdi på skuespill, set, kamera, klipp, og lys. Jeg får flash back til tegneserie-sekvensene i Max Payne. Du vil også kjenne igjen noen av skuespillerne. For å ramse opp noen, har vi Shawn Ashmore (X-men), Dominic Monaghan (LOST, Ringenes Herre), Aiden Gillen (Game of Thrones) og Lance Reddick (Fringe). Filmsekvensene passer overraskende godt sammen med resten av spillet.

Filmsekvensene fokuserer hovedsakelig på antagonistene i spillet, og selve spillet fokuserer på de gode kreftene. Underveis i spillet vil man også finne objekter som påvirker filmsekvensene en smule, i tillegg til at man tar valg i slutten av hver akt. Valgene vil påvirke episodene i større grad, men til syvende og sist vil historien – i grove trekk – utspille seg på samme måte. Det som er kult med valgsystemet i Quantum Break er at man får se konsekvensene av valget man tar på forhånd, slik at man kan velge hvilke utfall man vil ha. Men det er ikke alltid det går i retningen man skulle tro allikvel, så ikke vær redd for at spillet blir forutsigbart.

Når det kommer til lengden på selve spillet, er det egentlig ikke så voldsomt langt. Episodene imellom aktene drar ut spilltiden, i tillegg til tiden man bruker på å lese dokumenter som er strødd utover banene.Jeg skulle gjerne ønske det var to – tre akter til, ihvertfall med tanke på at spillet bygde opp til noe jeg så veldig fram til, men som aldri skjedde. Ihvertfall ikke direkte slik jeg kunne tenkt meg. Det er vanskelig for meg å si noe mer uten å avsløre for mye, men jeg vil anbefale å lese alt av dokumenter som finnes, så vil dere nok skjønne hva jeg mener.

Apropos dokumentene, så blir det til tider litt for mye å lese. Jeg brukte sikkert like mye tid på å lese dokumenter, som jeg brukte på å løpe rundt og herje med fiender. Det blir litt tungvint, dessverre. For dokumentene man finner utvider universet, og ikke minst forståelsen for historien. Noen ganger er det en liten tålmodighetstest, rett og slett.

Men når man har fått unnagjort dokumentene og andre samleobjekter, kan man endelig slå seg løs med litt action. Man får tildelt en pistol tidlig i spillet som inneholder evig ammunisjon, grunnen til dette er Quantum Break ikke er et snike- eller nærkampspill. Her er det skytevåpen som gjelder, i tillegg til tidsevnene til Jack. Det er et greit utvalg av våpen, men hvem bryr seg? Det er evnene som er det aller beste!

Se for deg at du fanger en fiende inne i en slags “tidsboble”, hvor tiden står stille. Deretter peprer du løs med skudd mot fienden inne i bobla, bobla sprekker, og fienden blir truffet av alle skuddene samtidig. Ellers kan man sprinte så raskt at verden går i sakte film, for å løpe rundt fiender eller til nærmeste skjulested. Man har også “time vision”, som lyser opp fiender og samleobjekter. Til sammen har man seks evner som man kan oppgradere med ferdighetspoeng, som man leter opp med “time vision”-evnen.

Og man bruker ikke bare evnene i kamp. Ettersom tiden holder på å bryte sammen, vil Jack av og til havne i situasjoner hvor tidslinjer krasjer med hverandre. En uforutsigbar tilstand hvor ting kollapser og reparerer seg selv. Frem og tilbake. For å unngå å bli knust når du skal igjennom en container, eller forbi en tung hylle som faller, bruker man evnene sine til å senke farten på omgivelsene, eller spole tiden tilbake for å komme over en ødelagt bro. Dette legger opp til mange interessante ruter Jack må ta for å komme seg unna et katastrofeområde.

Og som et ekstra stort pluss til opplevelsen, har Quantum Break et høyt detaljnivå, både i utseende og i karakterenes kroppsspråk. Fra en panne, blank av svette, til stilige valg i limbo hvor tiden står stille. Spillet har fantastisk grafikk, og bruker motion capture slik at skuespillerne du ser i episodene, er prikk like seg selv i spillet. Noe jeg liker godt! Det så gøy at filmnerder kan kjenne igjen skuespillerne på ansikt, selv in game. Det visuelle blir også bygd opp av solid lyddesign. Spillet hadde ikke vært det samme uten lyden av tiden som kollapser.

Remedy Entertainment slår til med nok et solid spill på de fleste måter. Selv om det er mye lesing i forhold til action, demmer de opp med en interessant historie. Dette er en god tidsreise-thriller, pakket full av referanser til Remedys tidligere spilltitler, i tillegg til små referanser til både Star Wars, X-men og Back to the Future, for å nevne noen. Ved å ta andre valg – og dermed oppleve andre sider av historien – gir spillet seg selv en gjenspillingsverdi, og det er like gøy å spille igjennom andre gangen. Men skal du få noe utfordring, vil jeg anbefale å spille på den høyeste vanskelighetsgraden. Den letteste vanskelighetsgraden er latterlig.

Quantum Break er absolutt et spill verdt å plukke opp, enten om du liker Remedys tidligere spill, er sugen på en interessant og spennende historie, eller bare vil leke deg med Jacks fete evner. Slå deg løs i et klassisk tredjepersons, strømlinjet actionspill, som virker større enn det er.

Og er du ikke full av chronon-partikler, anbefaler jeg deg å skaffe deg tilgang til livbåten! ENDEN ER NÆR!