Er du over middels spillinteressert, har du kanskje hørt navnet Tim Schafer før. Dette er mannen som står bak klassikere som de to første «Monkey Island»-spillene, «Day of the Tentacle» og «Grim Fandango». Etter at han splittet opp med LucasArts, ga han i 2005 ut «Psychonauts» fra sitt eget studio, Double Fine. Nå er han klar med et nytt spill, nemlig «Brütal Legend», en herlig heavy metal-orgie, med både soundtrack som rocker, og humor og gameplay som underholder!

Kamp mot demoner

Spillet handler om Eddie Riggs, en roadie som under en konsert blir skadet og får litt av blodet sitt på beltespennen sin, som i virkeligheten er en amulett for ildmonsteret Ormagöden. Dette fører til at Ormagöden sin sjel blir vekket, og sender Eddie tilbake til en mystisk verden preget av heavy metal og demoner. Menneskeheten er i denne verden holdt som slaver av den onde keiser Doviculus og hans demonhær. Eddie møter imidlertid opprørsbevegelsen, og bestemmer seg for å slutte seg til dem for å ende terrorregimet.

Fantastisk presentasjonsverdi

I et intervju før spillet ble sluppet, sa Tim Schafer at deres mål var å designe alt i spillet som om det skulle vært et albumcover for et heavy metal-band, og dette har de lyktes med. Omgivelsene er utrolig kule. Store monumenter, skiftende vær og fantastiske bakgrunnbilder bidrar alt til å skape en veldig god atmosfære, og dette supplementeres med et solid soundtrack, med artister som Judas Priest, Ozzy Osbourne, Mötorhead, Anthrax og Dimmu Borgir. Spillet lider heller ikke ved å ha et talentfult skuespillerensemble bestående av Jack Black og rockelegender som Ozzy, Rob Halford, Lemmy og Lita Ford.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Åpen verden

Det første brettet på Brütal Legend tjener som en tutorial, og er helt lineær, men etter det får man en stor, åpen verden å bevege seg fritt rundt i. For å navigere rundt i denne verdenen, har man «the Deuce», en bil som kan meie ned fiendene som står i veien for deg og dine mål. Denne bilen kan oppgraderes med nye våpen, bedre panser og mer nitro hos The Guardian of Metal, spilt av ingen ringere enn The Prince of Darkness (Red. adm. Ozzy Osbourne) selv. Disse oppgraderingene kjøper man med poeng, såkalte ”Fire Tributes”, oppsamlet ved å gjøre oppdrag.

Man tilkaller «the Deuce» i sann Zelda-stil, bare at man her har byttet ut fløyten med en elgitar, som man spiller en fet gitarsolo på. Det er i alt tolv av disse soloene – fire får du av å følge kampanjemodusen, resten må du finne selv. Disse soloene har forskjellige effekter, der noen er ment for bruk i kamp, og andre kan reise relikvier rundt om i verden, for å avdekke hemmeligheter.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Man kan selv velge om man vil følge historien hele veien, eller om man vil stoppe opp og utforske verdenen og gjøre noen sideoppdrag på veien. Verdenen er stor, og det finnes mange som behøver din hjelp. Disse oppdragene er dessverre veldig repetetive, og ved mindre du er fast bestemt på å runde spillet 100%, eller trenger Fire Tributes for å kjøpe oppgraderinger, kommer du nok ikke til å gjøre alle sammen. Hvis du derimot skulle ønske å fullføre spillet helt, vil du etterhvert som du gjør sideoppdragene låse opp en del kul concept art.

Et av mine største problemer med spillet er at det noen ganger er vanskelig å vite hva man skal gjøre. Dette er spesielt irriterende hvis du setter deg fast på en boss, og ikke vet hva du skal gjøre for å besire den. Det er ikke alltid umiddelbart klart hva som skal gjøres, og det kan ende opp med at du prøver på alle mulige ting, uten at det hjelper. Det er heldigvis en mulighet for å slå på tips, om man skulle trenge det.

Real Time Strategy Lite

Flere oppdrag i kampanjemodusene spilles som en lettversjon av et strategispill. Dette foregår som en rockekonsert, der dine fans er dine ressurser. Fansen kommer fra en annen dimensjon gjennom fangeysirer, og du må bygge boder over disse for å tiltrekke deg flere fans. Jo flere fans du har, desto flere tropper kan du rekrutere. Du trenger også fans til å oppgradere scenen din, som du trenger for å få tilgang til flere typer tropper, som hver har sin spesialitet. Du svever over slagmarken og beordrer dine tropper til å knuse fiendens tropper, og rive ned bygningene deres. Når du har ødelagt fiendens scene har du vunnet slaget. Ved bruk av gitarsoloer kan du forsterke troppene dine, eller tilkalle alle sammen til det punktet du befinner deg på.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Dette er etter min mening spillets svakeste punkt. Ikke fordi jeg ikke liker strategispill, men fordi jeg synes at hele opplegget ble litt kronglete. Det finnes for eksempel en metode for å få kun noen enkelte tropper til å angripe en bygning eller en gjeng med fiender, men det innebærer at du må sette en markør på det du vil sende troppene dine til, gå helt inntil troppene (som stadig vekk beveger seg) og holde inne en knapp, samtidig som du gir ut beskjeden. Beveger de seg for langt vekk, kan det hende at noen andre tropper velges i stedet. Dette er riktignok ikke nødvendig i de fleste slag, men det fjerner likevel noe av den lille dybden som egentlig finnes i modusen.

Det er mulig dette er en modus du enten elsker eller hater. Tilhører du de førstnevnte, kan du glede deg over at det er dette multiplayer-modusen består av.

God underholdning

Alt i alt er «Brütal Legend» et godt og underholdende spill. Jeg kan i hvert fall ikke legge skjul på at jeg koste meg igjennom spillet. Er du heavy metal-fan er soundtracket og omgivelsene nok til at du vil like spillet, og er du fan av Jack Black vil du sette pris på humoren. Om du kun velger å gjøre kampanjemodusen er ikke spillet spesielt langt, men er du interessert i å cruise rundt og finne hemmeligheter og gjøre sideoppdrag, får spillet straks litt ekstra lengde. Er du fan av strategidelen kan du fordype deg i multiplayerdelen og få enda mer ut av spillet.   

PS: EA Norge har lagt ut en spilleliste til Spotify med så mye av musikken fra spillet som er tilgjengelig igjennom den svenske musikktjenesten. Spillelisten finner du her