Jack Boyd er en du kan stole på. En av de gode. En helt, vil noe si. Nå er det imidlertid slutt. Ordføreren i Freeburg har bestemt at byens politimester må gå av med pensjon. Jack har 180 dager igjen på jobb. På de dagene skal han forsøke å opprettholde sitt gode rykte ved at politistyrkene fungerer som de skal, samtidig ønsker han å opparbeide seg $500.000 til pensjonisttilværelsen. På toppen av det skal han sjonglere mafia, næringsliv og rådhusets ønsker.

Med andre ord kommer du til å ha hendene fulle i This is the Police, et Kickstarter-prosjekt av Weappy. Spillet er hovedsakelig et strategispill, men har også et historieelement hvor valg og konsekvenser står sentralt.

Du tar på deg rollen som Jack Boyd og hver dag er det din jobb å bruke de ressursene du har til disposisjon best mulig. De politibetjentene og etterforskerne du har tilgjengelig fordeles over to skift, som jobber annenhver dag. Gjennom et oversiktskart over byen besvarer du de oppdragene som kommer inn fra alarmsentralen. Stort sett går det ut på å vurdere hvor mange som skal sendes ut på hvert oppdrag. I bakhånd finnes også SWAT, til de mer alvorlige oppdragene.

Oppdragene har en fin variasjon. Drap, masseslagsmål, tyveri, blotting, ran og så videre. Noen oppdrag er i tillegg falske. De gjelder det å filtrere ut, slik at du slipper å sende ut folk på det. Et stort savn er imidlertid å kunne kalle folk tilbake fra mindre viktige oppdrag for å ta seg av mer alvorlige saker. Når du har sendt ut noen på et oppdrag er de låst til det fram til de er tilbake på stasjonen.

Underveis i oppdragene kan du også få spørsmål om hvordan betjentene dine skal håndtere situasjonen. Skal de bruke makt eller prøve å snakke til forbryterne?

Etterforskerne dine bruker du til, vel, etterforskninger. Etter hvert som etterforskningen skrider fram vil du få tilsendt bilder, som du skal sette sammen til det riktige hendelsesforløpet. Dette kan være alt fra drap, voldtekt og smugling til å ta ned organisert kriminalitet eller narkotikakarteller.

I This is the Police handler det også om å håndtere arbeidsstokken på en god måte. Hver ansatt måles i profesjonalitet. Denne profesjonaliteten kan økes ved å gi de grader eller sende dem til etterutdanning. Du har mulighet til å sparke ansatte og erstatte dem med mer kompetente folk. Det går an å sparke folk uten grunn, men det kan fort få konsekvenser.

Historiedelen av spillet fortelles gjennom tegneserieruter og stemmeskuespill. Som regel er disse ikke interaktive, men enkelte ganger stilles du ovenfor visse valg, som tilsynelatende er viktige for den videre handlinga.

Det visuelle uttrykket i spillet er enkelt, men effektivt. Jeg er veldig glad i hvordan ting er illustrert. Den enkle framstillinga finner du igjen i alle spillets faser. Strategidelen er enkelt presentert, men overraskende dyp.

Selve historien er fullstappa med klisjeer fram krimlitteraturen og filmens verden, men den er likevel engasjerende. Mye takket være glimrende stemmeskuespill av Jon St. John i hovedrollen som Jack Boyd. Hans lange indre monologer er kraftig inspirert av film noir og er en nytelse å høre på. Stemmeskuespillet er bunnsolid gjennom hele spillet.

This is the Police er et engasjerende spill. Spesielt i starten, hvor «bare en dag til» blir et velkjent mantra når man sitter og spiller. Etter hvert mister strategidelen av spillet noe av sjarmen og hver dag begynner å føles mer og mer som en jobb. Heldigvis er historiedelen der til å dra deg videre i handlinga. Dagene blir fort monotone når det går for lenge mellom hver bit av historien.

Utviklerne har utvilsomt gått for en mørk humor i spillet, med masse referanser både fra populærkulturen og virkelige hendelser. Du kan for eksempel ansette Frank Drebin som etterforsker. Du får et oppdrag der Kevin har ringt og fortalt at han er hjemme alene. Eller hva med oppdraget hvor en bekymret lærer ringer inn og forteller at det tikker fra sekken til en muslimsk elev på en barneskole.

Jeg sliter litt med tonen i spillet. Det har sjansen til å ta opp og sette lys på viktige temaer, og gjør også det, men litt for ofte på en tøysete måte. Både voldtekt og selvmord blir behandla på en noe lemfeldig måte. Det samme med rasisme og feminisme. Det hele blir en smule overfladisk.

Når det gjelder maktmisbruk og korrupsjon i politiet så er dette sentrale temaer gjennom spillet, men du som spiller blir litt avstumpa når det gjelder å putte penger i egen lomme, eller kaste kolleger under bussen for din egen vinnings skyld. Jeg gikk inn i spillet med et mål om å være ærlig og redelig. Det ble glemt ganske raskt. This is the Police lar deg ikke spille på denne måten. Og kanskje det avstumpa forholdet jeg fikk til død og korrupsjon er noe av poenget. Hvor lett det er å havne på skråplanet. Og når man først har havna der, hvor lett det er å ta et skritt videre.

Jeg fikk fort leveregelen «hver dag der ingen dør, er en bra dag». Ikke fordi jeg var så voldsomt bekymra for betjentene mine eller lokalbefolkninga, men fordi det påvirka meg negativt. Ved for eksempel budsjettkutt eller å miste en betjent jeg stolte på.

Det er mulig at jeg kommer til å spille gjennom This is the Police en gang til i framtida, men det blir ikke med det første. Grunnen til det er at oppdragene du får ikke er tilfeldige. De følger et strengt manus. Det er både positivt og negativt. Utviklerne får fortalt den historien de ønsker og gi deg balanserte utfordringer, men å spille gjennom på nytt blir mindre interessant. Valgene du gjør får konsekvenser, men de føles mest overfladiske. Historien virker å dundre på i samme vei uansett.

This is the Police er et ambisiøst spill. Det er et engasjerende spill. Og mye av det spillet gjør er veldig bra. Er du glad i simulator-spill og strategi er dette definitivt noe du bør prøve. Bare ha i bakhodet at det kan bli repeterende etter hvert og at du ikke har så voldsomt mye innvirkning på den retninga historien beveger seg i.